«Drevet ind i døden, hvis Han ikke fandt en plads i et andet orkester, hvor han slap at spille tingeltangelmusik» ⋆ Kontekst
Notis

«Drevet ind i døden, hvis Han ikke fandt en plads i et andet orkester, hvor han slap at spille tingeltangelmusik»

Nyheter fra Norsk Musikerblad, mai 1924

Jazzmusik som selvmordsgrund.

I New-York blev den ungarske violinist David Greenfield fundet død i sin bolig, han hadde forgiftet sig med gas i fortvilelse over aften efter aften at spille jazzmusik i en kabaret for at ernære sig og hustru. Allerede i lengere tid hadde han ytret overfor sin hustru, at det vilde ende med at han blev drevet ind i døden, hvis Han ikke fandt en plads i et andet orkester, hvor han slap at spille tingeltangelmusik.
Han kom først hjem fra kabareten kl. 1 om natten, og pleiet da, trods naboernes stadige klager derover, regelmæssig at spille klassisk musik før han gik tilsengs. Han paastod at maatte gjøre dette, da han ikke fik sove, saalænge jazzrammelen sat i ørene paa ham. Selvmordsnatten spilte han næsten 2 timer, brøt da buen i stykker over knæet, idet han sa: «Den sidste musik, du har spilt, var god musik.» Om morgenen fandt hustruen hans lik.

Parkmusiken i Kristiania.

Kristiania Musikerforening har truffet overenskomst med Kristiania Kommune om parkmusiken for kommende sommer.

Mozarts grav.

Efter hvad wieneraviserne forteller, skal den gamle St. Marx-kirkegaard, hvor Mozarts jordiske rester hviler, nedlegges om kort tid. To dage efter mesterens død, d. 7. dec. 1791, blev Mozart baaret ut til Sankt Marx og sænket i en fællesgrav, da den efterladte «formue» ikke strak til en egen grav. Enken, fru Konstanze, overvar ikke jordfestelsen, og da hun 17 aar senere for første gang vilde opsøke graven, var den gamle graver død, saa stedet som gjemte Mozarts levninger ikke mere kunde paavises.
Det er, skriver «Neue Wiener Tagblatt», som om ingenting skal erindre om denne kunstners jordiske tilværelse, selv dødsmasken gik istykker mellem Konstanzes hænder. Naar nu ogsaa kirkegaarden skal nedlægges og bebygges, forlanger Wiens Mozartelskere at der idetmindste anbringes et erindringstegn paa dette sted til et varigt minde.