Kreative fellesskap forsvinner fra sentrum ⋆ Kontekst
Oslo-byråd Omar Samy Gamal (til venstre), produsenter Johnny Skalleberg og Kenneth Ishak. Fremtidige studentboliger dytter Skallebergs studio ut av bykjernen. Kildefoto: Presse, Harald Opheim, Julia Naglestad, A-lab arkitekter.
Nyheter

Kreative fellesskap forsvinner fra Oslo sentrum

Lydstudioer presses ut når kommunen prioriterer boliger og leiekostnadene skrus opp. – Jeg er bekymret for trenden, sier byråd.

– Hele økosystemet i musikkbransjen var representert i Brenneriveien 11, sier produsent og lydtekniker Johnny Skalleberg.

Han drev studioet Amper Tone i bygget rundt hjørnet fra Blå i Oslo.

Bygget var tidligere eid av lydfirmaet Bright (tidligere Avab CAC), og ble i 2017 solgt til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) som nå skal bygge studentboliger på tomten.

Når bygget rives er det et kreativt fellesskap som forsvinner, sier Skalleberg.

– Hvis du for eksempel skulle planlegge en turné, så fant du øvingslokaler, firmaer som drev med lys og lyd, booking og videoproduksjon i samme bygg. Du trengte i prinsippet ikke gå ut av bygget for å sette i gang turnéprosessen. Alle drev på en eller annen måte med kunst.

– Klart det kult med et slikt miljø, sier studioeeier og tekniker Johnny Skalleberg om de mange kulturaktørene som hadde base i Brenneriveien 11. Foto:Harald Opheim

Skalleberg mener slike miljøer skaper mange synergieffekter.

– Hvis man trenger et eller annet, så er det noen i rommet ved siden av som kan skaffe det. Det har sentral beliggenhet, og prisen har vært overkommelig. Lokalene har betydd alt for meg i mitt virke.

Får ikke langtidskontrakt

Også produsent og trommeslager Kenneth Ishak har måttet flytte fra Oslo sentrum.

Ishak drev sammen med flere andre lydstudioet Observatoriet i en kjeller ved Youngstorget fra 2008 til 2021.

– Det var et fint studio. Det var i en ganske sliten kjeller, men vi trivdes og det gjorde også de fleste som var innom. Det ble spilt inn flere plater av kjente og ukjente artister, og på kveldene var studioet øvingslokale for artister og band som tilhørte studiomiljøet, sier Ishak.

I tillegg var det også seks øvingsrom som ifølge Ishak alltid var fullbooket.

– Etter hvert som bygget skulle rehabiliteres måtte vi ut. Eierne sa flere ganger at de gjerne ville ha oss tilbake siden de likte å ha kulturvirksomhet i bygget. Men det ville bli en betydelig økning i husleie, og det ville ta veldig lang tid før vi da eventuelt kunne flytte inn igjen.

Portrett av Kenneth Ishak
Kenneth Ishak forteller at det ikke er enkelt å få til langtidsleie av lokaler. Foto:Julia Naglestad

Siden da har Ishak vært på leting etter lokale og tilbragt mange timer på Finn.no. Det tok lang tid før han fant et passende sted hvor man kan få en lengre kontrakt.

– For å bygge et studio må rommet lydisoleres, og det koster flere hundre tusen. For å rettferdiggjøre en slik investering, må man minst ha kontrakt på ti år. De som har svart oss angående eventuell leie av lokaler, har kun klart å tilby tre til fem års kontrakter.

Nå er Ishak veldig nære en avtale om å bygge studio på Carl Berner, utenfor Oslos bykjerne, med en lang leiekontrakt.

– Forhåpentligvis kan vi flytte det fine miljøet vårt dit over sommeren, sier han.

Prisnivået er et stort problem

Kommunen ønsker seg mange ting som kan være vanskelig å forene, kan Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo, fortelle.

– Vi ønsker ikke at alle steder skal bli like striglede, og prisnivået på å leie lokaler er et stort problem.

Ifølge Gamal er det mange hensyn som spiller inn.

