Slik er kulturbudsjettet 2024
«Det største noen gang» byr på blant annet flere kunstnerstipend, samt satsing på scenekunst og lokal kultur. Men flere kulturaktører er skuffet.
Kultur- og likestillingsdepartementet la i dag frem kultur- og likestillingsbudsjettet for 2024 – «det største noen gang», heter det i en pressemelding.
Budsjettet kan lastes ned her.
I pressemeldingen fremgår det at budsjettet er på 24.5 milliarder kroner, som er 1.2 milliarder mer enn i fjor. Det er imidlertid en svakere økning enn hva fjorårets «stramme» budsjett var fra 2022. Veksten var da på 1.4 milliarder kroner, ifølge fjorårets pressemelding. Men ifølge Kud er det ulike måter å regne på:
– Økningen på 1,4 milliarder fra 2022 til 2023 inkluderte bevilgningene til strømstøtteordningen for frivilligheten på 770 millioner kroner. Den reelle økningen utenom strømstøtten fra 2022 til 2023 var ca. 600 mill. kroner, skriver kommunikasjonssjef Marius Bakke til Kontekst.
– Tilsvarende øker budsjettet med 1,2 milliarder fra 2023 til 2024. Holder vi anslagene for strømstøtten utenfor, øker budsjettet med 1,8 milliarder eller tilsvarende 7,7 prosent, skriver Bakke.
Scenekunst, regional kultur og språk
I årets statsbudsjett kan vi videre lese at regeringen vil:
• Satse på, som kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery hintet om til Kontekst tidligere denne uken, på lokal og regional kultur. Departementet foreslår økte driftstilskudd til flere museum, kulturbygg og kulturinstitusjoner over hele landet. I tillegg foreslår regjeringen å fordele 50 millioner kroner i engangstilskudd til lokale kulturtiltak og prosjekt.
• Styrke kunstnerøkonomien, og foreslår å øke tilskuddet til Statens kunstnerstipend med 20 millioner kroner for blant annet å opprette 44 nye stipendhjemler, samt 15 millioner kroner øremerket til vederlag og honorar til kunstnere.
• Styrke satsing på film og dataspill med 40 millioner kroner, samt øke rammen til insentivordningen med 30 millioner kroner.
• Etablere en tilskuddsordning for scenekunstgrupper som har virket over lang tid, med 26 millioner kroner til ordningen.
• Foreslå å styrke satsinga på språk, leselyst og litteraturformidling med 11 millioner kroner.
Fjerner satsing på ungdomskultur
Kontekst legger merke til at bevillinger til barne- og ungdomstiltak er strøket fra statsbudsjettet og foreslås flyttes til spillemidler til kulturformål, det vil si fra overskuddet til Norsk Tipping.
Da tidligere kultur- likestillingsminister Anette Trettebergstuen foreslo lignende oveføringer i fjor, ble hun anklaget for løftebrudd.
Blant annet mister UKM Norge 13.5 millioner kroner over budsjettet. I tillegg blir blant andre Ungdomssymfonikerne, Norsk Ungdomssymfoniorkester og Norges Ungdomskor foreslått flyttet over på spillemidlene.
UKMs styreleder Vilde Kamfjord skriver i en e-post til Kontekst:
– I utgangspunktet er vi ikke bekymret; nivået opprettholdes og videreføres, som i første omgang er det viktigste. Vi noterer oss for øvrig at stadig flere tiltak for barn og unge overføres til spillemidlene – en pott som det jo (i sin natur) er knyttet en større usikkerhet til.
Også Norsk Musikkråd reagerer på at flere tiltak flyttes til spillemidlene. I en uttalelse skriver organisasjonen:
«I strategi for kulturfrivillighet ble det slått fast at det skulle igangsettes en opprydning av hvilke formål som kunne motta spillemidler, i form av at det skulle utarbeides en forskrift for å sikre at tildelingene tilfaller det sivile samfunn, frivilligheten og andre ikke-kommersielle formål.
Mens vi venter på at arbeidet med forskriftsfesting skal komme i gang, flytter regjeringen enda mer inn på tippenøkkelen, ved at de tar 22,6 millioner fra barne- og ungdomstiltak over på spillemidlene.»
Kontekst spurte kultur- og likestillingsministeren om overføringen av midler til overskuddet fra Norsk Tipping etter statsrådens pressekonferanse i forbindelse med budsjettet.
– Det er ikke riktig at spillemidlene er uforutsigbare. Spilleoverskuddet går bare oppover. Det kan derimot oppleves uforutsigbart at de kommer senere på året.
– Alle vil ha en linje på statsbudsjettet, men det går jo ikke. Det som er viktig er at kulturfrivilligheten får støtte, og det gjør de fremdeles. Det er ingenting som har endret seg, sier Jaffery.
Skuffet over Griegakademiet-nedprioritering
Det har kommet reaksjoner på statsbudsjettet også fra andre deler av den kreative næringen:
Rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Margareth Hagen sier i en pressemelding at hun er skuffet over forslaget til statsbudsjett for 2024.
