– Mange glemmer at Creo-satsene ikke er satser, men anbefalte minstehonorar

En ny runde stimuleringsmidler er på vei ut til konsertarrangørene, og med dem påminnelsen om å bruke Creos minstesatser i honorering.

Den reelle bruken viste, ifølge Kulturrådets egne undersøkelser av turnéstøtten i 2020, at 68 prosent av søkerne kom «tett opp mot satsene». Mange oppnår med andre ord ikke minstesatsene, for andre blir de for lave.

Rolf-Erik Nystrøm kjenner den norske live-scenen godt, ikke minst fra kunstmusikken. Som andre musikere merker han at arrangører ofte henviser til Creo-satsene når honorar for konserter skal avtales. Nystrøm ser imidlertid ikke udelt positivt på fenomenet. Det er nettopp bruk av benevnelser som Creos satser, som både denne journalist og mange andre lett henfaller til, som er Nystrøms poeng.

– Veldig mange, også erfarne offentlige arrangører, glemmer behendig at det dreier seg om anbefalte minstesatser, sier han, og påpeker at minstesatsene ikke egner seg som betaling for prosjekter som har lang prøveperiode fram til konsert.

– Det går ikke opp. Det innebærer at man får betalt for selve konserten, men ikke forberedelsene, sier han.

Satsene er ikke rause

Derfor advarer han mot at en arrangørs opplysning om at «vi bruker Creos satser» automatisk innebærer en forestilling om at betalingen er så raus og at ytterligere forhandlinger ikke er nødvendig.

Dette i motsetning til det vi kan kalle mer seriøse arrangører som for eksempel Riksscenen, som har anledning til å betale for preproduksjon hvis det dreier seg om et nytt verk.

Også Creo opererer med minstesatser for prøver.

Ifølge forbundets nettside er minstehonorar for øving (preproduksjon / ferdigstilling av prosjekt) på kroner 485 per time.

Nystrøm minner om at også disse honorarene for prøver er anbefalte, men at det å få prøvehonorar fra en arrangør eller oppdragsgiver ofte krever en hard forhandlingsrunde. I mange tilfeller ender dette med at prøver for musikk ikke dekkes, bortsett fra hos etablerte institusjoner som orkestre og regionteatre.

– Konsertarrangører og festivaler betaler for konserten basta, er den erfarne musikerens erfaring, sier Nystrøm

Hans oppfordring til kollegaer og arrangører er at musikerhonorarene bør forhandles slik at det tas høyde for prøver. Hvis dette ikke gjøres blir honoraret fort «latterlig lavt», slik Nystrøm selv formulerer det.

I realiteten skal det mere til enn noen anbefalte minstesatser til for å innføre rimelig og rettferdig honorering i konsert-Norge.

Selv om Creos satser har blitt målepinner som både utøvere og arrangører ofte refererer til, så er det ikke vanskelig å finne erfaringer som Rolf-Erik Nystrøms.

Når artisten blir arrangør

Dessuten er det jo ofte slik at det sitter et firma på begge sider av bordet når prisen diskuteres. På den ene siden arrangøren og på den andre artisten eller bandet, eller representanter for disse. Og per i dag setter konkurransereglene en effektiv stopper for kollektivt avtalte honorarer mellom selskaper, om de er enk-er eller as-er.

I tillegg har det blitt standard praksis i deler av bransjen at artister, eller deres management/bookingbyrå går inn i rollen som arrangør, enten helt eller sammen med spillestedets firma, og dermed deler både risiko og eventuelt overskudd.

Standard?

Likevel mener Creo-leder Hans Ole Rian at satsene er blitt bransjestandard i band- og ensembelverdenen, «og er det som er vanlig på klubbkvelder, mindre konserter, eventer med mere».

– De som tidligere har blitt betalt høyere har selvfølgelig fortsatt med det. Satsene har blitt det de var forutsagt å være; minstesatser som profesjonelle utøvere og bestillere eller oppdragsgivere ikke beveger seg under, hevder Rian.

Mye tyder imidlertid på at det er en sannhet med modifikasjoner at ingen profesjonelle fra tid til annen jobber for honorarer under minstesatsene. Til gjengjeld hender det selvsagt også at honoraret er høyere.

Støttegiverne viktige

Rian mener også satsene har blitt bransjestandard når for eksempel Fond for utøvende kunstnere (FFUK) og Kulturrådet behandler søknader fra feltet.

– Dette er noe vi er spesielt glade for, da søkere nå må budsjettere med realistiske musiker- og utøverhonorarer i sine budsjetter på turneer, festivaler og innspillinger.

Spaserstokken går under

Samtidig er han oppmerksom på at dette ikke gjelder alle. Selv ikke i det offentlige.

– Et stort problem er hva offentlige oppdragsgivere tilbyr utøverne, for eksempel i Den kulturelle spaserstokken. Der får vi dessverre tilbakemeldinger om at satsene fremdeles ligger under våre anbefalte satser. Det er trist og unødvendig. Er det noen som både burde og skulle følt seg særdeles forpliktet til å følge disse satsene er det kommuner og fylkeskommuner.

Fullt så enkelt som at Kulturrådet krever at de anbefalte minstesatsene følges, er det imidlertid heller ikke.

