En mer praktisk skole er ikke nok

Fellesskoleutvalgets utredning «Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn» bør få betydning for norsk skolepolitikk.  

For Creo er det særlig gledelig at utvalget så tydelig løfter behovet for større faglig bredde og en styrking av de praktiske og estetiske fagene. Skal fellesskolen lykkes bedre med flere elever, trenger den flere veier til læring. 

Dette er et perspektiv Creo har løftet lenge. I vårt innspill til Fellesskoleutvalget argumenterte vi for at skolen må møte elevenes ulike forutsetninger og læringsbehov og at praktiske og estetiske fag må likestilles med teoretisk undervisning. Mestring og utvikling skjer på flere arenaer – gjennom både teoretisk kunnskap og skapende, praktiske og sanselige erfaringer.  

Det er særlig viktig i en skoledebatt der svaret på svake resultater ofte blir mer lesing, mer regning, og sterkere prioritering av basisfagene.  

Selvsagt skal skolen lære barn å lese, skrive og regne godt. Men mer av det samme er ikke nødvendigvis riktig svar når en elev ikke lykkes. Hvis en elev over tid opplever at en stein er for tung å løfte, er ikke løsningen å legge en enda tyngre stein foran eleven. Noen ganger må vi også spørre om det finnes en annen måte å løfte på. 

Tilgang til utøvende fag 

Skoleforsker Elise Farstad Djupedal har vist hvordan utviklingen i timetall over tid har favorisert norsk og matematikk langt sterkere enn de praktiske og estetiske fagene. Det synliggjør et kunnskapshierarki i skolen: Hvilke fag vi gir tid og plass, sier også noe om hvilke former for kunnskap vi verdsetter. Spørsmålet er derfor ikke bare hvordan vi kan gjøre skolen mer praktisk, men om vi anerkjenner et bredt nok kunnskapsbegrep. 

Vi bør være forsiktige med å forsvare de praktiske og estetiske fagene først og fremst med at de kan gjøre elevene bedre i norsk eller matematikk. Da risikerer vi å gjøre fagene til pedagogiske virkemidler for de fagene vi allerede har gitt høyest status. Musikk, kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving representerer kunnskap, ferdigheter og danningsverdier som fellesskolen har et selvstendig ansvar for å gi alle elever tilgang til.  

Hva er en praktisk skole? 

I en artikkel i Utdanningsnytt tidligere denne måneden beskrives muligheten for et bredt politisk skoleforlik etter Fellesskoleutvalgets rapport. Både Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Frps Simen Velle åpner for brede politiske løsninger. Tybring-Gjedde understreker samtidig at Høyre vil prioritere lesing, skriving og regning og mer faktakunnskap i læreplanene. 

Dette er i tråd med Høyres skolepolitiske prioriteringer, der partiet blant annet legger vekt på grunnleggende ferdigheter og større bruk av fleksibel nivådeling. Samtidig ønsker Høyre også en mer praktisk og variert skole.  

Frp har tidligere understreket at basisfag, språkfag, spesialpedagogikk og veiledning bør prioriteres i etter- og videreutdanningen. Samtidig ønsker Frp en mer praktisk skole og har markert seg mot akademisering. Nettopp derfor er det relevant å spørre hva partiet konkret vil gjøre for de praktiske og estetiske fagene. 

Forskjellen blir tydelig når vi ser på hva «mer praktisk skole» faktisk kan innebære. Mer praktisk matematikk kan være bra. Det samme kan arbeidslivsfag, alternative læringsarenaer og mer fysisk aktivitet. Men ingen av delene gir i seg selv mer musikk eller kunst og håndverk, flere lærere med kunstfaglig kompetanse eller bedre verksteder og musikkrom. 

I den samme artikkelen skriver Jelstad at Rødts Hege Bae Nyholt mener det må kuttes i teori og brukes mer tid på «praktiske fag». Rødts egen politikk er tydeligere: Partiet vil styrke de praktiske og estetiske fagene i hele grunnskolen. Det er en ambisjon Creo deler. 

En skole med høye ambisjoner 

Dette er mer enn en diskusjon om ord. En «mer praktisk skole» kan gjennomføres uten at de praktiske og estetiske fagene styrkes i det hele tatt. En reell styrking krever politiske prioriteringer: tid i fag- og timefordelingen, lærere med fagkompetanse, egnede rom, materialer og utstyr. 

Det er derfor Fellesskoleutvalgets anbefalinger er så viktige. Utvalget behandler de praktiske og estetiske fagene som en egen fagkategori og foreslår konkrete tiltak for å styrke dem, blant annet gjennom omprioritering av timer til musikk og mat og helse, styrket kompetanseutvikling og kompetansekrav og støtte til utstyr og rom. Dette ligger tett på det Creo har argumentert for over tid. 

Fellesskoleutvalget setter heller ikke dette opp mot lesing og matematikk. Utvalget vil både styrke leseopplæringen og matematikkfaget og styrke de praktiske og estetiske fagene. Det finnes ingen motsetning mellom høye faglige ambisjoner og en skole med større faglig bredde. Creo ønsker ikke en skole med lavere faglige ambisjoner. Vi ønsker en skole med høye ambisjoner for flere. 

En mer praktisk skole er derfor ikke nok dersom de praktiske og estetiske fagene fortsatt må kjempe om tid, kompetanse og ressurser. Skal flere elever lykkes, trenger vi større faglig bredde og flere veier til læring. 

• Kommentarer og kronikker er skribentens meninger. Kontekst er et selvstendig tidsskrift utgitt av Creo – Forbundet for kunst og kultur.