Dette bør korpsmusikanter huske på 17. mai
Gnagsårplaster, vann og plastmapper. Her er tipsene for korpsmusikanter i alle aldre.
Grunnlovsdagen er rett rundt hjørnet, og med den korps – med både voksne og barn.
Kontekst tok kontakt med et par erfarne korpsledere for deres tips til hva som er viktig å huske på.
Patrik Solvang er nestkommanderende i femte gardekompani.
– Har du noen oversikt over hvor mange mil dere har marsjert?
– Haha, nei det har jeg ikke. Men musikktroppen øver marsjering tre til fem timer om dagen. I løpet av en vanlig uke i leiren er det minst to oppdrag i uka. I tillegg kommer turneer i inn- og utland. Så det blir en del gåing, ja.
• Les tipsene i faktaboksen på siden eller lenger ned i denne artikkelen.
Solvang er også tidligere musikktroppsjef i musikk- og drilltroppen KP3 i Garden. Han har derfor bred erfaring med marsjering i all slags vær, på all slags underlag.
– Jeg vil tro at skotøy spiller en avgjørende rolle her. Hvordan tenker dere i garden om det?
– Vi bruker lakksko. Etter hvert blir de grundig inngått, men i starten er de stive. Da anbefaler vi at man bruker dampfunksjonen på strykejernet for å myke dem opp. Også må man rett og slett bruke tid på å gå dem inn. Og ikke glem gnagsårplaster.
– For dere er ikke joggesko et alternativ.
– Nei. Men gode sko er viktig, og barnekorpsene trenger selvsagt ikke legge slike begrensninger på seg.
Hva med barna?
Garden er voksne, sterke mennesker. Hvordan forbereder man barn og unge til en lang dag i gatene?
Kristin Svanqvist, styreleder på femtende året i Lilleaker skoles musikkorps, har bred erfaring med barn på nasjonaldagen.
– Hjemme er det slik at man skal spille i korps, sier hun og ler.
– Fortell litt om forberedelsene til korpset.
– Vår kanskje viktigste forberedelse er å øve på å være på konsert. Altså øve på å opptre. Alt vi gjør handler om å være forberedt på å levere.
Derfor velger korpset å spille et mindre antall stykker så godt som mulig, i stedet for å ha stort repertoar som kanskje ikke sitter like godt.
Men når forberedelsene begynner, oppdager man alltid noe å ta tak i.
– Noen har vokst siden sist, noen har byttet instrument. Da må ting justeres og byttes ut. Det tar minst seks uker å få dette på plass.
– Vi hadde en prøvekonsert forrige søndag, nærmest en generalprøve. Det tok nesten en halvtime før alle var klare. Hvor skal du stå, hvor er notemappa di, hvem skal holde duskene på fanen, har du husket strikk til notene etc.
Mer 17. mai-spesifikke forberedelser handler om å ha kontroll på både marsjering og spilling.
I den forbindelse drar de dagen føre, altså den 16, og spiller for blant annet barnehage, skole og sykehjem i området.
– Da marsjerer vi og spiller hele dagen. Det gir god trening.
Øvekonkurranse
– Det å gå og spille er i seg selv en utfordring. Særlig når man er syv år og i tillegg kanskje må gå i oppoverbakke og spille, sier Svanqvist.
Øvelsene begynner i skolegården for å lære ungene konseptet marsjering.
– De må blant annet lære å gå i takt med riktig bein først og gå på rekke.
Instrumentene blir lagt til etter hvert som de blir tryggere.
– Det er viktig for oss at ingen skal føle at de ikke får det til. Når vi spiller i gatene så er de store i hovedkorpset med. Da blir presset mye mindre på de små og de føler mestring.
Barna blir også oppfordret til å øve hver dag. Det tar nemlig på å spille i fem timer i strekk.
– Har du ikke trent opp munnen din til å spille i mange timer, da vil du bli sliten. Derfor har vi en øvekonkurranse hvor barna krysser av et skjema for hvor mye de har øvd. Så får de en premie når de har oppnådd et mål, sier Svanqvist.
– I garden nevnte de viktigheten av å være klare på selve dagen. Ha gode sko og ha spist på forhånd. Hvilke tanker har du om dette?
– Vi er ikke så nøye på at skotøyet er likt. Men alle må ha uniform.
– Det er et puslespill. Ikke alle har like god oversikt, for så si det slik. Senest i dag måtte jeg ut å levere en uniform til en som hadde glemt.
