– Vi må ta det å lage musikk for barn på dypeste alvor ⋆ Kontekst
«I am the egg man», sier Lars Bleiklie Devik, i hvert fall nesten. Han har lagt stemmene og musikken til flere av segmentene i NRKs prisvinnende småbarnserie Fantus Musikantus. Foto:Skjermbilde NRK, Privat
Intervju

– Vi må ta det å lage musikk for barn på dypeste alvor

Lars Bleiklie Devik er medkomponist på årets mest innovative TV-serie.

– Hei Lars, gratulerer med pris for Fantus Musikantus!

– Jo takk, det er jo veldig kult at det ble så god respons på det [se faktaboks].

– For en tid tilbake snakket jeg med din medkomponist Anna Aardalen om hennes komposisjonsprosess i et annet Fantus-prosjekt. Er det fifty-fifty-fordeling på musikken dere her?

– Anna er jo generalen her, som har flere sesonger med Fantus bak seg. Det er hun som har satt det musikalske universet egentlig, og har gjort vignett og underscore og mye mer. 

– Min bestilling var å skrive små, underholdende låter som kommer innimellom, her og der. Som forhåpentligvis fanger barnas oppmerksomhet, og samtidig utfordrer dem litt. Så har jeg forsøkt så godt jeg kan, å holde meg innenfor det musikalske universet som Anna har skapt.

– Når treåringen hjemme ser på «Fantus muffinstantus», har jeg bitt meg spesielt merke til disse eggene. Er dette ditt verk?

– De er nok meg ja

• Se eggene her i NRKs avspiller

– Så flott! Hvis vi tar disse eggene som utgangspunkt, hvordan er prosessen bak dette? Hvordan går du frem?

– Jeg fikk en slags bestilling fra regissør Solveig Wedøe som hadde en idé om at det skulle komme inn en eggekartong som åpnet seg, hvor ett og ett egg begynte å synge og at det til slutt ble et flerstemt «verk». Det var en ganske åpen bestilling. Du kan si at den generelle tanken var at det skulle være uhøytidelig og morsomt, men også ordentlig og fint.

Det ble på en måte laget litt på instinkt, det der. Litt inspirert av en app som ungene mine har sittet en del med, som heter «Incredibox». Vi tenkte vel egentlig at det er litt på siden av universet, så vi var litt usikre på om det ville passe for treåringer.

– Men det gjorde det jo tydeligvis.

– Ja, vi har fått mye fin respons på den. Det er mange som snakker om de eggene. Den har truffet på en litt annen måte enn de andre låtene.

– For min del er det i hvert fall noe som fikk meg til å komme inn i rommet igjen hvor treåring og samboer satt og lo.

– Ja, det er jo veldig kjekt at dette kan være ok for foreldre å se på også, at det ikke er bare noe som durer og går som kan bli plagsomt i lengden.

– Det var vel akkurat det Anna sa også, at hun kjemper mot den «intense og mekaniske barne-TV-musikken».

– Ja, og jeg må jo si at da jeg blir spurt om å gjøre dette, så tenkte jeg at ‘nå har jeg et mission om å lage noe ordentlig her’. Vi skal ikke undervurdere disse små barna. De er jo ekstremt mottagelige, og åpne ikke minst. Så når vi har muligheten til å kunne lage musikk for dem, må vi ta det på dypeste alvor. Jeg har i hvert fall forsøkt å gjøre akkurat det.

Komponist Lars Bleiklie Devik tok med barna sine i komposisjonsprosessen. «De er ærlige i tilbakemeldingene, så jeg har til og med forandret melodier her og der etter at de kom med forslag», sier han. Foto:Privat

– Og så har jeg gode minner fra da jeg så på tv da jeg var liten, at det var masse bra musikk. Som fremdeles sitter godt.

– Som hva?

– «The Muppet Show», «Portveien 2», «To Gode Naboer», «Shagma – Reisen til jordas indre». Det var noen gode låter der.

– Da husker du kanskje også Tøydokke Anna?

– … er laget av watt, ja da. Klassiker det! Alle Astrid Lindgren-seriene, «Postmann Pat», «Kalle Klovn». Masse gull der.

– Men jeg hadde ikke noen direkte linker til dette her. Jeg prøvde bare å lage noe som var gjenkjennbart og litt artig produsert. Men måtte prøve så godt jeg kunne å balansere det mellom sofistikert og enkelt. Dette er jo for de minste.

– Hvordan stiller dette prosjektet seg for deg rent komposisjonsmessig sammenlignet med andre ting du har jobbet med?

– Det er veldig nytt for meg å jobbe med så ung målgruppe. Og det vi lagde her skulle være universelt. Man skulle introdusere barna for musikk. Det var en vanskelig oppgave.

– Jeg har to barn på seks og ni år, så de har vært prøvekaniner. Og min sønn, Ole, synger faktisk litt på en av sangene. Den om haren som hopper.

– Ja, da har vi sunget med sønnen din fra vår sofa.

Nettopp, slike ting har vært veldig kjekt. Og de er jo ærlige i tilbakemeldingene, så jeg har til og med forandret melodier her og der etter at de kom med forslag – som var mye bedre.

Det er jo tydelig at dette blir satt pris på av andre også, bokstavelig talt.

– Ja, det er veldig, veldig hyggelig. Det kjenner jeg nå. Solveig, Karl A.H. Pedersen og grafikerne skal ha det meste av æren for dette. Det er fantastisk satt sammen. Bilde, animasjon og lyd.

– Det er jo et gigantisk puslespill dette her. Med livebilder og grafikk. Animasjonen av disse eggene er jo bare en liten del av det. Men det er ikke gjort i en håndvending, det der.

– Hvor lang tid brukte du på dine musikalske bidrag?

Dette har foregått over ganske lang tid. Først kom jeg med med mange ulike ideer og røffe skisser. Så fikk jeg tilbakemelding på dem. Tommel opp på noe, ned på noe. Etter det har det i grunnen vært arring og flikking og justeringer. Og så har vi jo fått bruke Kork på noe av det. Hvilket er meget stas, selvsagt. Jeg endte opp med å synge det meste selv. Ikke ideelt, men. Sånn ble det!

– Så alle eggene er deg som synger også?

– Haha ja, alle eggene er meg.

***

NB: Under Gullrutens fagpriser ble det også delt ut egne musikk- lyd og kostymepriser. Renate Bakke og Magnus Torkildsen m/lydteam vant beste lyddesign for Snøfall 2. Henrik Skram vant sådan beste orginalmusikk for samme serie. Beste lydproduksjon gikk til Lars Andreas Aspesæter og Øystein Halvorsen m/lydteam for Kork – Hele landets orkester. Stefanie Bieker vant Beste kostyme for Krigsseileren. Du kan se alle vinnerne her.