Fem innspill ville flytte Oslo-kulturskolen

Fem høringsinnspill

Det er fem høringsinnspill som ifølge byrådsavdelingen «var en del av beslutningen» om å flytte kulturskolen ut til bydelene. Her er utdrag fra høringsinnspillene:

Bydel Frogner 

«Bydel Frogner [mener] at det bør utredes hvordan mer av kulturtilbudene kan overføres til bydelene».

Bydelsadministrasjon Bjerke 

«Det er bekymringsverdig at man f.eks. tilsynelatende ikke har sett nøyere på samhandlingen mellom bydelene og skolen. Videre utredning bør også vurdere mulig synergi mellom bydelenes kulturtilbud, særlig rettet mot barn og unge, og Kulturetatenes desentrale tilbud, herunder Kulturskolen. Dette innebærer potensial for gevinstrealisering som foreløpig ikke er utnyttet, og må utforskes nærmere.»

Samfunnsseksjonen i Bydel Bjerke 

Kulturskolen bør være en lokal oppgave 

«Kulturskolen er et innbyggernært fritids- og opplæringstilbud for barn og unge, og bør derfor organiseres i bydelene. Med større og mer robuste bydeler blir dette enda mer hensiktsmessig. Dagens modell med organisering i Kulturetaten gir i praksis ikke likeverdige tjenester: Tilbudet når i liten grad levekårsutsatte områder og ytre by, blant annet på grunn av høye egenandeler, lange reiseavstander og et kurstilbud som ikke alltid treffer lokale interesser. 

Bydel Bjerke har dokumentert erfaring med å levere høykvalitets kunst- og kulturopplæring mer kostnadseffektivt enn dagens sentraliserte modell, ofte i samarbeid med lokale kulturaktører. En lokalisering i bydelene vil ikke bare øke tilgjengeligheten, men også styrke muligheten til å koble kulturundervisning til forebyggende arbeid og innsats mot ungt utenforskap. Dette gir en mer helhetlig tilnærming til barn og unges oppvekstmiljø, og bidrar til å realisere målene om likeverdige tjenester og styrket lokaldemokrati. 

Standardisering av kurstilbudet på sentralt nivå har begrenset verdi sammenlignet med et fleksibelt, markedstilpasset tilbud som kan nå flere mål med de samme ressursene. Ved å legge kulturskolen til bydelene kan tilbudet tilpasses lokale behov, kobles tettere på eksisterende kulturmiljøer og bidra til å bygge levende nærmiljøer med høy deltakelse.»

Helge Renå og Gro Sandkjær Hanssen
Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, ved OsloMet

«Bydelene bør:

a) få flere oppgaver fra Kulturetaten, for å kunne bruke kultur som virkemiddel inn i steds- og lokalsamfunnsutviklingen.
(…)

d) få større formell medinnflytelse i lokaliseringsspørsmål (kulturarenaer, bibliotek, skoler) for å øke utviklingspotensialet slike tilbud og investeringer kan ha i lokalsamfunnet.
(…) 

f) Større bydeler kan få delegert ansvar for kulturskolen, så kulturskolesatsingene i større grad kan understøtte og forsterke andre tjenester og tiltak bydelen har i lokalmiljøet.»

Innbygger
Privatperson

«Bydelene bør få flere verktøy for samfunnsutvikling:

[…]- Få delegert lokal kultur – se gjennom kulturetaten om det er oppgaver som bydelene kan overta. Med bydeler på størrelse med Stavanger – er det naturlig at bydelene får mer ansvar for lokale kultur.

– Kulturskolen. I dag er det ikke helhetlige, tilgjengelig og likeverdig tjenestetilbud. I dag er det skjevt fordelt og eneste måten å få bedre foredling er i å overføre til bydelene».

Byråden: – Et innbyggernært tilbud

Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) kommenterer at «målet med bydelsreformen er å gi bedre tjenester til innbyggerne og styrke lokaldemokratiet».

