Dette kan skje under en Tono-gransking ⋆ Kontekst
Foto: Kontekst
Nyheter

Dette kan skje under en Tono-gransking

Krav om fratreden eller tilbakebetaling kan bli aktuelt dersom artistrepresentantene får det slik de vil.

Denne uken ble det kjent at flere artistrepresentanter krever gransking av Tono etter debatten rundt vederlag, kunstneriske midler og styresammensetning i kjølvannet av Tono-årsmøtet i juni.

Da valgte Alan Walker og Gunnar Greve å melde seg ut av Tono. Musikkforlegger Aslak Klever kalte Tono-systemet for «korrupt».

Nå krever flere artistmanagere og andre artistrepresentanter, organisert i Populærkomponistene og Nemaa, at tingretten gransker Tono.

​​Forslaget om gransking blir tatt opp på Tonos ekstraordinære årsmøte 1. september. Dersom medlemmene stemmer for gransking, må tingretten vurdere om gransking skal iverksettes.

Men hva skjer under en slik gransking?

– Tingretten kan oppnevne én eller flere granskere, ofte advokater eller revisorer. Granskerne får et konkret mandat og undersøker relevante dokumenter, beslutninger og økonomiske disposisjoner. Resultatet blir en skriftlig rapport som beskriver faktiske funn og eventuelle kritikkverdige forhold, sier Creo-advokat Espen Eldøy.

Han presiserer at gransking er ikke i seg selv en dom eller sanksjon. 

– Den kan likevel få betydelige følger dersom den avdekker feil. Dette kan være endringer i styre eller vedtekter, korrigering av praksis, mulig erstatningsansvar eller oppfølging fra tilsynsmyndigheter. 

Om gransking kan kreves, og på hvilke vilkår, avhenger av virksomhetens organisasjonsform og regelverket som gjelder for den.

– I dette tilfellet vil en rettslig besluttet gransking først og fremst være et middel til å få tilgang til en uavhengig faktaundersøkelse. For Tono kan den også være en mulighet til å dokumentere at forvaltningen har vært lovlig og forsvarlig, eller til å få et grunnlag for endringer der praksis har vært uheldig eller lite transparent, sier Eldøy.

Kan bli krav om tilbakebetaling

Den mest umiddelbare konsekvensen vil ifølge Eldøy trolig være økt innsyn, større press for institusjonelle endringer og en mer detaljert vurdering av hvordan rettighetsvederlag og kulturelle midler faktisk forvaltes. 

Tonos styre har allerede varslet endringer i selskapets vedtekter, blant annet knyttet til kulturelle midler og faste styreplasser til enkeltorganisasjoner.

Men dersom det blir gransking, og dersom denne avdekker feil i fordeling, fradrag eller bruk av midler, kan det ifølge Eldøy bli aktuelt med blant annet tilbakeføring av midler, korrigering av forretningsmodell og krav til mer detaljert rapportering til rettighetshaverne.

Advokatfullmektig Espen Andreas Eldøy i Creo.
Creo-advokat Espen A. Eldøy påpeker at det kan bli betydelige konsekvenser for Tono dersom en gransking avdekker feil. Foto:Creo

– En granskingsrapport kan også gi grunnlag for å vurdere ansvar for styremedlemmer, daglig ledelse eller andre som har hatt beslutningsmyndighet. Det forutsetter normalt at det kan påvises pliktbrudd, økonomisk tap og tilstrekkelig årsakssammenheng. 

– Krav om fratreden, erstatningskrav og tilbakebetalingskrav, kan være reaksjoner på dette, sier Eldøy.

Kontekst er et selvstendig tidsskrift utgitt av Creo – Forbundet for kunst og kultur.