– Svarer så til de grader på kompetanse-utfordingene i bransjen

– Tons of Rock har en scene som heter Storm Stage, en scene for blant annet nye artister. Vi tenkte det var naturlig å bruke den til å gi nye teknikere arbeidserfaring, sier Hans Peter Jenssen, fagansvarlig for sceneteknisk produksjon ved Fagskolen i Oslo.

– På den måten kan de få ansvar og opplæring i en reell situasjon.

Studentene har da ansvar for blant annet PA, lys, sceneteknisk produksjon.

– Det eneste som står ferdig er selve scenen. Rigg av trosser, lysanlegg og PA er det våre studenter som gjør.

I tillegg må de forholde seg til teknisk budsjett, de må designe og rigge scenen, følge stage-plot fra de forskjellige gruppene.

– Studentene kjører også lys og lyd på denne scenen under hele festivalen.

– De får altså en tom scene og skal rigge den til en gitt festivaldags behov?

– Ja. Det inkluderer prosjektering, papirarbeid, sørge for god HMS. HMS er spesielt viktig for Tons of Rock. De må rigge opp og ikke minst må de avvikle scenen når alt er over, forteller Jenssen.

Initiativ fra festivalen

– Det var festivalen som kom med et initiativ overfor Creative Technology om å ha et slikt tilbud til våre studenter her ved Fagskolen, forteller Jenssen.

Creative Technology (CT) leverer teknisk rigg til festivalen, og flere av lærerne ved utdannelsen jobber også deltid ved scenetekniske firmaer. Det er vanlig praksis ved fagskoler at de som underviser også er aktive i faget.

– I fjor testet vi ut dette, og det var så vellykket at vi har valgt å ha dette som en del av undervisningen.

• Les også: De er fortsatt studenter. Nå styrer de scene på en av Norges største festivaler

– Festivalen er blant annet eid av Live Nation. Påvirker det utdanningen på noen måte?

– Nei. Både skolen og CT forholder seg kun til festivalen og har ingen som helst kontakt med eierne.

For ordens skyld: Det foreligger ingen økonomisk relasjon mellom CT og Fagskolen Oslo.

– For noen år siden var det en diskusjon om praksisplasser i teatrene. Det ble hevdet at studenter tok jobber fra folk i et allerede trangt arbeidsmarked. Gjelder dette også her?

– Tja, det kan man kanskje argumentere for. Men jeg vil hevde at det ikke fungerer slik. Vi har omtrent like mange veiledere på plass som det ville vært teknikere på jobb.

Et annet argument for praksisplass er at studiet krever fire hundre timer praksis.

– Hvor skal de få den fra hvis de ikke kan jobbe på reelle arbeidsplasser? Det er helt vanlig at studenter ved fagskoler har tilbud om praksisplasser.

Forventer nye erfaringer

Hvordan opplever studentene effekten av en praksisplass?

Kontekst snakket med to som er klare for Tons of Rock om hva de forventer av praksisuka.

– Jeg regner med det blir både mye læring og ikke minst gode erfaringer, sier Noa Goldfryd Sprukt, den ene prosjektlederen som spesialiserer seg på lys.

– Det blir spennende å kunne gjøre ting selv. Vi får nemlig mye ansvar samtidig som vi får god veiledning. Uten denne skolen, vil det ta lengre tid å opparbeide tilsvarende erfaring.

Skolen utdeler ikke karakterer, men jobbene blir godkjent eller ikke godkjent. Samtidig er praksis et av arbeidskravene i studiet.

– Vi har én oppgave hvert semester som fungere som et arbeidskrav, sier Goldfryd Sprukt.

– Disse kravene er høyst relevante for hva vi kommer til å jobbe med senere og må bli godkjent.

– Vårt største utbytte er at vi faktisk får gjennomføre prosjektet og at andre fagfolk ser hva vi har gjort, sier Robin Ferguson Sørlien. Han er også prosjektleder med lys som spesialitet.

– Så får vi håpe at skolen ser at vi har utført jobben tilfredsstillende. Dette vil bli en fantastisk læremulighet for oss.

– Vet dere konkret hva slags oppgaver dere vil få under festivalen?

– Vi er begge prosjektledere og skal kommandere folk rundt, sier Goldfryd Sprukt og ler.

– Ingen av oss har gjort dette før. Jobben er stor, med masse ansvar.

– Forhåpentlig har vi definert alle oppgaver på forhånd, så vi slipper å mase med folk, sier Ferguson Sørlien.

– Kan dere si litt om hvordan studiet fungerer?

– Alle elevene lærer sceneteknisk produksjon og får innblikk i de store linjene. Men man velger selv spesialisering og hva man vil ha praksis i. Men alle får noe kompetanse i alt, sier Ferguson Sørlien.

Meget viktig utdannelse

Creo og Virke var initiativtakere for opprettelsen av utdanningstilbudet. Hva er Creos forhold til Sceneteknisk utdannelse i dag?

– Utdannelsen er meget viktig for blant annet å gjøre bransjen mer profesjonell, sier nestleder i Creo, Cathrine Nyheim.

– Det er ikke til å skjule at den tradisjonelt sett har vært preget av lite formell kompetanse.

Fagskolen bidrar til å få satt dette i system, mener hun.

– Det er også bra for studentene å ha formell utdannelse å slå i bordet med.

Nyheim sier videre at det er tryggere for arbeidsgivere og arrangører å vite at folkene på jobb har korrekt kompetanse.

– Jeg tror også det vil bidra til å beholde kompetanse i bransjen.

Selv om Creo ikke er direkte involvert i utdanningen, så ønsker de å informere studentene om viktigheten av å være fagorganisert.

– Creo er altså ikke involvert i driften på noen måte?

– Nei. Men utdanningen svarer så til de grader på kompetanseutfordringene i bransjen.

– Hva er dine tanker rundt problematikken knyttet til at praksisplasser opptar virkelige arbeidsplasser?

– Jeg ser ingen grunn til å sette dette opp mot hverandre i denne situasjonen. Det er ikke mangel på jobber i denne bransjen, det er mangel på fagarbeidere, sier Nyheim.

– Hva med eiersituasjonen til Tons of Rock? Dette er jo på en måte gratisarbeid som kommer et stort konsern til gode?

– Creo er skeptiske til at store internasjonale konsern dominerer festivalmarkedet, men i denne sammenhengen veier studentenes læringsutbytte og behovet for bygging av kompetanse i bransjen tyngst.

Creo støtter fullt og helt Fagskolen Oslo sitt søkelys på læring gjennom praktisk arbeid i de scenetekniske yrkene.

– Dette prosjektet gir store positive effekter for både for studentene, lærebedriften og bransjen, sier Nyheim.

• For ordens skyld: Creo er utgiver av Kontekst.