– Byrådet har derfor foreslått å flytte en rekke oppgaver fra etatene og ut til åtte fremtidige bydeler. Etatene dekker hele Oslos befolkning på 700 000 innbyggere, mens hver bydel i snitt vil representere om lag 90 000 innbyggere. Bydelene og bydelspolitikerne vil dermed være betydelig nærmere hver enkelt innbygger enn etatene.

– Bydelene kjenner sine innbyggere best, og kan i enda større grad tilpasse tjenestetilbudet enn vi sentralt i kommunen kan. Å samle kultur-, idretts- og fritidstilbudene nærmere byens barn og unge vil derfor bidra til enda bedre og mer tilpassede tjenester, skriver Korkunc til Kontekst.

(fortsetter under)

Om kulturskole-innspillene skriver han:

– Som flere av høringsinstansene peker på, er det å flytte kulturskolen klokt fordi det er et innbyggernært tilbud som fungerer best når det kan tilpasses lokale behov og kobles tett på andre tjenester for barn og unge.

– Innspillene viser at dagens sentraliserte modell gir ujevn geografisk dekning, høye terskler i levekårsutsatte områder og lite fleksibilitet, mens bydelene – med større fagmiljøer etter reformen – kan tilby mer tilgjengelige og relevante kulturtilbud. En lokalisering i bydelene gjør det mulig å koble kulturskoleaktivitet med forebyggende arbeid, nærmiljøutvikling, og samarbeid med lokale kulturaktører. Barn og unge er en av byrådets hovedprioriteringer, og grepene vi gjør i bydelsreformen vil sørge for at kultur-, idretts- og fritidstilbudet blir enda bedre.

– Et svakt kultursyn

Jorunn Folkvord sitt offentlige spørsmål om dette temaet har foreløpig ikke blir besvart. Men om høringssvarene som ligger til grunn for byrådets beslutning, uttaler hun:

– Ut fra hva jeg kan se peker noen av høringssvarene på det reelle problemet, nemlig at kulturskolen ikke tilbyr likeverdige tilbud i alle bydeler i dag, og det ser ut til at noen av dem tror at dette blir løst hvis bydelene får ansvaret.

– Jeg oppfatter at økonomi er den viktigste faktoren når det gjelder kulturskolens tilbud, og det er lite sannsynlig at kultur kommer til å vinne kampen om knappe midler i bydelene. Hvis man ikke har innsikt i det økonomiske, så kan det jo framstå som en god idé å flytte kulturskolen, sier Folkvord til Kontekst. 

Hun mener at bydelenes høringssvar ikke handler om flytting, men om utforskning og utreding.

– Bjerke bydel har hatt sterke lokale kulturtilbud over tid, og at det derfor ikke er rart at noen der ønsker å styre mer av tilbudet lokalt.

Folkvord uttaler også at hverken enkeltinnbyggeren eller forskerne (en av disse er for ordens skyld i Folkvords nære familie) argumenterer for sine forslag med utgangspunkt i kulturskolens egenart.

– Her våger jeg å påstå at det er kastet ut forslag basert på manglende kunnskap. Dette må selvsagt innbyggere i byen få gjøre, det er mer skuffende at forskere gjør det. I deres utdrag kommer det også fram et svakt kultursyn, det framstår som forskerne ser på kultur som skal «understøtte og forsterke andre tjenester og tiltak». Hvor ble det av kulturens egenverdi?

Folkvord er også kritisk til Korkuncs håndtering av Kulturetatens notat om kulturskolen, altså det som ifølge Folkvord kunne oppsummeres som «en svært dårlig idé»:

– Det er byrådet som må bare ansvaret for at de tar ganske løse høringssvar og gjør det til konkrete forslag. Byrådet har siden januar sittet på grundig informasjon fra Kulturskolens ledelse som viser at overføring til bydelene er en dårlig idé både organisatorisk og økonomisk.

– Det virker ikke som om han [Korkunc] forholder seg til det grundige notatet han har fått. Jeg er usikker på hva som er mest skremmende, om han bare ser bort fra informasjon som ikke passer inn i hans reformbilde, eller om han rett og slett ikke har lest notatet han har fått, sier Folkvord.