– Et galleri åpner publikum opp på en helt annen måte enn et konsertsted

Tobias Wam Grønborg lager musikk under artistnavnet Doglover95.

I sitt eget hjem, sentralt i Oslo, driver han et slags multikunstnerisk studio.

– Mitt utgangspunkt er eksperimentell hiphop blandet med frijazz, men nå for tiden er det like mye performance, videokunst, animasjon og masker som musikk, sier Grønborg.

Når han har folk på besøk i studioet, sier de ofte hvor bra det er med alt lyset fra de store vinduene:

– Da blir jeg påmint om hvor heldig jeg er som får jobbe her, forteller han.

Den første som møter oss i døra, er studiokatten Vinter, som sitter på Grønborgs arm. Samboeren Paulina har hjemmekontor og skal snart ta med Vinter ut på tur i bakgården.

– Med egen katt, blir ikke artistnavnet Doglover95 litt rart?

– Det navnet har litt historie for meg, men først og fremst er det en referanse til gamle internett-alias fra den tida en holdt på med slikt. Uskyldig alias kombinert med seriøs musikk, svarer Grønborg.

Hiphop-studier på NMH

Multikunstneren har studert hiphop på Norges musikkhøgskole (NMH) på det som kalles Det frie bachelorstudiet (FRIBA). Det er studier for folk med utradisjonell musikalsk bakgrunn, for å si det enkelt.

– Jeg valgte lærer og timeplan selv i fire år. Jobbet med flere eksterne mentorer i mange ulike felt. Jeg hadde timer i tekst, regi og performance. Jeg jobbet blant annet med folk som Sidsel Endresen og Fredrik Høyer. Det var meget lærerikt.

Leiligheten er en klassisk Oslo bygård, sentralt i byen. Høyt under taket, stukkatur, store vinduer og litt vindskeiv trappeoppgang.

– Hva med naboene? Mange klager?

– Nei, nei. Jeg jobber som regel i vanlig arbeidstid. Hvis jeg trenger å spille trommer, eller stå og skrike, leier jeg et studio for slikt et annet sted i byen, forklarer Grønborg.

Rommet er veldig ryddig, nesten spartansk.

– Du har vel ikke ryddet før vi kom?

– Nei, men jeg liker avslutte en jobb og begynne med blanke ark. Jeg prøver å beholde inspirasjonsting fra jobbene og henge dem på veggen.

Grønborg viser fram billettsumper, masker og lignende som henger på en vegg. På en annen vegg er det polaroidbilder av samarbeidspartnere. Og når han jobber, er rommet gjerne fullt av ting.

– Selv om jeg liker å avslutte et prosjekt med å rydde det ut, trives jeg også i kaoset som oppstår når man holder på, forteller han.

Konseptartist

Oppe på et skap ligger noen masker i glorete farger.

– Hva er greia med maskene?

– Det har en egen historie knyttet til det konseptuelle albumet Ha en fantastisk dag!.

Albumet kom ut fredag 30. mai, ved Braveheart records, plateselskapet til Billie Van, Mikhael Paskalev og Jonas Alaska.

I forbindelse med utgivelsen hadde han en performance på Tad Galleri.

– Jeg testet mye performance-ting rundt musikken. Vi iscenesatte musikkvideoer live: Jeg hadde skuespillere med masker, jeg hadde laget en miniatyr av en leilighet som vi filmet og det var en rekke videoskjermer. Det var mye jobb, men det ble veldig bra, sier han.

– Hvorfor valgte du å ha performance på et galleri?

– Jeg liker å bygge opp konseptuelle prosjekter, og det nye albumet er absolutt konseptuelt. Et galleri åpner publikum opp for slike opplevelser på en helt annen måte enn et konsertsted. Man oppsøker det ofte med en større åpenhet og er mottakelig for en kunstopplevelse.

En del av helhetskonseptet er også albumomslaget som viser figurer laget av plastilina.

– Jeg drev masse med plastilina-animasjon da jeg var barn, og det har jeg tatt med meg. Figurene lagde jeg her og 3D-skannet dem. Jeg liker å tenke på dette rommet som et slags laboratorium.

Grønborg viser fram omslaget i plakatstørrelse. Det er noe nostalgisk over en god plastilinafigur. Men det er ikke bare egne prosjekter han jobber med her inne.

– Jeg produserer også andre artister, tracker vokal, skriver låter, mikser og mastrer. Jeg har mine røtter i avantgarde hiphop og improvisasjonsmusikk, men jeg jobber like gjerne med låtskriving og kassegitar. Jeg komponerer også musikk for teater og kunstmuseer.

Viktig med soner

Katten Vinter klorer på døra og vil inn. Han lar seg klappe, men det blir fort tydelig at det er mat som er målet.

– Det er fint med et kjæledyr når man jobber. Man må ta seg tid til dem, konstaterer Grønborg.

Rommet er enkelt, men det har alt som trengs: en hev- og senkpult med skjerm, mikser, aktive høyttalere og en Ableton MIDI-controller. På gulvet står det et gammelt bord i rustfritt stål fra et legekontor, en djembe, et par elgitarer, forsterker og en gitar som ser ut som den kunne tilhørt Willie Nelson.

– Det er min fars gamle nylonstrengsgitar. Den har vært igjennom en del, kan man si.

Grønborg og samboer leier leiligheten og de håper på å kunne være der en god stund til.

– Det er to år siden vi flyttet hit og jeg trives veldig godt med denne løsningen. Det er luft og lys her, og det er viktig, understreker han.

I rommet er det og en del grønne planter.

– Jeg må omgi meg med levende planter, noe som vokser og gror. Det blir dødt uten.

– Siden du bor og jobber på samme sted, er det vanskelig å skille jobb og privatliv?

– Det er en vanskelig balanse. Men vi blir flinkere og flinkere til det, forsikrer Grønborg.

Arbeidsrommet ligger nemlig vegg i vegg med stua, kun atskilt med en dobbeltdør.

– Det er viktig for meg å ha soner i leiligheten. Når jeg ikke jobber, lukker jeg døra. Jeg må liksom gå av jobb, avslutter han.