Ny forskning viser at kommuner prioriterer idrettsbygg over kulturbygg. ⋆ Kontekst
Mange kultursjefer sier i rapporten at det er politisk velvilje for at kultur er viktig, men at økonomien i kommunen og manglende forståelse gjør at pengene ikke alltid sitter like løst.  Foto: Bernie Almanzar / Unsplashed
Nyheter

Ny forskning viser at kommuner prioriterer idrettsbygg over kulturbygg.

Telemarksforskning har undersøkt bruken av, og behovet for, kulturlokaler i 17 norske kommuner.

Telemarksforsking har i rapporten Er det rom for kultur i norske kommuner? undersøkt bruken av, og behovet for, kulturlokaler i 17 utvalgte norske kommuner.

I en pressemelding skriver Kulturrom, som er en av oppdragsiverne for forskningen at funnene blant annet tegner et bilde av stram kommuneøkonomi kombinert med lav forståelse blant lokalpolitikerne for kulturens behov for egnede kulturlokaler.

Viktige funn i rapporten:  

  • Noen kultursjefer opplever at det er krevende å få forståelse blant politikerne for at kultur også koster penger, sammenlignet med, for eksempel, idretten.   
  • Mange kultursjefer sier at det er politisk velvilje for at kultur er viktig, men at økonomien i kommunen og manglende forståelse gjør at pengene ikke alltid sitter like løst. 
  • Skolene er for de fleste kommune svært viktige kulturlokaler, men de tilrettelegges ikke nødvendigvis for bruken, og flere melder om at tilgjengeligheten er for lav. 
  • De fleste kommunene er i stor grad avhengig av tilgang på nasjonale midler for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderinger og investeringer i kulturlokaler, men de mangler kapasitet til å prioritere arbeidet med søknadsskriving. 

Lettere å få gjennomslag for idrettsanlegg lokalt 

Rapporten viser ifølge meldingen at det i flere tilfeller er lav forståelse blant lokalpolitikerne for at kulturen på samme måte som idretten trenger egnede og tilpassede lokaler/arenaer. 

De intervjuede kultursjefene sier at det ofte er lettere å få forståelsefor bygging og utbedring av idrettsanlegg enn kulturlokaler. 

Noen av kultursjefene uttrykker at de jobber mye med å ha kontakt med politikerne for å få aksept og forståelse for arbeidet med kultur. For eksempel gjelder dette at man også trenger penger til mindre kulturarenaer (også etter man har bevilget mye penger til et stort kulturhus), og at kultur er mer enn det man ser når man går på en konsert eller et skuespill. 

Nasjonale midler til kulturbygg avgjørende 

Daglig leder i Kulturrom, Kjetil Wevling kommenterer undersøkelsen i meldingen:

– Undersøkelsen viser at behovet for nasjonale midler er stort og ofte avgjørende for at prosjekter skal settes i gang. Dette viser hvor viktig nasjonale ordninger som Kulturrom er for å sikre tilpassede kulturarenaer lokalt.

– Kultursjefene peker også på at når man har fått offentlig tilskudd, blir prosessen med å utløse midler fra kommunekassen lettereavslutter daglig leder i Kulturrom meldingen.

Om forskningsrapporten:

Rapporten presenterer resultatene av en kvalitativ undersøkelse av bruken av, og behovet for, kulturlokaler i utvalgte norske kommuner. Rapporten baserer seg i hovedsak på intervjumateriale av kultursjefer (eller tilsvarende) i 17 kommuner. Intervjuene tok for seg blant annet egnetheten, tilgjengeligheten og antallet kulturlokaler i hver kommune.

Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet ‘Kartlegging av kompetanse, ressurser og organisering i kommunal kultursektor’ (2019), der Telemarksforskning har undersøkt noe av den samme tematikken kvantitativt.

I rapporten referer de til resultatet av den kvantitative undersøkelsen fra mai 2022,‘Kommunal kultursektor 2022: Organisering, prioritering og planlegging’. Undersøkelsene ble gjennomført på oppdrag fra, og i samarbeid med, Kulturrom, Norsk kulturforum (NOKU), og Fagforbundet. 

Rapporten kan lastes ned her: Er det rom for kultur i norske kommuner? | Telemarksforsking