Kulturrådet opererer nemlig ikke med noe krav om å honorere etter de anbefalte minstesatsene. Til gjengjeld ber rådet om en forklaring dersom honorarene går under anbefalingen.

Det samme gjelder for korona-stimulerlingsordningen. Det betyr, forklarer Erica Berthelsen i Kulturrådets kommunikasjonsavdeling, at det ikke er noe uttalt krav, men at rådet undersøker at utøverne får betalt og hvor mye.

68 prosent topp opp mot satser

Et eksempel er Kulturrådets gjennomgang av søkere til turnestøtteordningen i 2020, der konklusjonen var at «68% av søkerne benyttet seg i søknadens budsjett av konserthonorarer tett opp mot Creos anbefalte minstesats på 4 545 kroner». (Dette var før siste justering av minstesatsene, red.anm)

I retningslinjene for samme turnestøtteordning formulerer Kulturrådet oppfordringen om å bruke satsene slik: «Kulturrådet forutsetter at virksomheter honorerer kunstnere og fagpersoner i tråd med gjeldende avtaler, vederlagsordninger og anbefalte satser, der dette er relevant. Dette skal fremkomme av rapport og regnskap.»

For dagsverk

Rians kommentar til Rolf-Erik Nystrøms erfaringer er at den anbefalte minstesatsen ikke er ment å skulle dekke alle eventualiteter.

– Det er først og fremst en hjelp i den enkelte forhandling mellom partene. Creos anbefalte minstesats for konserter skal i utgangspunktet utgjøre betaling for et dagsverk. Om oppdraget medfører mere arbeid enn dette, skal selvfølgelig det gjenspeiles i honoraret. Det skal selvfølgelig betales for innstudering og prøver også, sier Rian.

Advarer mot honorar etter publikumstall

Modellen der bandet blir arrangør, som ofte vil ligne på det gamle formatet kalt «å spille for døra» har Rian liten sans for.

– Det er etter vårt syn noe som belaster musikerne og artistene i alt for stor grad. Og hvorfor skal hovedattraksjonen på en konsertkveld stå for den største økonomiske risikoen? Har ennå ikke hørt eksemper på at barpersonale blir tilbud tilsvarende avtaler?

Forholder seg til minstesatsene

Leder for Vestnorsk jazzsenter, Nina Torske, sier at Creo-satsene «legges til grunn for senterets egne produksjoner».

– Det gjelder både i søknadsprosesser og når vi engasjerer kunstnere, sier hun.

Formuleringen hun bruker, «vi forholder oss til minstesatsen» reflekterer at det ikke alltid er så enkelt at minstesats oppnås, og at det også hender at honoraret blir høyere.

– Vi blir alltid enige, sier Torske om konkrete honorarsamtaler.

Hun bekrefter dermed det mange musikere opplever som et ubestridelig faktum: Selv om mange har argumentert i mange år om at de anbefalte Creo-satsene på ingen måte er høye i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet, er det på ingen måte slik at de anbefalte satsene representerer et minimum som alltid oppnås.

I realiteten er det en hverdagslig ting å akseptere mindre. Og det er før vi har brakt inn i ligningen at mange konserter arrangeres i samarbeid mellom musikere og spillested. En variant som brukes hyppig, og stadig oftere, i pop og rock.

Torske legger til at Vestnorsk jazzsenter også prøver å påvirke andre arrangører i regionen til å sikte mot Creo-satsene.

Studiosatsene glipper

Men hun peker også på satsene som noe problematisk. Det dreier seg om satsen for studioarbeid, som Torske innrømmer at det ikke alltid er at de greier å betale. Derfor lurer hun også på om denne satsen virkelig er ment å skulle gjelde for det frie feltet, eller om Creo har hatt innspillinger for andre, store institusjoner i tankene.

Creo-leder Hans Ole Rian svarer at det ikke er tenkt spesielt på noen sjangre da disse ble utarbeidet, og understreker at satsene er «anbefalinger, ikke tariffer».

Gramart: fint med satser, bruken varierer

– Det er bra at disse satse finnes sier kommunikasjonsrådgiver i Gramart, Lasse Fosshaug.

Han tror imidlertid at den konkrete bruken avhenger av hvilken del av bransjen man snakker om.

– De brukes nok mer av orkestrene enn i det frie feltet, tror han.

Ikke vanlig tema

Det er, ifølge Fosshaug, «varierende» om satsene brukes i forbindelse med popkonserter og -produksjon.

– Det er få medlemmer som snakker om dette i møter med oss, sier han, og sikter til de mange Gramart-medlemmene som tar kontakt for å få råd om kontrakter.

Fosshaug understreker at han ikke har tall som viser hvordan og hvor mye statsene brukes, men han antar likevel at for eksempel betaling for studioinnspilling ofte er lavere enn satsene.

Dermed bekrefter han også signalene fra Vestnorsk jazzsenter når det gjelder studio-satsen. Fosshaug er også enig med Rolf-Erik Nystrøm i hans hovedpoeng.

– Av og til oppfattes de som satser og ikke minstesatser og det kan spre seg en oppfatning om at musikere skal være fornøyde når honoraret tilsvarer Creo-satsene, avslutter Gramarts kommunikasjonsrådgiver.