Trygghet i et trommesett ⋆ Kontekst

Trygghet i et trommesett

LEDER: 2015 var et labert år for kunstneres ytringsfrihet verden over. 469 kunstnere ble trakassert, forfulgt, sensurert, bortført eller drept på grunn av det de skaper.

Det er dobbelt så mange som i 2014. Tallene er samlet inn fra over 70 land av organisasjonen Freemuse, som understreker at det er store mørketall på dette feltet.

I Harstad, Norges friby for forfulgte musikere, bor og virker Abazar Hamid. På ett år har han blitt en merkbar kraft i det lokale musikkmiljøet. Han kom hit fordi han var forfulgt på grunn av musikken. For tiden kommer det uvanlig mange mennesker til Norge som asylsøkere og flyktninger. De kommer hit av flere årsaker, men kan også finne trøst eller ro eller atspredelse eller utløp i musikken. Eller kanskje ikke.

Fungerer kulturvirksomhet til integreringsarbeid? Selvsagt ikke for alle. Men for noen kan for eksempel det å ha tilgang på et trommesett skape mer mening i en usikker og fortvilende situasjon. I temasaken denne gangen har vi stilt spørsmål om hva kulturskolene spesielt kan gjøre for integrering, og vi har besøkt Ås utenfor Oslo.

Mange har stilt spørsmålet om kunstnere har et spesielt ansvar for å jobbe med integrering. Våre kilder er samstemte: Ikke mer enn andre i samfunnet. Men kunstnere, som alle andre, har en plikt til å bruke sine ressurser og sin spesialkunnskap til å hjelpe der det er mulig. Vi har funnet noen tips til hvordan. Og håper det kan inspirere flere.

God lesning og god påske!

Mona Askerød, ansvarlig redaktør Musikkultur