Kan pizza og papirfly stoppe orgelkrisen?

– I mange byer finnes det såkalte orgelklubber. Det er en flott ting som har blomstret opp i de siste årene, sier organist i Stavanger konserthus, Nils Henrik Asheim. Han er aktuell under årets Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival med sitt mangeårige konsept, «Orgelnatt».

– Hva er en orgelklubb?

– Det er en utrolig bra idé og det er en norsk modell. Unge orgelelever møter hverandre for å spille og være sosiale. Da blir det ikke bare deg og læreren. Du blir en del av et miljø bestående av unge mennesker som har aktiviteter sammen.

Klubbene finnes i byer som Stavanger, Bergen, Steinkjer og Trondheim. Asheim mener de vil kunne få en stor betydning for yrkets utvikling.

– Det skulle ikke forundre meg at hvis du spør de som nå er i utdanning, at de begynte i en orgelklubb.

Utfordringen ligger i å ha en trygg økonomi slik at klubbene kan vare. Asheim påpeker at ansvaret for dette ligger både hos kulturskolene og hos kirken.

– Kirkene er jo organistenes framtidige arbeidsplass, påpeker han.

– Vi kan se for oss at en del av ressursene knyttet til en organiststilling kan brukes til dette formålet. Man kan rett og slett la undervisning være en større del av arbeidstiden til organisten.

Rekrutteringen til kirkemusikerfaget er – som Kontekst har skrevet om tidligere – i en krise.

Asheim er enig i dette.

– Den er i en bølgedal som vi må opp av. Søkertallene til høyskolene og konservatoriene er for lave.

Han påpeker at dette er et systemisk problem som i sin tur skyldes igjen at tilbudet er for dårlig på nivået under høyskole og konservatorium.

– Det er for lite ressurser til orgelelever i kulturskolene. Da blir det igjen for mye press på den enkelte organist til å ta orgelelever. For all del: Jeg må presisere at mange organister er veldig flinke til å ha elever.

Ensomt yrke?

– Kan man si at det å være kirkeorganist er et ensomt yrke? Vil slike klubber motvirke det?

– Ja og nei. Den ensomme delen er å sitte alene på orgelkrakken og øve. Men i mange menigheter er orgelet plassert nede blant publikum. Og mange steder leder organisten et kor og hjelper til med innøving. Så man møter folk både i og utenfor kirken, sier Asheim.

– Organistene kan vel og forme jobben sin selv?

– Ja, til en viss grad. Så får man håpe at arbeidsgiver ser ressursene dine og at de blir respektert. Dette er samtidig et lite memento til kirkene rundt om: Musikk skal ikke bare fylle et tomrom og være til pynt. Kirkemusikeren er fagperson med masse potensial. Denne må inkluderes i strategier og utforminger.

– Blir orgelet preget av trender og tildragelser i tiden?

– Ja, det kan man helt klart si. Tenk bare på folkemusikken: Hvis man ser på det i et visst tidsperspektiv, så har den gått fra å være noe som spesielt interesserte drev med til å bli de kuleste og hippeste musikerne vi har.

Asheim mener å se at en slik trend er i emning nå for kirkeorganistene.

– Ser du på for eksempel TikTok og YouTube, så finner du enorme mengder orgelvideoer med unge musikere som viser andre kreative måter og bruke et kirkeorgel på. Ikke nødvendigvis bare til å spille klassisk repertoar, selv om det selvsagt er veldig viktig.

Kirken må ta ansvar

Men hva slags effekt har disse klubbene hatt? Kontekst spurte den eldste orgelklubben i landet om deres erfaring.

For tjueto år siden, startet nemlig organistene i St. Paul menighet i Bergen, Amund Dahlen og Otto Christian Odland, landets første orgelklubb.

– Jeg leder fortsatt Orgelklubben Ferdinand som vi startet i 2004. Dette var en slags oppfølger til Bjørn Vidar Ulvedalens «Orgelskole». I dag er det fjorten stykker som deltar i klubben, sier Amund Dahlen.

Motivasjonen for å starte klubben var for å stimulere en interesse blant barn og unge for kantoryrket.

– Kan du si noe om hvilken effekt klubbene har hatt på rekruttering til yrket?

– Vi har ingen tall på det, men en av de første som startet hos meg, Jonas Apeland, tok senere master ved det prestisjetunge nasjonalkonservatoriet i Paris med organisten i Notre-Dame, Olivier Latry, som hovedlærer. Det er jo veldig moro, forteller han.

– Selv om mange bare er innom klubben for deretter å forsvinne, så er det klart at innimellom er det folk som går videre i yrket.

Men ansvaret for rekrutteringen ligger et annet sted enn hos klubben, presisere Dahlen.

– Kirken kan ikke bare lene seg på musikkutdanningsinstitusjonene for rekruttering. Den må også gjøre noe selv. Det er ikke til å skjule at kirken ikke har gjort så mye for å rekruttere.

Pizza og papirfly

– Hvorfor heter klubben Ferdinand?

– Det er etter den tyske organisten Ferdinand Vogel, som etter mange år som turnerende organist, bosatte seg i Bergen, sier Dahlen.

Vogel var en av sin tids største, turnerende orgelvirtuoser.

– Vogel kom til Bergen i 1850 og holdt to konserter i Domkirken og Korskirken. Etter dette ble han nærmest bønnfalt om å bli for å undervise.

Han ble værende i byen og endte som organist i Nykirken.

– Det springende punkt for oss er at han startet Vogels organistskole og fikk statsstøtte til musikkutdanning som den første i landet. Det hele startet her.

– Fortell om aktivitetene deres.

– Først og fremst får alle elevene tretti minutters undervisning i uka. Vi har og samlinger en til to ganger i halvåret. Det inkluderer en konsert samt pizza og papirfly.

– Papirfly?

– Fordi jeg er glad i papirfly og kirkerommet er fint til å kaste papirfly.

Selv om det låter litt rart, så er målet med klubben at den skal være leken, presiserer Dahlen.

– Selv om opplegget vårt er seriøst, så er det å spille orgel ikke bare gravalvor. Det må vi understreke overfor de unge.

Reklamen må ut på en annen måte

Victoria Ulriksen er et av våre største talenter innen kirkemusikk. Nittenåringen har nylig blitt invitert til å spille orgelkonsert i Notre-Dame i Paris i 2029, og har i år både spilt i Westminister Abbey og St. Pauls Cathedral.

Hun påpeker at det ikke bare er i Norge at det er rekrutteringsproblemer til kirkemusikken.

– Det er kun skolene med størst tradisjoner, gjerne i Tyskland og Frankrike som har fulle søkerlister, sier hun på telefon fra England.

Ulriksen gikk ikke selv på orgelklubb, men applauderer alle initiativer som klarer å fange interessen til de unge. Hun sier at kirkemusikkmiljøet har blitt flinkere til å være synlige i sosiale medier.

– Men det burde være flere arrangementer for å få flere unge folk inn. Noe som inkluderer de unge så mye som mulig.

– Jeg synes ikke at man bommer på arrangementene som er nå, men jeg tror reklamen må nå ut på en annen måte, sier Ulriksen.

Brand Barstein har bidratt med intervju til denne artikkelen. Artikkelen har blitt oppdatert.