Nye rom for gammelt velferdsløfte

• Dette er et meningsinnlegg.

Norge står foran en omfattende omstilling av velferdssamfunnet. Flere eldre, færre yrkesaktive og økende press på kommunale helse- og omsorgstjenester gjør at vi må finne nye måter å skape gode og bærekraftige tjenester på. NOU 2026: 6 Den nye velferdskommunen løfter fram forebygging, deltakelse, samskaping og sterkere lokalsamfunn som viktige deler av denne utviklingen.

I denne diskusjonen må også kunst og kultur få en tydelig plass. Velferdssystemet består av mer enn helse- og omsorgstjenester, ytelser og praktisk bistand. Det består også av de arenaene som gir mennesker tilhørighet, identitet, uttrykksmuligheter og mening gjennom livet. Kunst og kultur er en del av denne infrastrukturen. Eldreomsorgen viser behovet tydelig.

Få steder blir behovet for en bredere forståelse av velferd tydeligere enn i eldreomsorgen. Her møter vi mennesker som kan leve lenge med kronisk sykdom, demens, funksjonstap og behov for omfattende hjelp. Samtidig fortsetter de å være mennesker med interesser, minner, relasjoner, erfaringer og behov for å delta i livet rundt seg.

Kunsten kan åpne andre rom i omsorgen. Musikk kan åpne kontakt når språket blir vanskelig. Litteratur kan vekke minner og skape samtaler. Kunst, dans og teater kan gi opplevelser, uttrykk og fellesskap og skape møteplasser der mennesker får tre fram med mer enn sine hjelpebehov. Kulturarenaer kan gi mennesker en grunn til å komme seg ut, møte andre og fortsette å være deltakere i samfunnet.

Dette handler samtidig om kunstens egenverdi. Kunst trenger en plass i eldre menneskers liv fordi kunst er en del av det å være menneske. Retten til å oppleve, skape og delta i kulturlivet følger oss gjennom hele livsløpet.

Kultur som del av velferdens infrastruktur

Kommunene har allerede en betydelig kulturell infrastruktur. Bibliotek, kulturskoler, kulturhus, profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, kor, korps, museer og frivillige kulturfellesskap finnes i lokalsamfunn over hele landet.

Når framtidens velferdskommune skal utvikles, bør disse ressursene sees i sammenheng med helse, omsorg og folkehelse. Her ligger det et stort potensial for nye samarbeidsformer og for å åpne flere rom for deltakelse, fellesskap og skapende liv gjennom alderdommen.

Kulturskolen kan utvikle tilbud for eldre. Kulturhus og bibliotek kan inngå sterkere i kommunenes forebyggende arbeid. Kunstnere og musikere kan bidra inn i sykehjem, dagtilbud og andre omsorgsarenaer. Frivillige kan støtte mennesker som trenger følge eller hjelp for å delta. Frivillighetskoordinatorer, kulturarbeidere og helsepersonell kan sammen bygge broer mellom tjenestene og lokalsamfunnet.

Profesjonell kunstfaglig kompetanse må med

Skal kunst og kultur få en varig plass i velferdssystemet, må også den profesjonelle kunstfaglige kompetansen verdsettes. Kunstnere og kulturarbeidere tilfører faglighet, kvalitet og erfaring som er avgjørende for gode tilbud. De kunstfaglige profesjonene mangler imidlertid spisset undervisning det å formidle kunst og kultur spesifikt til vår største samfunnsgruppe, nemlig de eldre. Det er i og for seg en annen kronikk, men viktig å nevne, også her.

Frivilligheten har samtidig en egen kraft gjennom relasjoner, fellesskap og lokal mobilisering. Når profesjonelle kulturaktører, frivillighet og helse- og omsorgstjenester får tydelige roller og gode rammer for samarbeid, kan flere eldre få tilgang til meningsfulle aktiviteter og kulturelle fellesskap. Dette er også et spørsmål om hvordan vi bruker samfunnets samlede ressurser klokere.

Et rikere bilde av framtidens velferd

Framtidens eldreomsorg blir en prøve på vår evne til å tenke helhetlig. Vi trenger tjenester som ivaretar helse og trygghet, og vi trenger samfunn som gir mennesker mulighet til å leve meningsfulle liv også når hjelpebehovene øker.

Derfor må kulturpolitikken, helsepolitikken og eldrepolitikken kobles tettere sammen. Skal det gamle velferdsløftet om trygghet og gode liv stå sterkt også i møte med en ny tid, trenger vi flere innganger til hva omsorg og velferd kan romme. Kunsten kan være med på å åpne disse rommene.
Når vi planlegger for flere eldre, planlegger vi også for flere eldre publikummere, lesere, sangere, musikere, skapere og deltakere. Kunst og kultur må følge oss gjennom hele livet og være en naturlig del av framtidens velferdssystem. Det er slik vi bygger en eldreomsorg som rommer hele mennesket.

Red. anm: Kronikken ble først publisert i Dagsavisen. Creo er utgiver av Kontekst.