Aslak Rossehaug kan takke Posten for plateinnspilling og turné

Kontekst vil de neste ukene vise hvordan folk i kulturlivet rammes likt og ulikt av koronatiltakene. Vi kaller intervjuserien: Koronarutinen.

Aslak Rossehaug er gitarist, vokalist og låtskriver i amerikana-bandet Rossman. For rundt to år siden bestemte han seg for at bandet skulle gjeste alle landets kommuner. Ideen er både et PR-stønt, og et oppriktig forsøk på å bygge karriere på det han selv kaller gamlemåten. Altså live – fra bunnen av. Nylig nådde Rossehaug milepælen 100 kommuner, de fleste uten bandet i ryggen.

– Hvordan har det vært å gjennomføre prosjektet under stadig ulike tiltaksnivå?

– Alt ble selvfølgelig mye vanskeligere enn planlagt. Vi begynte spillingen sommeren 2020, da var det et slags håp om at vi begynte å bli ferdige med pandemien. Det gikk an å kickstarte konsert-turneen. Under andrebølgen, høsten 2020, kom det selvfølgelig avlysning på avlysning.

– Som om det ikke skulle være vanskelig nok å spille så mange spillinger, så har dette blitt tre ganger så vanskelig som tenkt. For selv om det har vært lov å spille konserter så har arrangører vært skeptiske til å sette dem opp, og publikum har vært skeptisk til å komme. Du kan si det har vært tungt på tungt.

Drikkekulturen

I og med at tiltaksbyrden har vært ulikt fordelt rundt om i landet, skulle en kanskje tro at det også ville være forskjell på landsdelene, by og bygd både når det gjelder antall oppmøte og konsertstemning. Dette er imidlertid ikke Rosshaugs erfaring.

– Det handler mest om forskjell i drikkekultur. Og så handler det om engasjementet til den som setter opp konserten. Om det er en lokal ildsjel som er arrangør kan det bli kjempegøy, med et knallbra publikum. I motsatt ende kan det også være at ingen dukker opp, fordi det eneste stedet i bygda jeg fant å spille på var biblioteket som normalt er stengt om kvelden…

– Hvordan ser det ut fremover nå?

– Nå har jeg nådd 100 kommuner, og det er jeg veldig glad for. Det blir litt rolig på nyåret. Det er noen avlysninger, men heldigvis ikke så mange. Og fra mars av blir det spilling hver helg. Det viktigste er imidlertid sommeren. Da er planen å kjøre rundt i to måneder, i Møre og Romsdal og Trøndelag.

– Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg, før og nå?

– Jeg har fått mye mer omfattende arbeidsdager nå enn jeg hadde før koronaen. Men det handler jo om at dette prosjektet begynte omtrent samtidig. I tillegg er det mer fokus på administrativt arbeid og booking.

Ikke bare økonomisk tap

Rosshaug står selv for alle konsertavtaler. Han vedgår at det tar mye tid, en stund liknet det altoppslukende. De siste månedene har han imidlertid fått bedre rutiner på plass. Det har gått fra det man kan kalle flytende tidsbruk til bedre balanse mellom administrasjon og kreativt arbeid.

– Hvordan har tiltakene påvirket deg økonomisk?

– En konsekvens er at vi ikke kan sette opp større konserter. Tapet er ikke bare økonomisk. Det er mer trist at vi ikke kan gjøre sånne kule greier. For jeg kan jo fortsatt reise rundt alene å spille. Og jeg har jo på sett og vis vært heldig siden det sjelden kommer hundrevis av folk, sånn at jeg har klart å holde meg innenfor antallsbegrensningene.

– Er det en fordel å kunne spille solo under disse forholdene?

– Ja. Det vil jeg si. Du er mer fleksibel, og du kan spille på mindre steder.

– Skiller denne nedstengningen seg fra tidligere nedstengninger?

– Nei. For heldigvis er ikke jeg noen juleartist. Og jeg hadde heller ikke mye planlagt for begynnelsen av året. Så for meg går det egentlig greit. Men det er veldig trist for bandmedlemmene mine, som hadde hele desember lagt opp med ulike jobber, og nå står med masse tid de må slå i hjel og regninger de ikke får betalt.

– Akkurat det synes jeg er skikkelig trist. Det er gutter og jenter som jobber skikkelig hardt, som har ordnet seg gode turneer, og så blir det bare avlysninger.

Låtskriving og innspilling

For egen del forsøker han etter beste evne å se på motbakkene som utfordringer. Om han ikke får spille alt han vil, så mener han at han klarer finne andre ting å gjøre.

– Ja, hvordan holder du på motivasjonen?

– Jeg forsøker å se på det som positivt at jeg får god tid til å arbeide med låtskriving og innspillinger. Altså at jeg kan prioritere den delen av jobben.

– Har det vært noe som har endt opp på plussiden?

– Det eneste jeg kan komme på er deltidsjobben. Jobben hos Posten i Oslo har vært redningen for meg. Når nedstengningen kom i mars 2020, var det bare jobb-jobb-jobb der. Jeg sparte penger og de pengene gikk rett i en kasse som gikk til å gå i studio. Etter en måned i studio kom det et album.

Albumet er «Akkurat passe ødelagt», som ble sluppet i september.

– Jeg har vært heldig der. Det er jeg og to andre som er involvert i Rossman som jobber sammen i Posten.

Satser på den lange veien

– Hvordan ser du på fremtiden til jobben din, altså den som musiker?

– Det er musikken som er livet mitt nå, og det har det alltid vært. Målet er å kunne leve av det. Jeg tror at fremtiden blir ganske lik slik det har vært, men at det sakte men sikkert blir fler og fler konserter, og lavere og lavere prosent Posten-arbeid. Til slutt kan jeg kanskje bare jobbe med musikk.

– Det er selvfølgelig det jeg vil. Jeg jobber hardt for å få det til. Men jeg har ingen tro på at jeg er en slik artist som blir kjent over natten. Jeg satser på den lange veien. Besøke alle kommuner, og gjøre det på gamlemåten; være konsertartist.