– Vi trenger boliger til studenter, vi ønsker å gjenopprette balansen i boligmarkedet, vi vil ha mer levende gater, mer miljøvennlige byløsninger og vi vil legge til rette for lokaler til kunst og kulturtilbud som en viktig del av byens infrastruktur.

Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo. Foto:Presse

Byråden mener at slike prosesser delvis følger internasjonale trender – byene vokser og gamle industrilokaler byttes med boliger og urbane tilbud – samtidig som det delvis skyldes lokale forhold.

– Det er store penger å tjene på å utvikle byen, og det er kjøpesterke grupper som ønsker å bo sentralt. Gentrifisering har mange sider, sier Gamal.

Kunstnere skaper miljø, blir presset ut

– Kunstnere er ofte en viktig del av forandringen. De bidrar til å gi mer liv i gamle områder og gjøre dem mer attraktive, og når utviklingen fortsetter har de ikke lenger råd eller mulighet til å bli værende, sier Gamal.

Han mener det er viktig at kommunen sørger for å ha med kulturlivets behov i alle planer for utvikling av byen.

– Det er et stort problem at de aktivitetene som var med å gi identitet til byen presses ut.

Bekymret for trenden

Brenneriveien 11 er ifølge Gamal et eksempel på hvor et kreativt miljø er blitt bygget opp, og hvor byggherrene har dratt nytte av byutviklingen og prisstigningen i boligmarkedet.

– Nå skal det bli studentboliger der. Jeg tenker at det ofte er slik i en by, at noen drivkrefter skaper noe skikkelig bra som varer en stund, og så kommer det nye folk andre steder som skaper noe annet bra.

– Men jeg er bekymret for trenden, at Oslo er så dyr at det blir til hinder for kreative miljøer. Det er viktig at vi engasjerer oss i det, sier Gamal.

Politikerne gir fra seg styringen til næringslivet

Forsker Bengt Andersen ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, skrev i 2021 om Oslos gentrifisering i journalartikkelen The directors of urban transformation: The case of Oslo. Artikkelen tok for seg gentrifisering som et bredere fenomen.

– Vi kan si at det er meget vanskelig å tekkes alle interesser når man utvikler bysentra, sier Andersen.

Forsker Bengt Andersen sier at politikerne ofte har gitt fra seg styringen av utviklingen av sentrale områder til private næringsdrivende. Foto:Katrine A. Ziesler, AFI/OsloMet

Denne manglende evnen til å sammenfatte interessene, ser ifølge Andersen ut til å være like mye relatert til lokale styresmakters maktesløshet som til de uforutsette konsekvensene av utviklingsprosjektene.

– Ofte har de valgte politikerne gitt fra seg styringen av utviklingen av sentrale bydeler til private næringsdrivende. Da blir politikernes makt sterkt redusert.

– Siden de private næringsdrivendes økonomiske interesser er velsignet av politikerne, blir det vanskelig, for ikke å si selvmotsigende, for de folkevalgte å kritisere dem for ikke å være mangfoldige nok, sier Andersen.

Studioene tilpasser seg

Amper Tone studio fortsetter, men nå flyttes det til Bjølsen lenger nord i Oslo.

Johnny Skalleberg observerer mange passende og mer sentrale lokaler som kunne ha passet driften som var i Brenneriveien, men han sier at det ikke er lett å komme igjennom hos de som eier dem, særlig ikke hvis de er kommunalt drevet.

Brenneriveien 11 i Oslo. I reguleringsplanen for området var det ønskelig med mer aktivitet i området, og bygget blir nå revet til fordel for studentboliger. I reguleringsplanen står det videre: «Kultursektoren har ikke noe verktøy p.t. for å motsette seg en slik type byutvikling». Foto:Even Finsrud

Han ønsker at kulturnæringen blir tatt i mente når et bygg er i en overgangsfase.

– Tenk om et lokale kunne blitt tatt i bruk av kunstnere i stedet for å stå tomt i de årene det tar før endelige vedtak blir nådd. Nasjonalgalleriet står tomt, gamle Munchmuseet står tomt. Tenk hva man kunne brukt det til, sier Skalleberg.

– Vi er i en bransje med høy gjennomføringsevne som tilpasser seg de gjeldende rammevilkår. Folk som oss krever ikke strøkne lokaler, tvert imot.