Anna Aardalen kjemper mot den «intense og mekaniske barne-TV-musikken»

Flere av komposisjonene benytter seg av Korks fulle bredde, og bakgrunnsmusikken blir dermed desto mer behagelig enn hva man assosierer med anmasende barneprogram.

– Barn liker musikk uansett. Men jeg har fortsatt friskt i minne hvor intens og mekanisk barne-TV-musikken kan være for oss voksne som ikke nødvendigvis ser på, men bare hører den bakgrunnen.

Magi via muppetene

Musikken skulle gjenspeile det som var seriens produksjonsstikkord: «Lekenhet og magisk realisme».

Selv om Aardalen har jobbet med NRK Super-serier tidligere, tok det tid før hun klarte å konkretisere lydbildet for å få de riktige nyansene og instrumentene på plass; før seriens hovedrolleinnehaver Fantus – en slags slektning til Fantorangen – fikk sitt rette hjem.

– Jeg lagde skisser og satte sammen en spilleliste på Spotify med alt mulig av inspirasjoner. Det var en sang fra Final Fantasy som gjenspeilet Fantus’ eventyrlyst, men også sanger fra Muppet Show og Baby Shark, sier Aardalen.

Hun hentet også inspirasjon fra sine egne barndomsfavoritter: den tsjekkiske tegneserien Muldvarpen og filmer fra japanske Studio Ghibli.

Et slags produksjonssystem

Melodiene hun ville ha frem skulle være enkle, gjentagende, noe som lett setter seg i hodet. Disse kom først etter at instrumentene ble satt.

I hver episode er det seks-syv segmenter, og alle har sin egen musikk eller eget lydbilde med ulike instrumentklynger. Det krever et system, om enn et veldig analogt system.

Aardalen viser frem ark med lister, utkrysninger, piler og fargeblokker. Dette er huskelistene hennes. «Melodyne!» står det i versaler. «Støvler: justere C C D C». «Klossetårndomino: Bassen går for lenge!»

– Haha, ja det ser kaotisk ut, men det er et system, sier hun.

– Det er bildet som bestemmer musikken, men det er jo opp til meg å finne musikken som passer bildet.

Allsidig

Den musikalske sjangermiksen i Minibarna endrer seg for hvert segment, avhengig av hva slags handlinger, tema eller dyr som klipperne har skrudd sammen.

Der hvor en kakadue hopper rundt er musikken rytmebasert med maracas og calypso-gitar. Når hundevalpene løper etter en ball er det lekne synthtoner og lette innslag av strykere.

– Det er mye som er ganske ‘standard’ for barneprogram, som baserer seg på tradisjonell harmonikk. Men jeg prøver alltid å finne min egen stemme, sier Aardalen.

Total kreativ frihet ble en hit

Hennes egen favoritt er segmentet som kalles «Fonetikktoget», hvor et animert tre-leketog med fargerike vogner en etter en hekter seg på lokomotivet med hvert sitt ‘ma’, ‘pa’, ‘ja’, ‘nei’ eller ‘hei’.

For hver vogn som hekter seg på bygges det samtidig opp til et orkestralt crescendo. Instrumentene legges lagvis på med en melodilinje med innslag av call-and-response.

Komposisjonen og notearkene hun viser frem, vitner om et godt teoretisk grunnlag.

Aardalen vokste opp i Helsinki, og spilte klassisk piano og tangenter i punkband (!). Hun tok etter hvert en master i filmkomposisjon fra Musikhögskolan i Malmö, før videreutdanning i samtidskomposisjon ved Norges musikkhøgskole (NMH). Hun har også vært styreleder i Ny Musikks komponistgruppe.

Hun har nå jobbet som komponist på fulltid siden 2012. I NRK har hun hatt prosjektkontrakter.

– Å være komponist regnes ikke kjernevirksomhet i NRK, så da har det aldri vært aktuelt med ansettelse der. Men jeg måtte jo sjekke!

Aardalen er like fullt takknemlig for den kreative friheten hun får fra NRK.

Hun har fått noen føringer av og til; f eks at en sang skulle ha den samme dynamikken som Diana Ross’ «Muscles», en annen skulle ha samme flyt som 60-talls hiten «Please Mr. Postman», og en annen samme struktur som «Call on me» av Eric Prydz.

Disse ble til henholdsvis «Minibarna gjemmer seg», «Minibarnas kroppsdelssang» og «Minibarnas dansesang». En sang som ble skrevet for den første sesongen – «Minibarnas Sovesang» – har blitt en slags hit med 2.2 millioner avspillinger på Spotify.

– Ja, det er morsomt. Jeg har faktisk aldri opplevd så frie tøyler som jeg har hatt med Minibarna.

– Det er veldig tillitsbasert, og herlig å jobbe med for meg som komponist.

Kor som skoleprotest

Aardalen komponerer nå musikk til musikalen Grenseløs, som er ‘på et veldig tidlig stadium’.

Hun er også involvert i en ny NRK Super-serie som blir en slags arvtager til Minibarna, og som blir lansert til høsten. Men mer kan hun ikke si om akkurat det.

Noe hun derimot er vokal om er nabolagskoret hun organiserer for sine egne barn og deres venner på Nordstrand, som en protest mot musikkundervisningen på skolen.

– Den virker så retningsløs. I motsetning til andre fag er det ikke pensum, og det er hipp som happ hva de gjør. De hører kanskje på musikk uten å lære noe om det de hører på. Om man er heldig så har man en engasjert og reflektert musikklærer, de finnes jo, men i hvert fall ikke akkurat her.

Koret møtes en gang i uken, og er ifølge Aardalen noe barna setter veldig pris på.

– Med koret forsøker jeg å skape litt bredde og ro i barnas forhold til musikk. Ikke bare kjappe klipp på TikTok og at man haster gjennom alle mulige sanger.

– Det er en god måte å øke kunnskapsnivået på, men det er så klart synd at man ikke er mer bevisst på dette i musikkundervisningen.