– Flere av vennene mine er arrestert. Myndighetene gjør det for å vise muskler ⋆ Kontekst
Altyn Kapalova
Altyn Kapalova måtte gjennom en byråkratisk mølle for å kunne komme til Norge og Safemuse. Foto:Presse
Nyheter

– Flere av vennene mine er arrestert. Myndighetene gjør det for å vise muskler.

Safemuse: Arbeidet roses i evaluering, men UDI er en utfordring

– I Kirgisistan risikerer man å bli forfulgt om man arbeider med feministisk og skeiv kunst.

Altyn Kapalova fra Kirgisistan er for tiden i Norge som artist in residence for Safemuse.

– Det tok åtte måneder å få visum til Norge. Problemet er at vi må ut av Kirgisistan og dra til den norske ambassaden i Kasakhstan for å kunne søke norsk visum. Kirgisistan har ingen offentlige kanaler som håndterer dette.

Kapalova måtte dra frem og tilbake to ganger fordi VFS-kontoret som første del av søknadsbehandlingen er outsourcet til, nektet først å ta imot søknaden. Noe de ikke har myndighet til. VFS Global er en kommersiell aktør som jobber med norske ambassader med håndtering av visa-søknader.

• Les også: Justisdepartementet overser regjeringens mål og forpliktelser

– Det er samtidig kostbart, fordi søknadsprosessen er satt ut til kommersielle aktører. Hele prosessen er preget av masse byråkrati og mengder av dokumentasjon.

– Hva betyr Safemuse for deg?

– Det er et sted jeg kan jobbe med kunsten min og puste fritt. Hjemme i Bisjkek driver jeg et museum som setter søkelys på skeiv og feministisk kunst. Det er ikke lov. Flere av vennene mine er arrestert. Myndighetene gjør dette for å vise muskler.

– Hva skjer når du returnerer til Kirgisistan?

Kapalova ler litt oppgitt.

– Jeg vet ikke. Vi får se. Vanskelig å spå.

Positiv evaluering

Safemuse er en non-profit organisasjon som har vært i drift siden 2013. Deres mål er å hjelpe forfulgte kunstnere.

Det ble nylig foretatt en ekstern evaluering av Safemuse i regi av konsulentfirmaene Scanteam og Conow, og er finansiert av Utenriksdepartementet.

Rapporten konkluderer blant annet med at Safemuse «leverer svært gode resultater, og at de mer enn leverer på sitt hovedmål om å skape trygge arbeidsmuligheter for forfulgte kunstnere.» Rapporten sier videre: «Safemuse er svært relevante for norsk kultur- og menneskerettighetspolitikk og har et godt rykte blant sine givere.»

– Men rapporten påpeker vår hovedutfordring, nemlig UDIs hårreisende langdryge prosess med å utstede midlertidige oppholdstillatelser til forfulgte kunstnere. En prosess som altfor ofte ender i avslag, sier seniorrådgiver i Safemuse Jan Lothe Eriksen.

Jan Lothe Eriksen
Jan Lothe Eriksen og Safemuse har lenge påpekt UDIs strenge regler. Foto:Marte Bjerke

– Hva er hovedgrunnene for å være så strenge?

– Problemet for UDI og oss er det de kaller returforutsetninger. Om norske myndigheter er redde for at en artist med residens i Norge ikke ønsker å returneres, så avslår de som oftest søknaden.

UDI opptrer i strid med Unesco-konvensjonen

Lothe Eriksen sier det er viktig å få frem at måten UDI og Justisdepartementet opptrer på, er i strid med norske forpliktelser under Unesco-konvensjonen om kulturelt mangfold.

– Fram til 2015 var behandlingen av søknadene mer i tråd med slik vi ønsker å arbeide. Men det året skjedde en skjerpelse av reglene: Kravet om returforutsetning kom inn, og kunstnere vi inviterte til residensopphold begynte å motta de første avslagene.

Det kan ta opptil åtte måneder med å få svar på en søknad, informerer Lothe Eriksen.

– Det setter oss og søkerne i en håpløs situasjon.

Unesco-konvensjonen ikke nok i seg selv

Seniorrådgiver Andreas Bjørklund i Justis- og beredskapsdepartementet skriver til Kontekst at per i dag er reglene slik at visum bare gjelder for opphold i 90 dager i løpet av en 180 dagers periode.

– Hovedregelen er at man ikke kan arbeide i Norge dersom man er her på visum. For arbeid er det som hovedregel behov for oppholdstillatelse. Utgangspunktet da er at man må ha en arbeidsgiver i Norge, og det er krav om lønns- og arbeidsvilkår (blant annet fulltidsarbeid og tarifflønn).

Bjørklund skriver at formålet med en søknad om visum/oppholdstillatelse bare er ett av flere momenter som skal vektlegges i saksbehandlingen.

– Formålet med søknaden vurderes opp mot andre hensyn. Det kan for eksempel være samfunnets behov for kontroll og en regulert innvandring.

At søkeren har et ønske om visum/oppholdstillatelse på grunn av manglende ytringsfrihet i hjemlandet er ikke et forhold som i seg selv og alltid vil veie tyngre enn de momentene som kan tale mot en innvilgelse.

Bjørklund gjentar også det som han nylig uttalte til Klassekampen:

– Returforutsetningene, det vil si UDIs vurdering om det er sannsynlig at søkeren har som hensikt å reise tilbake til hjemlandet igjen etter oppholdet i Norge, er en sentral vurdering når UDI behandler søknader om visum. Unesco-konvensjonen om kulturelt mangfold gir i seg selv ikke rett til visum eller oppholdstillatelse i Norge.