Reagerer på uttalelse fra kulturministeren: – Vil være å undergrave arbeidsmiljøloven ⋆ Kontekst
– Det er klart at dersom man ønsker å være selvstendig, så skal man få være det, sa Anette Trettebergstuen. Det fikk Creo-advokat til å reagere. Foto:Fredrik Varfjell / NTB
Nyheter

Reagerer på uttalelse fra kulturministeren: – Vil være å undergrave arbeidsmiljøloven

– En liten misforståelse, svarer statsråden.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen uttalte seg i et større intervju med Kontekst sist uke om forslaget til ny arbeidsmiljølov som regjeringen la frem tidligere i høst.

Her uttrykte Trettebergstuen at dersom man ønsker å være selvstendig næringsdrivende, så skal man få være det.

Les også: – Kunstnere og kulturfolk tjener minst, og blir behandlet dårligst

– Det er klart at dersom man ønsker å være selvstendig, så skal man få være det. Det skal bare være tydeligere om rettighetene man har etter en tid, sa Trettebergstuen.

Statsråden understreket sågar at «det skal og vil være ulike tilknytningsformer, og det skal man få velge selv. Men med de valgene en tar skal en også vite hvilke konsekvenser det får.»

– Dette er feil, sier Creos advokatfullmektig Espen Eldøy.

Man kan ikke velge

Eldøy sier til Kontekst:

– Det er fra et arbeidsrettslig perspektiv feil at man kan velge selv om man skal være ansatt eller ikke. Vurderingen av klassifisering beror på om du objektivt reelt sett er å betrakte som arbeidstaker eller oppdragstaker, sier Eldøy.

Han påpeker at dersom noen som reelt sett skal anses som arbeidstaker aktivt velger å utføre arbeid som oppdragstaker, så gjør ikke det feilklassifiseringen lovlig.

– Å da si at man skal få velge klassifisering selv vil være å undergrave arbeidsmiljøloven.

I forslaget til ny arbeidsmiljølov gjøres det en presisering av arbeidstagerbegrepet:

De som jobber skal ha status som arbeidstager med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.

Advokatfullmektig Espen Andreas Eldøy i Creo.
Advokatfullmektig Espen Andreas Eldøy i Creo. Foto:Creo

– Presiseringen handler om at loven oppdateres i tråd med gjeldene rettspraksis. Men det har aldri vært snakk om at noen kan velge om de vil være ansatt eller ikke. Derimot har det blitt tydeligere når det er snakk om et arbeidsforhold, sier Eldøy.

Eldøy understreker også at det ikke er noe i lovforslaget som snakker om rettighetene til – eller endringer av forholdene for – selvstendige næringsdrivende.

Noen skulle vært ansatt

Men lovforslaget tydeliggjør at enkelte, som i dag utfører arbeid som oppdragstagere, feilaktig har denne tilknytningsformen, og dermed skulle ha vært ansatte.

Lovforslaget slår også fast at bevisbyrden for om det er snakk om et oppdrag eller et arbeidsforhold ligger hos arbeidsgiver.

– Om du skal anses som ansatt handler blant annet om du er underlagt arbeidsgivers ledelse og kontroll, hvilke føringer som legges på arbeidet og om arbeidet er personavhengig eller kan overlates til andre.

Trettebergstuen trakk i Kontekst-intervjuet frem saken til musiker Harald Bakkeby Moe – som er i en pågående rettsprosess etter å ha gått til sak for å få fast ansettelse i forbindelse med konserter i Ishavskatedralen – som eksempel.

Uheldig signal

I saken Tromsøysund menighet nå har anket til Høyesterett, var Lagmannsrettens dom at musikeren skulle vært ansatt, og ikke vært leid inn som selvstendig næringsdrivende – nettopp på grunn av arbeidsforholdet.

– Det gir et uheldig signal når kulturministeren ikke er mer nyansert i sine uttalelser, all den tid kunst- og kultursektoren har store problemer med feilklassifisering av arbeidskraften, sier Eldøy.

– Det er riktig at det fortsatt skal være forskjellige tilknytningsformer, men å si at aktørene i arbeidslivet fritt kan velge dette selv er ukorrekt. Dette kan i verste fall skape et feilaktig bilde av rettsstatus.

– En misforståelse

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen skriver i en epost til Kontekst at kritikken beror på en misforståelse.

– Her tror jeg ikke at jeg og Creo er uenige, men at kritikken er basert på en liten misforståelse.

– Det jeg sa var «det skal og vil være ulike tilknytningsformer, og det skal man få velge selv. Men med de valgene en tar skal en også vite hvilke konsekvenser det får». Her snakket jeg generelt og ikke om hvert enkelt arbeidsforhold. Altså at det skal kunne gå an å velge å ha andre tilknytningsformer til arbeidslivet enn en fast ansettelse.

Ministeren skriver videre at «noen vil ønske å jobbe oppdragsbasert og frilans. Andre ikke.»

– Jeg mener selvsagt ikke at aktørene selv skal kunne velge helt fritt hvorvidt arbeid klassifiseres som oppdrag eller ansettelse, uavhengig av varighet, form, lover og regelverk. Hovedpoenget mitt er jo at rettighetene til ansettelse er styrket med presiseringen av arbeidstakerbegrepet, skriver Trettebergstuen.