Nye forslag til Tonos årsmøte

Musikkforleggerne, ved styreleder Mia Hallesby, har sendt inn to saker til behandling på Tonos årsmøte 10. juni. Forslagene gjelder både hvordan Tonos styre er sammensatt og på hvilken måte Tonos kulturelle midler blir fordelt.

– Når det gjelder styresammensetningen, mener vi at styret trenger et tilskudd av ekstern kompetanse, sier Hallesby.

Styret i Tono består i dag av representanter fra gruppeforeningene Norsk forening for komponister og tekstforfattere (Nopa), Norsk Komponistforening (NKF) og Musikkforleggerne, samt uavhengige medlemmer og ansattrepresentanter. Dette er i hovedsak opphavere og kunstnere.

– Jeg opplever at vi mangler nøkkelkompetanse innen områder som økonomi, digitalisering, IT, internasjonal konkurranse og generell forretningsdrift, sier Hallesby.

Hallesby understreker videre at Tono er en milliardbedrift som opererer i et raskt, skiftende internasjonalt marked og at styrets samlede kompetanse må gjenspeile det.

– Fortsatt skal rettighetshaverne ha flertall i styret, men det blir stadig mer viktig med en spisset, merkantil kompetanse.

– Er dette en mistillit til Tonos styre?

– På ingen måte. Men vi musikkforleggere jobber ofte mye internasjonalt, og vi ser at dette er måten det løses på i andre land. Ta svenske Stim og danske Koda. De har henholdsvis ekstern styreleder eller styreleder fra musikkforleggerorganisasjonene.

Vil ha åpne søknadsordninger

Musikkforleggerne foreslår også endringer i måten Tonos kulturelle midler blir fordelt. Inntil ti prosent av medlemmenes vederlag trekkes nemlig automatisk for å stimulere forskjellige kulturelle formål. Hun sier at dagens ordning oppleves som lite transparent og skiller seg fra hvordan resten av Norden håndterer slike tiltak.

– I våre naboland fordeles midlene gjennom åpne søknadsordninger, men hos Tono blir de utdelt etter en forhåndsbestemt nøkkel. To tredjedeler går til gruppeforeningene, det vil si Nopa, NKF og Musikkforleggerne. Resten går til ulike stipendordninger i Tonos regi, forteller Hallesby.

Hallesby påpeker videre at over 90 prosent av Tonos medlemmer ikke er tilknyttet gruppeforeningene og derfor har begrenset tilgang til disse midlene. Ifølge henne har danske Koda gjort en analyse som viser at fordelingen i Danmark ikke treffer bredt nok.

– Det er nærliggende å tro at det samme gjelder her. Vi ser at det ofte er de samme aktørene som får, og at midlene i liten grad når ut geografisk eller sjangermessig.

Musikkforleggerne ønsker en ny modell der alle, også gruppeforeningene og Tono selv, må søke. Søknadene bør vurderes av en uavhengig tildelingsnemnd med et tydelig mandat og en åpen praksis.

– I dag er dette en lukket prosess. Vi ønsker å åpne den opp og offentliggjøre en årlig oversikt over tildelinger og resultater.

Allerede åpenhet

De andre gruppeforeningene i styret, Nopa og NKF, har innvendinger mot begge forslagene.

– Jeg er nok ikke helt med på premisset at forvaltningen av kulturelle midler ikke er åpen, transparent eller inkluderende, skriver styreleder i Nopa, Ole Henrik Antonsen, i en e-post.

Antonsen understreker at han her svarer som Nopas styreleder, ettersom han også er styreleder i Tono.

– Fordeling av kulturelle midler er vedtektsfestet av Tonos årsmøte, skriver Antonsen videre.

– Det leveres en årlig åpenhetsrapport som alle kan lese, der det redegjøres for bruken av kulturelle midler.

I tillegg er det ifølge Antonsen flere kontrollmekanismer, søknader og rapporter underveis, blant annet i form av en kontrollkomité som hvert år avlegger rapport til Tonos årsmøte.

Norsk Komponistforening ved styreleder Knut Olaf Sunde svarer langs de samme linjene:

– Vi opplever ikke at ordningen er lite transparent. Hvordan midlene brukes er tydelig gjennom Tonos vedtekter, Tonos åpenhetsrapport og årsmeldingene til de respektive medlemsforeningene, skriver han i en e-post, og legger til:

– De fleste søknadsordningene, i alle fall hos NKF, er åpne for ikke-medlemmer og tildelingslistene er åpne.

Uferdig forslag

Både Sunde og Antonsen mener det kan være fordeler ved en grundigere gjennomgang av dagens ordning, og ved å se til Stim i Sverige.

– Stim kan ha funnet gode løsninger, skriver Sunde, men han hevder at Stim raskt måtte endre noen av de reglene Musikkforleggerne foreslår fordi de ikke fungerte.

– Slik det er nå, er Musikkforleggernes forslag for uklart, skriver Sunde, og fortsetter:

– Ordningen bør heller gjennomgås grundig og komme tilbake på et senere årsmøte.

Antonsen på sin side «avviser på ingen måte at forslaget Musikkforleggerne reiser kan være en vei å gå for Tono», men han tror forslaget er «litt prematurt».

Eksterne styremedlemmer

Når det gjelder forslag om åpning for eksterne styremedlemmer i Tonos vedtekter, har de to foreningene også forbehold.

– Jeg liker i grunnen godt forslaget om å åpne for eksterne styremedlemmer i Tono, skriver Antonsen.

Han viser til at tilsvarende foreninger i Sverige, Nederland og Irland har det og at hans kolleger der har omtalt det som «utelukkende positivt».

– Det er dog et forhold som bekymrer meg med en slik utvidelse, og det er at opphavere vil miste flertallet i Tonos styre, skriver han.

Som representant for opphavere mener Antonsen at «vi må tenke oss svært nøye om før vi innfører en slik ordning.»

Dette er Komponistforeningens styreleder enig i:

– Vi er opptatt av at opphaverne fortsatt har flertall for å sikre TONO som progressiv forvaltningsorganisasjon med effektiv drift, mest mulig vederlag til opphaverne, og som gjør det mulig å skape musikk på mange forskjellige måter også i fremtiden. Det vil ikke lenger være slikt flertall med Musikkforleggernes forslag.