Tinnitus: Hørselstapets onde tvilling
– Legen sa at ørene mine var en katastrofe.
– Hvis du klarer å lære deg å sjalte ut fantomlyden: har du da tinnitus?
– Man kan ikke si det slik, men det kan sammenlignes med følgende fenomen: Hvis du lukker det ene øyet, så ser du nesa di. Hvis du ser med begge øynene, så forsvinner den. Hjernen sjalter den ut, slik at den kan konsentrere seg om å motta og tolke meningsbærende informasjon fra omverden.
Dette sier Steinar Birkeland, fagsjef hørsel ved Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), og presiserer at det er et mentalt og kognitivt, eller følelsesmessig og tankemessig, aspekt ved både tinnitus og lydømfintlighet – hyperakusis.
• Les også: Dette er hyperakusis
Altså:
Fokusering døgnet rundt på det opplevde ulyd-problemet, gjør det bare verre.
– Men det er vel lettere sagt enn gjort å ignorere en suselyd, eller ikke være redd for smertefull lydopplevelse som ved lydømfintlighet?
– Det er det absolutt! Disse problemene må tas på største alvor. Man kan si at øresus og lydømfintlighet er hørselstapets onde tvilling, sier Birkeland.
– Hva bør du gjøre hvis du opplever å pådra deg slike plager?
– Ta kontakt med fastlegen og få vurdert grunnlaget for en henvisning slik at du videre kan få en henvisning til rett behandling.
– Fastlegen har en viktig oppgave med å avdramatisere og berolige gjennom å kontrollere for alvorlig sykdom og gi informasjon om hva en selv kan gjøre og forsikre pasienten om at det er hjelp å få.
Mange har tinnitus, få er svært plaget
Ifølge Hunt4-undersøkelsen, Helseundersøkelsen i Trøndelag fra 2019, har hver femte nordmann øresus – som er en del av tinnitus-begrepet. Heldigvis har bare en mindre prosentdel av disse alvorlig tinnitus.
– Tre prosent av befolkningen i Sverige og Norge, trolig i hele verden, har såpass plagsom tinnitus at det gir dem store problemer, sier Gerhard Andersson, professor i klinisk psykologi ved Linköpings universitet.
Han har gitt ut en rekke bøker om tinnitus og hyperakusis.
– Blant musikere er det svært vanlig med tinnitus. Det er som en arbeidsskade å regne.
Andersson sier videre at de fleste kan venne seg til å leve med tilstanden.
– Noen blir veldig irriterte over lyden, andre tenker ikke så mye på den. Faktisk er det slik at 7/8 av 10 tinnitusrammede ikke tenker så mye på den, fordi hjernen venner seg til det.
– For musikere er det slik at når man spiller, så hører man ikke lyden, men den dukker opp når man skal hvile og sove.
For en del skaper tinnitus imidlertid angst som kan forverre problemet.
– Hvis man er redd for skade, kan det forverre lidelsen. Man kan ikke trene seg til å glemme lyden. Men man kan trene seg på å slappe av og ikke være redd den. Tinnitus er jo ikke farlig i den forstand, forsetter Andersson.
Øret er et katastrofeområde
– Jeg var på legebesøk en gang på nittitallet, forteller trommeslager Knut Lanseng.
– Legen hadde undersøkt øra mine og fortalte meg at det var katastrofe. En konsertarrangør sa: «Dette må du ikke vise til de andre musikerne».
Lanseng er i dag pensjonist, men han tilhører generasjonen musikere som spilte bokstavelig talt (nesten) hele tiden til dans på samfunnshus i flere tiår.
– Det er full TV-susing i øra mine. Jeg har hatt det siden 90-tallet. Jeg hører veldig dårlig og har hatt fem sett med høreapparater. De blir jeg stresset av for da hører så mye lyd. Orker ikke det. Legen sa til meg at jeg var blant de verste tilfellene han hadde sett.
Lange økter, mye desibel
Lanseng har spilt på heltid siden 1971 og fortsatt å spille i over tredve år etter det.
– Vi spilte mye og hardt. Ikke rart øra fikk juling.
Det var lange kvelder og mye lyd.
– Vi spilte fem, seks sett nesten hver kveld. På 70-tallet hadde vi ikke PA, bare sanganlegg, så jeg banket i hjel trommene for å bli hørt.
Men allerede på 80-tallet begynte Lanseng og merke det harde kjøret på ørene. Enkelte som lider av tinnitus får en depressiv reaksjon. Men Lanseng hadde en annen opplevelse av det.
– Da jeg hadde fått beskjeden fra legen at alt var ødelagt i øra, så sa han til meg: «Det finnes foreninger hvor du kan treffe andre mennesker, danse og le». Han trodde jeg var trist, men jeg var jo ikke det. Etter hvert fikk jeg slike «høre dårlig» magasin i posten. Det har jeg ledd mye av.
Nerveimpulser
Årsakene til tinnitus kan for eksempel være skade i høreorganer, stress eller muskelspenninger. I prinsippet er det slik at hjernen får masse nerveimpulser hele tiden som bare høres av den som er plaget.
– Men når en eller annen skade som nevnt ovenfor dukker opp, så manifesterer denne lyden seg i hjernen. Den finnes jo ikke i virkeligheten. Lyden kan for eksempel være piping eller susing sier professor Andersson.
– Henger tinnitus sammen med hørselstap?
– Bare på den måten at høye lyder kan skade hørselsnerver og samtidig trigge tinnitus. Folk med stort hørselstap kan oppleve sterkere tinnitus, fordi de ikke hører så godt alt det andre som ville ‘skjult’ tinnitus.
Mange med tilstanden savner stillheten.
