Dette sier partiene i Oslo om ungdomskultur, finansiering og kulturhus ⋆ Kontekst
Oslo fra Ekeberg om natten
Foto: Torstein Bøe / NTB
Nyheter

Dette sier partiene i Oslo om ungdomskultur, finansiering og kulturhus

Skal man unngå politisk styring? Hva er et fritidskort? Er bibliotekene det beste kulturtiltaket for ungdom?

Kontekst har spurt politikere fra de største partiene i Trondheim, Bergen og Oslo om lokale kampsaker, men også landsomfattende kulturspørsmål.

Se samleside om valg 2023 her.

Dette svarte partiene i Oslo, med unntak av Fremskrittspartiet, om ungdomskultur, kulturhus og finansiering:

Kommer ditt parti til å prioritere den kommunale kulturskolen i neste periode, og hvis ja; på hvilken måte da?

KrF: Ja. Vi vil videreutvikle Oslos musikk- og kulturskole, øke antall elevplasser og forsterke samarbeidet med byens lokale musikkgrupper.

SP: Ja, gjennom budsjettene og å sikre at alle barn får mulighet til å gå på kulturskolen.

Rødt: Ja. Oslo kulturskole må̊ fortsatt utvides og styrkes. Bydeler med lav kulturskoledekning må̊ prioriteres.

AP: Ja, vi har programfestet at vi vil opprette 5000 nye plasser i kulturskolen.

V: Venstre vil ha en kulturskolereform i Oslo, der hovedgrepet er å samordne det kommunale kulturskoletilbudet med alle de private kulturskoletilbyderne rundt omkring i byen. Vi ønsker å samordne dette gjennom et felles inntakssystem, slik man gjør med barnehager i dag.

H: Vi ønsker at kulturskolen skal være et reelt tilbud til alle som ønsker det. Ved å gi støttet til fritidsaktiviteter til barn fra lavinntektsfamilier, vil flere kunne delta på kulturskolen.

MDG: Ja. Vi fortsetter å satse på kulturskolen, og vil utvide tilbudet til flere bydeler. Samtidig er egenandelen for høy for mange av byens familier. Vi vil tilgjengeliggjøre kulturskolen for flere ved å innføre prisdifferensiering, og vurdere andre løsninger som fjerner terskel for deltagelse, samtidig som vi vil gi bedre økonomiske rammevilkår til frivillige aktører som drifter gratis kulturtilbud.


Bør kultur primært være finansiert av det offentlige?

KrF: Nei. I dag bruker folk totalt langt mer penger på kultur enn det de samlede offentlige tilskuddene utgjør. Det er ingen grunn til å bruke offentlige midler til å subsidiere kommersielle kulturuttrykk og kulturformer som klarer seg godt på egen hånd. Offentlige tilskudd er nødvendige for å sikre bredde, mangfold og kvalitet der markedet ikke gjør det. Og for å sikre at også folk med dårlig råd har tilgang til kulturopplevelser innenfor ulike uttrykk og sjangre.

SP: En stor andel bør være finansiert av det offentlige. Dersom private aktører vil bidra er det selvsagt greit, men uten at det skal påvirke det kunstneriske innholdet.

Rødt: JA. Rødt vil at minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Rødt vil reversere de siste åras markedsretting av norsk kulturpolitikk.

AP: Både ja og nei. Vi har ingen utstrakt tradisjon for filantropi her i Norge, og det mener vi er bra. Kultur er ikke en fast størrelse eller form, så hvem som og hvordan noe finansieres, avhenger av hva man snakker om.

V: Venstre vil unngå en politisk styring av kulturlivet, og det er derfor viktig at kulturaktørene står på flere ben økonomisk. Kommunen må stille opp med økonomiske muskler – også for at det skal være enklere for aktører å få midler fra private givere!

H: Oslo Høyre legger vekt på kulturens egenverdi og mener Oslo kommune må erkjenne ansvar og ha omsorg for kulturlivet. Det er imidlertid viktig å opprettholde kulturinstitusjonenes frihet, og legge vilkårene til rette også for privat finansiering.

MDG: Skapende og utøvende kunstnere og kulturarbeidere skal få tillit, frihet og ansvar. Politikere skal holde en armlengdes avstand til kunstfaglige vurderinger, men sikre trygge rammer med finansierings-, utdannings- og arbeidsmuligheter i både byene og distriktene. Kommunens støtte og tilrettelegging skal garantere mangfold, nytenkning og langsiktighet i Oslos kulturliv, eksempelvis gjennom fortsatt styrkning av «driftstilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner». Vi vil ha brede tilskuddsordninger som favner bredt og er tilgjengelige for et mangfold av aktører.

