Hvor langt skal strikken for skuespillernes velvære tøyes?

Wester mener at selv om det snakkes mye om mental helse i dagens samfunn, så har skuespilleres mentale helse ikke vært mye omtalt.

Så lenge man ikke er kjendis kan de skaltes og valtes med som man vil, sier hun.

– Det stilles store krav til hva skuespillerne skal prestere og at de må være fleksible ovenfor regissørene.

– Særlig frilansskuespillere er redd for å få et stempel på seg og kanskje miste jobber. Man er alltid i en regissørs vold på godt og vondt. Da blir man gjerne veldig lydig og føler ofte at man må gjøre ting på andres premisser.

Det må stilles mer krav til prosess

Det er heller ikke uvanlig at skuespillere venter lenge før de sier fra om noe er galt, hevder Wester.

– De er utdannet i å være lojale til prosjektene. De holder gjerne ut til det blir krise. Jeg tror det finnes en form for ukultur i den betydning at det blir stilt krav til skuespillere som det kan være vanskelig å leve opp til.

I funnene til Losvik Sørensen var det tydelig å se at prøvesituasjonen ofte er arnestedet for mye psykisk uhelse.

– Dette ønsker jeg som regissør å sette mer søkelys på. Det må stilles mer krav til hvordan vi leder en prosess.

– Det er vel et paradoks at skuespillere, som skal vise og formidle følelser til et publikum er redde for å ta det opp på jobb?

– Ja, det er det. Skuespillere burde heller være eksperter på å håndtere følelser.

Et venterom

Da Kristin Losvik Sørensen startet på doktorgradsavhandlingen fant hun ut at det var gjort flere undersøkelser på musikere og dansere, men nesten ingenting på skuespillere.

Hun startet derfor et prosjekt knyttet til Nord universitet og tok kontakt med Nordland Teater.

Daværende teatersjef Birgitte Strid fattet interesse for prosjektet, og tenkte at dette kunne bli et teaterstykke.

– Derfor tok Strid videre kontakt med meg for å utvikle et manus, sier Wester.

Inspirasjonen er hentet fra et stykke av Jean Paul Sartre som heter For lukkede dører. Her er fire personer samlet i helvete, hvor helvetet er de andre personene og blikket de har på hverandre.

Westers stykke sentreres rundt tre personer på et venterom under en audition. Samtalene i stykket reflekterer at skuespillerne er redde for å få et dårlig rykte blant regissører, teatersjefer og kolleger.

– Dette granskende blikket er noe skuespillere må forholde seg til hele tiden, sier Wester.

«Hun vanskelige»

Frilansskuespiller Line Heie Hallem er ikke involvert i Vi som later som, men kjenner seg igjen i problemstillingen stykket tar opp.

Selv har hun ikke hatt mange vonde opplevelser gjennom tjue år som frilansskuespiller.

– Men det kan nok hende du hadde fått et annet svar da jeg begynte, sier hun.

Hun mener selv hun nok har vært heldig med tanke på at hun stort sett har jobbet med mange fine folk.

– Men det har skjedd at man i en cast opplever at en av de andre har tunge meninger om hvordan en skal jobbe. At noen ønsker å bestemme.

Hun påpeker at som frilanser er man avhengig av å bli godt likt.

– Man vil ikke bli sett på som en som lager trøbbel. Mange tenker at man skal tåle mye, alt fra dårlige betingelser, til kolleger som ikke oppfører seg pent. Det er nok verre å si ifra hvis man er fersk.

Men selv om man har erfaring og kjenner seg selv, så er det alltid tanker i bakhodet om hva som kan skje hvis man lager oppstyr.

– Man vil jo ikke være «hun vanskelige».

– Men uansett orker jeg ikke å jobbe med kjipe folk. Da gjør jeg heller noe annet, sier Heie Hallem.