– Det er ikke enkelt, men man må prøve å tenke på at stillhet er noe vi opplever svært sjelden. Vi er ikke skapt for total stillhet. Selv midt i skogen er det alltid lyd: Susing i løv, kvister som knekker, fugler som låter eller bølgeskvulp fra innsjøer. Det kan være viktig å minne seg på det innimellom.
Fikk tinnitus på konsert
– Jeg var tilhører på konsert i 1995, og etter den har jeg hatt susing i ørene, sier Frank Cock, gitarist i Tromsø-bandet Bats of Congress.
– På den tiden var det ikke hjelp å få og jeg var bare 17 år. Jeg har gjennom årene lest en del om temaet, men det meste som står i dagspressen om nye kurer er clickbait som går ut på å få nytt høreapparat. Nå for tida gir jeg mest f … i hele greia.
Cock har tatt hørselstester og har ikke nedsatt hørsel, kun susing.
Det hender jeg tenker når det blir stille: ‘Shit, det er såpass med lyd’
– Før kunne jeg ikke høre musikk før jeg la meg, men måtte sovne til tv som sto lavt på. Men i dag bare går jeg og legger meg. Det hender jeg tenker når det blir stille: ‘Shit, det er såpass med lyd’, men jeg stresser ikke med det. Jeg har aldri gjort det egentlig.
Cock begynte å bruke ørebeskyttelse umiddelbart etter at han fikk tinnitus og har brukt det siden.
– Det bruker jeg når jeg spiller, både øving og konsert. Det er kun susing i ørene og det tror jeg er bedre enn å ha en tone som ligger der. Det virker verre å ignorere.
(fortsetter under)
Legene må være nennsomme
For en del pasienters vedkommende er det naturlig å henvise til spesialisert utredning ved hørselssentral. Den er flerfaglig bemannet og er stilt inn på å håndtere sammensatte problemstillinger.
– Vi har ofte hørt at mange fastleger ikke har så god kunnskap om dette problemet?
– Generelt skal en fastlege være mottager for alle helseplager og de bruker en håndbok som ganske utførlig beskriver ulike typer hørselsutfordringer, forteller HLFs Birkeland.
– Men man kan sikkert bli utsatt for leger som ikke er så aktive på området som de burde. I så fall må man få uttalelse fra en annen lege.
Birkeland snakker også om et annet aspekt ved dette, nemlig fastlegens henvisningskompetanse, altså hvor godt de beskriver pasientens symptomer.
– Den må være så treffsikker som mulig.
Det generelle kunnskapsnivået innen hørselsområdet har ifølge Birkeland blitt bedre over tid.
– 90-tallet var rene steinalderen når det gjaldt kunnskap om disse problemene. Men vi får innimellom kontakt med brukere som sier at kunnskapen blant legene nok kunne vært noe bedre.
Kur og terapi
Alle som får tinnitus ønsker seg en kur, men det kan være en utfordring å finne noe som fungerer for den enkelte.
Heidi Sabatier-Olne, fagansvarlig og audiograf ved den private hørselskjeden Hør, sier at de har ulike behandlingsmetoder:
– Tinnitus Retraining Therapy (TRT) bygger på at den naturlige habitueringsprosessen skal stimuleres.
Her blir pasienten blant annet utsatt for forskjellige typer lyd etter en gitt plan. Dette settes sammen med samtaleterapi og øvelser som skal løse opp de vonde assosiasjonene ved tinnitus.
Kognitiv adferdsterapi for tinnitus/øresus er en annen metode. Dette går ut på å gi pasienten individuelt tilpasset veiledning og opplæring i avspenningsteknikker, fokuseringstrening og lyttetrening.
Denne terapiformen er veldokumentert og tilbys av en rekke aktører innen psykologi og hørsel, både som individuell- eller gruppebehandling.
– Metoden er spesielt effektiv for de som er svært bekymret for egen tinnitus eller opplever mye stress rundt tinnituslyden, sier Sabatier-Olne.
Aktiv tinnitus-kansellerende tester
Selv om tinnitus i utgangspunktet er en subjektiv opplevelse, så kan det faktisk sies noe objektivt ved å gjøre en såkalt tinnitus-matching.
– Hva er det?
– Vi kan for eksempel måle at en pasient har redusert hørsel ved 6000 hz. Hvis denne pasienten også har tinnitus, så kan vi spille av lyder i forskjellige frekvenser, få pasienten til å si hvilken lyd som matcher tinnitus-lyden og på den måten finne ut hvilken frekvens den har.
– Det er ikke uvanlig at denne tilsvarer den frekvensen som pasienten har redusert hørsel på eller mangler. Da kan vi faktisk objektivt si noe om tinnitus. Vi har en match, sier Sabatier-Olne.
En ny metode?
Sabatier-Olne trekker også frem en nyere, mer eksperimentell behandlingsmetode: Lenire Bimodal Nevromodulasjon.
– Pasienten har en elektrode plassert på tungen som gir elektriske impulser, synkronisert med lyd via hodetelefoner.
– Det låter veldig merkelig. Hvordan fungerer det?
– I tungen er det en nerve som har tilgang til et senter i hjernen som styrer hørsel og følelser. Ved å gi pasientene komplekse lydsignaler som er synkronisert med impulser, så stimuleres pasienten mer effektivt enn ved kun lydstimulering.
Det er imidlertid viktig å være klar over at dette ikke er en del av det offentlige helsetjenestetilbudet på det hørselsfaglige området og omfattes ikke av folketrygden.
Om denne typen behandling står følgende på Den Norske Legeforenings nettsider: «Det forskes på forskjellige typer av selektiv hjernestimulering, men foreløpig uten de helt overbevisende resultatene.»