Det er ikke foreslått finansiering til bygging av nytt Griegakademi i årets statsbudsjett. Griegakademiet huser UiBs studieprogram innen utøvende musikk og komposisjon, musikkvitenskap, musikkterapi og PPU.
– Det er en stor skuffelse for UiB og dramatisk for Griegakademiet at det ikke kommer penger til byggestart i dette budsjettet. Dagen etter at hele Norge feiret Nobelprisen til Jon Fosse, er det trist å se at regjeringen ikke anerkjenner kulturlivet på Vestlandet på samme måte. Vi håper nå at SV kan overtale regjeringen til å ta til fornuft, sier Hagen i pressemeldingen.
Jazzforum: Skuffende lesning
Og fra «jazznæringen» kommer følgende uttalelse:
– Den uttalte satsingen på det frie musikkfeltet, finner vi ikke igjen i dette budsjettforslaget, sier daglig leder i Norsk jazzforum, Gry Bråtømyr i en pressemelding.
– Økte kunstnerstipend, full momskompensasjon for frivilligheten og en generell indeksregulering er positivt, men utover dette er det lite til det frie musikkfeltet. Det som skulle bli starten på «det frie feltes tiår», lar vente på seg.
I pressemeldingen skriver Norsk jazzforum at forslaget til statsbudsjett 2024 i så måte er skuffende lesning .
– Hva med musikktiltakene under Norsk kulturfond, og regjeringens lovnader om regionale kulturfond? Ikke nevnt med ett ord, sier Bråtømyr.
Kulturdirektoratet: Positivt for kunstnerøkonomi
– I dette budsjettforslaget styrker kulturministeren kunstnerøkonomien, og er tydelig på at også kultursektoren skal støtte opp under klimamålene. Det er også positivt at regjeringen fortsetter arbeidet med å øke mangfoldet i norsk kulturliv, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturdirektoratet i en pressemelding.
Danielsen sier også:
– Regjeringen følger opp kunstnermeldingen når de nå styrker Statens kunstnerstipend med 20 millioner kroner og øker budsjettrammen for Norsk kulturfond til over 1 milliard kroner, sier Kristin Danielsen. – Særlig er det viktig at en såpass stor andel av de offentlige kulturmidlene forvaltes på armlengdes avstand fra myndighetene.
Kulturdirektoratet: Også positive til kunstnerstipend
– Jeg er glad for at regjeringen styrker Statens kunstnerstipend med 44 nye stipender og foreslår en økning på totalt 20 millioner kroner. Dersom vi skal styrke den frie og uavhengige kunsten er det avgjørende å bedre kunstnernes levekår, sier utvalgsleder Trude Gomnæs Ugelstad i Statens kunstnerstipend i en (annen) pressemelding.
Gomnæs Ugelstad er ifølge pressemeldingen «glad for at regjeringen nå følger opp ambisjonene for kunstnerstipendene som ble skissert i stortingsmeldingen «Kunstnarkår». I tillegg til de 44 nye stipendhjemlene setter regjeringen av 2 millioner til kunnskapsinnhenting og 1 million til arbeidet i stipendkomiteene».
Kulturrådet: Ikke så positive, men litt
– Regjeringen innfrir ikke ambisjonene for det frie feltet, sier Kulturrådets leder Sigmund Løvåsen i en (tredje) pressemelding.
– For Kulturrådets del viser statsbudsjettet positive signaler for scenekunst og litteratur. Men regjeringen er fortsatt et godt stykke unna målene i Hurdalsplattformen om å satse på det frie feltet, sier Løvåsen videre.
Kulturrådet trekker imidlertid frem en særskilt tilskuddsordning for etablerte scenekunstkompanier (som skal forvaltes av Kulturrådet).
Budsjettrammen er på 26 millioner kroner, hvorav 6,3 millioner tas fra eksisterende scenekunstkompanier på statsbudsjettet.
– Vi har stor aktivitet i scenekunstfeltet over hele landet, og det er behov for økt statlig støtte. Det er derfor gledelig at regjeringen går inn for en ny tilskuddsordning som er med på å gi forutsigbarhet til etablerte scenekunstgrupper. Kulturrådet vil utarbeide forslag til innretning og retningslinjer for ordningen i høst, med mål om utlysing så raskt som mulig. Men skal det monne må ordningen få en større budsjettramme, sier Løvåsen.
Trykkfeil i budsjettet
Apropos kunstnerstipend; for den detaljorienterte kan Kontekst melde at det har kommet med en feil i statsbudsjettet.
Økningen gir grunnlag for å opprette 44 nye stipendhjemler i 2024. I tillegg foreslås stipendsatsene økt fra ca. 229 000 kroner i saldert budsjett 2023 til ca. 318 000 kroner i 2024, står det i kapittel 1.2.
Beløpet fra 2023 er imidlertid «en trykkfeil» ifølge departementet. Riktig tall skal være 299 289 kroner, som også står på side 53 i budsjettet.
Artikkelen har blitt oppdatert med uttalelser fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
