KitFai: – Musikkens vugge står i øvingsrommet ⋆ Kontekst
KitFai i øvingslokalet
Hjem, kjære hjem: Ofte ser øvingsrom like ut, men sannheten er at alle har sin egen distinkte følelse. Bodil Staxrud og Markus Lindstøl Aase poserer hjemmevant. Foto:Even Finsrud
Intervju

KitFai: – Musikkens vugge står i øvingsrommet

Mange øver bare når det trengs. Oslobandet har som mål å øve hver mandag, uansett.

– Det er litt rotete her, men vi deler rommet med flere andre band, sier vokalist i KitFai, Bodil Staxrud i det vi kommer inn i på øvingsrommet.

Ikke at Konteksts utsendte reagerte på rotet i det hele tatt. Jeg har sett verre.

KitFai øver på syvende året på Øveriet i Waldemar Thranes gate, øverst på Grünerløkka i Oslo. Her føler de seg hjemme. Og en stabel med tre kaffekopper og en tomflaske ved siden av en forsterker, er i min bok ikke rot.

Øver uansett

Bandet øver pliktoppfyllende hver mandag, om det trengs eller ikke. Men pandemien har dessverre forrykket rutinene litt.

– Veien opp fra sofaen er blitt litt tyngre også for oss, sier gitarist Markus Lindstøl Aase.

Han jobber for Øveriet i hel stilling. Øveriet er trolig et av de største øvingslokalene for band i hele Norden.

– Men pandemi til side: Dette rommet har vært vuggen til musikken på plata som vi gir ut i disse dager, sier Staxrud.

– KitFai er et litt spesielt bandnavn, vi innser det. Historien bak navnet har egentlig ingenting med bandet å gjøre Vi er rett og slett oppkalt etter Arne Næss sin kone, Kit-Fai Tsui.

Øveriet har hatt fullt belegg hele veien og det står folk på venteliste. De har tre avdelinger i Oslo, pluss en avdeling i Sandvika.

Mange rom, flere etasjer

Lokalene til Øveriet er nesten som en spillverden. Man kommer inn på et nivå og åpner en dør med en kode. Der inne ser man kun en kort korridor og et par låste rom. Men så dukker det opp stadig nye korridorer og nye nivåer etter hvert som man runder hjørner. Det eneste som mangler er monstre å drepe og muligheten til å velge våpen.

– Selvsagt hadde det vært best med helt eget lokale. Men vi har ikke råd til å ha rommet alene. Så vi er nødt dele det med flere band, sier Lindstøl Aase og drar oss ut av mimring om sene kvelder med Duke Nukem og Tombraider.

KitFai i øvingslokalet
Gullstandard: Ingen øvingslokaler er komplette uten gammel Peavey Standard forsterker. Fra venstre Markus Lindstøl Aase og Bodil Staxrud. Helt til venstre: Peavey Standard. Foto:Even Finsrud

Aase understreker at det bra folk de deler med.

– Dessuten er det bra at kapasiteten til rommet blir utnyttet, understreker han.

– Ja, også kjenner vi dem godt. Det er fint å leie sammen med fleksible folk, for noen ganger, slik som nå, må vi øve mer foran slippfesten til plata, kommenterer Staxrud.

Selve rommet ser ut som et hvilket som helst øvingsrom: Et par trommesett, en rekke gitar- og bassforsterkere, en pult med et par skjermer, en hylle med trommedeler, cymbaler og skarptrommer. Det lukter varm forsterker og støv og lyden i rommet er tørr og dump. Akkurat som det skal være.

– Alle rommene her er formålsbygde. De fleste rom er bygget som et flytende rom i rommet, og alle rom er lydisolerte innvendig. Ingen av veggene er parallelle for å unngå stående frekvenser, sier Lindstøl Aase.

Flytende rom betyr for øvrig at det er et rom inni rommet som ikke er i kontakt med resten av bygget. Dette er bransjestandard for lydrom. Øveriet sørger også for at alle HMS-krav innfridd og det er vel mer enn man kan si om de fleste ad-hoc øvingslokaler rundt om. Ventilasjon og rømningsveier er på plass.

Øving og lytting: Evig utfordring

KitFai øver med klikk fordi de bruker tracks live. Derfor har de forsøkt å øve med plugger i ørene.

– Selv om rommet klinger tørt og godt, så er det høyt og tydelig her inne. Vi prøvde en stund at alle brukte In-ear, men nå er det bare trommisen fordi han trenger å høre klikket, sier Staxrud.

«Det er et bra rom med lite jalling i veggene.»

Jeg møtte bare to av bandet, så jeg fikk aldri sjansen til å høre dem øve, men Staxrud, som er vokalist, kan fortelle at selv disse tilpassede rommene byr på utfordringer for sangere.

– Det er et bra rom med lite jalling i veggene. Men vi spiller høyt og det er uansett en utfordring. Men jeg er vant til det og er veldig bevisst på hvor jeg står i rommet slik at jeg hører meg selv. Jeg har prøvd in-ear, men man blir så fjern fra hele situasjonen, i sin egen verden, utdyper Staxrud.

Lokalet har flere frynsegoder som bandet er glade i.

– Her er det heis og lasterampe, man kan leie lager og det er et fint felleskjøkken. Vi lagrer for eksempel all merch her. I tillegg er det nært nesten alle spillesteder i byen.

Selve bygget er et forretningsbygg fra 1968 og underetasjene har vært øvingslokaler lenge før Øveriet. Blant annet har Gluecifer øvd her.

Låt-rulett og Teams-øving

Vårens utgivelse er bandets andre album og heter Ways of Letting Go. Den er spilt inn studioet til produsent Roar Nilsen. Bandets øvrige medlemmer er Rein Blomquist, bass, Andreas Stapnes Engeseth, gitar og Arne Steinar Myrvang, trommer.

– Alle låtene er laget her inne, sier Lindstøl Aase.

KitFai bandbilde
Band in red: KitFai fra venstre: Markus Lindstøl Aase, Arne Steinar Myrvang, Bodil Staxrud, Andreas Stapnes Engeseth og Rein Blomquist. Foto:John-Halvdan Halvorsen

– Men det er ikke bare øvingsrutinene som pandemien har forskjøvet: Selv om materialet for det meste er skrevet før nedstengningen, så har utviklingen av arrangementene foregått til dels på Teams, forsetter Staxrud.

– Noen av låtene ble til i det vi kan kalle en demo «låtrulett». Vi sendte låtene til hverandre og ingen viste på forhånd hva de andre hadde gjort. Resultatet var at musikken ble helt annerledes enn du så for deg.

Men når alt er normalt, er KitFai et demokratisk band som bruker en del tid på øvingslokalet for å bearbeide og utvikle låtene.

– Utvikling av arrangement tar tid, presiserer Staxrud.

– Det å ha et lokale hvor man er kjent og kan finne roen, er veldig viktig.