SV: Ja, for oss er det viktig at alle – uavhengig av bakgrunn, økonomi og funksjonsnivå skal kunne både delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Vi mener at en aktiv og offentlig politikk er nødvendig for å nå disse målene.

Bør kommuner ruste opp kulturbygg i stedet for å støtte kulturaktiviteter?

KrF: Begge deler er nødvendig. Prioriteringen må gjøres fortløpende. Ved nybygging og opprusting av eksisterende bygg er det viktig at lokalene ikke blir så dyre at lokale aktiviteter og lite kommersielle tiltak/kunstuttrykk ikke har råd til å bruke lokalene.

SP: Vi ser ikke at det er en motsetning.

Rødt: Begge deler?

AP: Dette er to forskjellige deler av kommunens budsjett, det ene er investering og det andre er drift. Vi gjør heldigvis begge deler i Oslo.

V: Det blir kunstig for oss i Venstre å stille rusting av kulturbygg opp mot støtte til kulturaktiviteter på denne måten. Vi ønsker å videreføre arbeidet med opprusting av kulturbygg på tvers av byen, samtidig som vi sikrer forutsigbare og tilgjengelige støtteordninger for kulturlivet.

H: Kommunen bør både ruste opp kulturbygg og støtte kulturaktiviteter.

MDG: Ja takk, begge deler.

SV: Alle kommuner bør gjøre begge deler, basert på egne behov og egne forutsetninger. I Oslo ønsker vi i SV begge deler, og har både vist i forrige periode at vi er i stand til å prioritere begge deler. Vi har til neste periode programfestet tydelige satsinger både for egnede lokaler til både det profesjonelle og frivillige kulturlivet, og en styrking av økonomien for kunstnere og kulturarbeidere og økte midler til kulturfrivilligheten.

Hva er det viktigste kulturtiltak for ungdom 13-18?

KrF: Sikre at Oslo har minst én rusfri konsertscene i sentrum som er åpen for ungdom under atten år. Også satsingen på musikkskolene, fritidskortet og øke tilskuddene til kultursektoren og prioritere tiltak for barn og unge, er viktige.

SP: Kulturskolen og bibliotek er viktige kommunale kulturtiltak, og det er viktig med kommunal støtte til kulturaktiviteter som korps, orkestre, kor, dans etc. Tilbudene må være tilgjengelig i bydelene og nærmiljøet der folk bor.

AP: Det tror vi ungdommer vil svare svært ulikt på. Deichmann Bjørvika er helt klart en stor suksess. Derfor vil vi særlig trekke frem arbeidet vårt med å styrke biblioteker over hele byen.

V: Vi vil etablere et fritidskort på 5000 kroner for alle barn og unge mellom 10 og 18 år. Det vil være et utrolig viktig tiltak for å sørge for at flere som vokser opp i byen vår får muligheten til å delta på kulturelle fritidsaktiviteter og spennende arrangementer.

H: Vi har en fritidsgaranti til barn fra lavinntektsfamilier. Vi skal se på muligheten for at dette også kan gjelde kulturskolen. Tiltak som Tigerstadsteatret og Tigerbussen er vi også opptatt av å videreføre. Kulturskoletilbudet må utvides slik at flere barn i levekårsutsatte områder også får mulighet til å delta.

MDG: Det viktigste kulturtiltaket for ungdom er å sørge for at alle kan delta uavhengig av familiens økonomi. Derfor må vi styrke frivilligheten, og sørge for at korps, kor og orkestre har nok støtte og tilgang på øvingslokaler, og vi må senke terskelen for å være elev på kulturskolene, og sørge for at det er kulturtilbud også på byens fritidsklubber.

SV: Vi har prioritert å styrke bibliotekene, kulturskolene og fritidsklubbene i alle bydeler, og sammen med tydelige prioriteringer av kor, korps og orkestre i våre budsjetter vil våre tiltak treffe bredt i målgruppen 13 til 18 år.

Disse har svart:

SV: Ane Fidjestøl
KrF: Mathias Slettholm
SP: Morten Edvardsen
AP: Helge Stoltenberg
Rødt: Ane Katrine Øverseth Olsen
V: Kristin Schultz
H: Kjerstin Owren
MDG: Tom Kristian Berger

Saken har blitt oppdatert med svar fra SV.