Hvordan drar man publikum til festivaler utenfor allfarvei?

Noen festivaler avholdes midt i byen, andre flytter arrangementet langt vekk. Hvilke gode tips kan man gi folkeskye arrangører?

Det er bare slik det er: Det er mer tungvint å arrangere festivaler eller utespill langt inne i skogen, eller ute i havgapet, enn midt i en storby.

Kontekst har snakket med to forskjellige arrangører om utfordringene og hvordan de løser dem.

Audun Hansen er festivalsjef og bookingansvarlig for Audunbakken, en musikkfestival som avholdes cirka seks kilometer fra Skarnes stasjon på Kongsvingerbanen.

– Vi leier inn busser som kjører gratis skytteltrafikk mellom spilleplassen og Skarnes stasjon, forteller Hansen.

De er gratis for alle med festivalbillett.

– Bussene korresponderer med tog til og fra Oslo og Kongsvinger. De som skal videre til Nord-Odal, Årnes og Kongsvinger etter at togene har sluttet å gå, får tilbud om nattbuss.

– Er dette regulær rutebuss?

– Nei, de er leid inn av oss.

– Hva med Oslofolket?

– De må nok vente på første tog, eller ligge i telt.

Viktig at folk kommer seg hjem

Audunbakken har helt siden starten hatt busstilbud til publikum. Bussene begynner å gå rett før festivalen åpner og nattbussene reiser kl. halv tre da festivalen avsluttes.

– Man kommer ikke utenom et slikt tilbud når man arrangerer festival litt vekk fra allfarvei.

Informasjon om tilbudet ligger tydelig ute på nettside og på sosiale medier.

– Det er veldig viktig å kommunisere dette tilbudet. Ikke minst med tanke på de frivillige slik at de kommer seg hit og hjem. Nattbussen er gratis for dem.

– Har det skjedd at noen har blitt igjen.

– Nei, det har det ikke, sier Hansen og ler.

I tillegg har festivalen noe plass til biler og selvsagt en festivalcamping.

– Hva med logistikken med teknisk utstyr?

– Vi er en forholdsvis enkel festival rent teknisk. Ingen storskjermer, for eksempel. Etter hvert har vi utviklet gode rutiner på frakt av utstyr. Traktor brukes for å kjøre scener og PA. Før lå vi enda lenger inne i skogen med all den utfordringen det medfører.

Trevarefest nyter godt av turisme?

I Henningsvær har Trevarefest gått av stabelen hvert år siden 2017.

– Navnet kommer fra den nedlagte trevarefabrikken som ligger her, sier festivalsjef Martin Hjelle.

– Riktignok er Henningsvær et turistmål, men må dere gjøre noe spesielt for å få folk til å komme til dere?

– Både Trevarefabrikken og Trevarefest drar veksler på hverandre. Trevarefabrikken har aktiviteter ukentlig og bedriver jevnlig promo for festivalen.

Det gjør mye for å holde bevisstheten oppe rundt festivalen, forteller Hjelle.

– Vi er jo en ganske liten festival, maks 1100 besøkende, så det er ikke noe problem å bli kvitt billettene.

Lofoten er et turistmål i stadig vekst, og det hjelper veldig på billettsalg.

– Vi har også begynt å våge å booke med internasjonalt selv om vi ikke kan ha de største artistene. Men det gjør at vi i tillegg begynner å tiltrekke oss et mer internasjonalt publikum.

– Hvem er deres publikum og har det endret seg gjennom årene?

– Publikum er mest kvinner. Over 60 prosent, faktisk. Det er folk fra hele landet, og utlandet. Selv om den internasjonale delen av publikum har økt siden 2021, så har vi alltid vært en kvinnetung festival. Vi har ingen gode svar på hvorfor det er slik.

– Kunne man ha hatt en slik festival på et sted som ikke hadde så mange turister?

– Det er flere faktorer, tror jeg. Et viktig poeng er at Henningsvær er etablert som et sted hvor mange unge tiltrekkes som turister.

Et annet poeng er stedets utvikling de siste tiårene.

– Henningsvær er en av de få bygdene hvor snittalderen går ned og barnehagene er fulle. Mange unge etablerer seg her. Det hjelper oss.

Hjelle tviler på om det hadde vært like enkelt å etablere en slik festival i fraflyttet bygd i innlandet.

– Dette, og strategisk booking er de viktigste elementene.

Den gamle trevarefabrikken danner rammen rundt festivalen og til daglig er bygget et kulturhus som er åpent nesten hele året.

– De to innendørsscenene er i dette bygget, kan Hjelle fortelle.

– Festivalen ble startet som en ren musikkfestival i 2017. Nå kaller vi oss for en musikk-, natur- og kulturfestival.

– Hva mener du med det?

– Vi har et konsert- og et klubbprogram som en slags base, og i tillegg har vi et dagtidsprogram som kombinerer alt fra for eksempel yoga, løpeklubb, klatring, kajakking og fisking.

I tillegg kommer også et kulturprogram med filmvisning, improteater, live podkast og mye mer.

En nesten ung festival?

Ofte er det unge mennesker som fyller festivalene. Kontekst lurer på om dette også er tilfelle hos Trevarefest?

– Ikke så ungt publikum som hos mange andre. Hovedtyngden er mellom 25 og 35 år. Til gjengjeld hevder vekterne våre at er det landets snilleste festivalpublikum.

– Hvordan får man folk ut til festivalplassen? Dette er jo på en øy. Riktignok med bru.

– Det er mange veier inn til Lofoten, så når du først er her, går det veldig greit. Lokalt bruker vi et tilbud som heter Sharebus. Under festivalen har vi et tilbud som går til og fra de nærmeste byer og bygder.

– Hva med teknisk utstyr og artister?

– Vi har god teknisk kompetanse på huset og et meget godt samarbeide med Audiolight i Harstad. De gjør lyd og lyd for oss.

Selve utescenen er laget spesielt til stedet og gjenbrukes fra år til år.

– Dragefjellet minifestivals scenebyggere kommer opp til oss og setter opp utescenen. Det er en gjenbruksscene, tegnet av arkitekt Tord Øyen som lagres til neste år. Han kommer selv og bygger.

Nytt i år er at selve festivalområdet er redesignet av arkitekt Are Bergerud fra firmaet BergerudUstad.

– Det er blant annet for å lette opp- og nedrigg samt gjøre området bedre for publikum.

Når man etter hvert får internasjonale artister, så dukker andre utfordringer opp.

– Det er klart mer styr å få dem hit, enn til Oslo eller Bergen, men det går stort sett helt greit. Men vi ryker jo på en del mer kostnader og.

I fjor hadde festivalen booket et nederlandsk band som fikk trøbbel med flyvningen fra Nederland.

– Da måtte vi få dem på fly fra Oslo til Bodø. Vi fikk da en bekjent til å kjøre dem i ribb over fjorden. For dem var det en fantastisk opplevelse, men for oss var det nervepirrende.