Redaktør-duo tar over Jazznytt ⋆ Kontekst
Nyheter

Redaktør-duo tar over Jazznytt

I nyttårsutgaven av Jazznytt-bloggen Now’s the time (NTT) meldte skribentene Audun Vinger og Filip Roshauw at duoen nå også tar over som redaktører for bladet.

– Vi har jobbet sammen i Jazznytt i en årrekke, og fra høsten 2018 har vi også laget den ukentlige fredagsmusikkavisa Now’s The Time, som snart runder 200 utgaver. Vi har i det hele tatt tenkt og snakket mye sammen om jazz og musikkjournalistikk de siste årene. Så da Rob Young kunngjorde at han ville gi seg etter at åremålet gikk ut, fant vi ut at vi gjerne kunne prøve å videreføre det tohodete redaktøreksperimentet fra NTT inn i selve bladet, skriver Filip Roshauw i en epost til Kontekst.

– Hvor ønsker dere å ta Jazznytt videre?

– Helt konkret: Arbeidet med den ukentlige nettutgaven NTT vil bli tettere integrert i papirutgaven og omvendt. Ellers blir det noe utskifting av faste spalter og småjusteringer. Men oppgaven i bunn er uendret: å lage et sabla bra magasin om jazz, med et særlig ansvar for den scenen her hjemme, men også et blikk utover landegrensene.

(saken fortsetter under bildet)

Audun Vinger og Filip Roshauw er nye redaktører i Jazznytt. Foto:Peder Ebbesen / Oslo Jazzfestival

Roshauw håper også NTT kan forbli laboratoriet det er nå, hvor duoen både titter med mikroskop og vidvinkellinse på jazzen og dens omgivelser.

– I selve bladet har vi en svært dyktig gjeng med skribenter og fotografer som vi gleder oss til å jobbe tett med, og som vil være med på å dra bladet i retninger vi ikke har tenkt på. Sist, men ikke minst, har vi lyst til å høre fra feltet og fra leserne våre.

Stort potensiale fra nisjen

– Hvilke muligheter og utfordringer ser dere for musikkjournalistikken generelt og jazzjournalistikken spesielt?

– Det er en haug med utfordringer i musikkjournalistikken. De handler åpenbart om trange kår og endringer i medie (og musikk-)økonomien, men også om fragmenteringen av det man tidligere ville gjenkjent som en samlet kulturoffentlighet. Det skrives fremdeles mye bra, og potensialet for å gå nye veier i kritikken, essays, intervjuer og reportasjer er stort.

– Det er også fremdeles fryktelig mange som bryr seg om musikk. Men følelsen av gjennomslag, opplevelsen av at det finnes et felles samtalegrunnlag for de som er litt ekstra interesserte, er vanskelig å få tak på. Det tror jeg mange grubler over – hvordan går man fra å konstatere at “veldig mye bra skjer”, til å danne et større oversiktsbilde?

Jazznytt er å regne som et nisjemagasin. Roshauw peker på at det ikke nødvendigvis er til hinder for å skape større endringer i feltet.

– Poenget er at jazz ikke bare er en nisje, det er også en nisse på lasset i overraskende mange andre sammenhenger. Ikke voldsomt stort kommersielt, men i stadig kontakt med veldig mye annet som skjer.

– Jazzmusikere vandrer tørrskodd mellom ulike uttrykk – du kan sitte hjemme på lørdagskvelden og se jazzutdanna musikere kompe Norges mest kjente artister i Hver gang vi møtes – eller så kan du ta turen ut og for eksempel se den samme trommeslageren spille skronkete jazzrock på en mellomstor klubb. Sånn sett fremstår den som en garantist for at «bredde» betyr to ting i norsk musikk: både det brede, folkelige og en bredde av ulike tilbud.

Men er det jazz

Roshaw viser også til at jazzuttrykk ofte er å høre på såkalt ikke-jazzfestivaler, mens utpregete jazzfestivaler i sin tur tråkker frimodig i andres bedd og utløser atter nye “men er det jazz”-diskusjoner.

– Flere nye utesteder har musikken som en naturlig del av profilen sin, det føles pussig nok som ung kultur – samtidig som man i Norge fremdeles kan se og høre flere av gigantene fra den første modernistiske norske jazzbølgen på 60-tallet, som Karin Krog, Arild Andersen, Espen Rud og Calle Neumann. Det er et usedvanlig rikt utgangspunkt, både for å fortelle jazzens egne historier, men også for å si noe om hvordan resten henger sammen.

– Om vi klarer å gjøre den første delen av jobben skikkelig og en gang i blant strekke oss ut i den siste, gjør vi noe som kommer flere enn Horace Silver-fansen til gode. Ikke at det er noe galt i Horace Silver forøvrig, avslutter Roshauw.

Om redaktørene

Vinger og Roshauw er for øvrig også sammen ansvarlige for satsingen Jazznytt 18.

Audun Vinger er ellers blant annet musikkommentator i Dagens Næringsliv, medstifter av den ferske kulturnettavisa Tidens And og har tidligere vært redaktør for mellom annet Vinduet og Natt og Dag.

Filip Roshauw er, i tillegg til skribent også musiker i bandene The Switch og Thea & the Wild, samt pressemedarbeider i festivalen Oslo World.

NTT fikk Tonos formidlerpris i 2020.