– Effektene av feilene som utgjøres er dramatisk store
Regjeringens utsynsmelding legger opp til mindre finansiering av kunstfag. Men tallgrunnlaget er helt feil, ifølge notat fra Norges Musikkhøgskole.
Rian viser til notatet «Utdanningskapasitet i høyere kunstutdanning» forfattet av spesialrådgiver Kjetil Solvik ved Norges Musikkhøgskole (NMH), hvor det går frem at tallgrunnlaget som regjeringen har basert utsynsmeldingen på, er feil.
– Dette er – etter mitt syn – så alvorlig at utdannings- og forskningskomiteen må påpeke dette. Dette må også føre til at kunstutdanningene ikke blir rammet av den svært store nedprioriteringen Kunnskapsdepartementet legger opp til i meldingen, sier Rian.
Ikke holdbare tall
Notatet til NMHs Solvik trekker frem en rekke feilkilder i grunnlaget for utsynsmeldingen.
Tallene som myndighetene har brukt, er basert på Database for høyere utdanning (DBH), men Solvik påpeker at mange utdanninger i denne databasen ikke er plassert inn i «riktig» kategori hele perioden.
Blant annet ble studenter ved utøvende musikkstudenter fra midten av 1990-tallet plassert under «udefinert studieprogram» i tillegg til at mange utdanningsinstitusjoner ikke er tatt med i det hele tatt.
«Det er ikke tall for private institusjoner i DBH før 2001. Likevel sammenligner begge departementer tall for tiden før 2001, uten private institusjoner, med tall fra 2022, med private institusjoner», skriver Solvik videre.
I tillegg er det ifølge notatet en rekke utdanninger som ikke er kunstnerutdanninger, men som likevel kommer med i de nevnte kategoriene. «Omfanget av dette er betydelig større i 2022 enn i de første årene av perioden».
«Min vurdering er at det først fra ca. 2007 er mulig finne rimelig holdbare tall for de statlige institusjonene, og for de private institusjonene kanskje enda senere», skriver Solvik.
«Kreative mennesker som ikke har jobb»
– Man kan kanskje si at Kjetil har gjort jobben som departementene burde ha gjort, sier NMHs rektor Astrid Kvalbein om notatet.
Hun peker på at utsynsmeldingen bygger en feilaktig fremstilling om kunstnerutdanninger i «vill vekst», samtidig som det nå har vært en velstandsperiode hvor det ifølge regjeringen, har blitt utdannet mange kunstnere som er «mistilpass» i arbeidslivet – som heller ikke stemmer.
– Denne fortellingen ser så ut til å bli brukt for å underbygge det å gi oss dårligere finansiering, som er det konkrete utfallet av denne meldingen. Og det er det vi prøver å unngå, blant annet med denne nye utregningen.
Kvalbein sier at med regjeringens utregningsmetode kan én student regnes flere ganger, én gang for bachelor- og en gang for mastereksamen, noe Solviks notat korrigerer.
– Det virker som at dette har ligget mellom departementene, hvor det ikke har blitt gjort en grundig nok kontroll før det ble presentert.
– Satt på spissen så virker det ifølge utsynsmeldingen som at vi har overprodusert kreative mennesker som går rundt og ikke får seg jobb, sier Kvalbein.
Nå håper hun at utdannings- og forskningskomiteen tar dette til følge og at kunstfagene legges i finansieringskategori tre.
– Det er en politisk anerkjennelse av at noen utdanninger koster litt mer, fordi det er det som kreves for disse spesialiserte utdanningene, med kompetanse som er viktig for hele samfunnet.
– De færreste kverulerer på at man må ha en spesialutdanning for å bli leger eller tannleger, at man godtar at noen mer ufaglærte «slurver rundt» i munnen din. Den samme presisjonen kreves også for våre fag om vi skal bli så gode at studentene virkelig gjør nytte for seg ute i yrkeslivet, sier Kvalbein.
