Tora Augestad er «sjangersjonglør» i Tyskland

Sanger Tora Augestads studieopphold i Sverige gjorde henne bevisst på muligheten til å jobbe utenlands. Men hun endte opp med å velge Tyskland.

– Jeg studerte ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og ble klar over hvor «lett» det er å flytte til utlandet og jobbe der. Det var en viktig oppdagelse for meg.

– Hvorfor valgte du ikke å bli i Sverige?

– For all del: Sverige var fint og viktig for meg, men hvis jeg hadde blitt, så ville jeg nok ha drevet mer med kor og vokalensembler. Nå er jeg mer utøvende sanger, forteller hun.

Etter Sverige dro Augestad tilbake til Oslo og tok hovedfag på Musikkhøgskolen med fordypning i cabaret-sanger.

Men så skjedde noe som ga hennes karriere en puff i en litt annen retning.

– Jeg fikk jobb som skuespiller i Teater Ibsen i Skien. Den sjansen måtte jeg bare gripe, så masteren ble utsatt, forteller hun.

Teater Ibsen førte også til at hun fikk engasjement ved Riksteatret. Da startet en periode hvor hun jobbet meget hardt.

– Jeg gikk på en smell og ble utbrent som mange gjerne gjør i slutten av tyveårene. Man er ambisiøs, skal liksom klare alt, få til alt, være best i alt. Så blir man ulykkelig og utslitt.

Augestad fant ut at hun ikke ville jobbe på denne måten mer. Dette til tross for at hun hadde fått flere fine roller i musikaler.

– Jeg ville jobbe i, hva skal jeg kalle det, et mer eksperimentelt segment. Det å kunne jobbe med mange forskjellige uttrykk var også viktig for meg. Musikaler er det ingenting galt med, men jeg ville ikke bli «hun musikalsangeren».

Tyskland lokket

Hun pakket kofferten og flyttet til Berlin i 2007. Motivasjonen var et ønske om å bygge opp en europeisk karriere.

– Jeg ønsket å være fri til å gjøre de prosjektene jeg ville. Og det har jeg lykkes med, synes jeg.

– Du må også få dette spørsmålet: Hva er den største forskjellen mellom å jobbe i Tyskland og i Norge?

– Kunsten har en helt annen posisjon i samfunnet her. Ingen spør: «kan du leve av det»? Det er mer anerkjent å være kunstner. Folk aksepterer også at kunst har en kostnad.

– Dette rimer med hva andre Kontekst har snakket med som bor og jobber i Tyskland. Er det mulig å si noe om hvorfor det er en slik forskjell?

– Tyskland er en kulturnasjon på en helt annen måte enn Norge. Det handler vel om dannelse? Hvilke ting man er opptatt av og oppdratt til. Her er det sånn at alle, uansett yrke og klasse, ofte kan sanger av Schubert, for eksempel. Det er dagligdags å oppsøke kultur.

Men Norge har også institusjoner hun mener fungerer bedre enn de tyske.

– I Norge er det biblioteker overalt med masse aktiviteter. De har åpne dører, de er gratis og fungerer som møteplass for folk.

Hun trekker også fram kulturskolene som et godt eksempel på gode norske institusjoner.

– På disse områdene har nok Norge lykkes bedre enn Tyskland. Og dette er politisk bestemt. Gjennom kulturmeldinger og vedtak i statsbudsjettet har vi sagt at: slik vil vi ha det. Det kan vi være stolte av.

Sjangersjonglør

– Det er klassisk sang du primært jobber med i Tyskland?

– Tja. Det er et definisjonsspørsmål. Jeg har ganske riktig studert klassisk sang, men jeg studerte også jazzsang i Stockholm. I tillegg har jeg en hovedfagsoppgave i kabaretsang.

I bandsammenheng jobber hun med nesten bare jazzmusikere.

– Hva kan jeg kalle meg? Sjangersjonglør?

– Bra uttrykk! Hvordan er det å leve av musikk i Tyskland som frilanser?

– Det er lettere på den måten at det er mer akseptert å jobbe med det. Folk synes det er en flott ting å holde på med. Men økonomisk er det nok lettere i Norge.

Augestad trekker frem et element som mange snakker om, nemlig de gode støtteordningene vi har som en viktig årsak.

– Anerkjennelse betaler fortsatt ikke husleien. Her har vi mange fordeler i Norge som nesten ingen andre har.

– Men om vi ser bort fra støtteordningene; hvordan ser arbeidsmulighetene ut? Jeg opplever at her hjemme er det få steder å opptre innenfor mange sjangre.

– Det er klart at Tyskland har et mye større marked. Hjemme må man nesten være på Bjørn Eidsvåg-nivå for å kunne leve av konserter alene, mens her vil en middelskjent forfatter kunne reise rundt på bokklubber for å lese og ville kunne leve greit av det.

Et annet aspekt er at markedet for tysk kultur går utover Tysklands grenser.

– Det omfatter også Østerrike og deler av Sveits. Min manager for eksempel, er østerriksk. Da snakker vi om tilgang til et marked med over hundre millioner mennesker.

– Og ikke glem at levekostnadene er lavere her enn hjemme.

Liv i koffert

Augestad reiser mye.

– Forrige uke hadde jeg konsert i Berlin på mandag. På tirsdag dro jeg til Norge for å ha to konserter med Stian Carstensen på Josefine visescene. Fredag var det tilbake til Berlin for å spille forestilling på Volksbühne på søndag.

For å være helt sikker på at pendlefrekvensen holdes oppe, så er hun i tillegg styreleder ved Parkteatret Scene i Oslo, jobber med Trygve Seim, Ny Norsk Messingkvintett og spiller med hjertebarnet sitt; bandet Music for a while.

– Etter pandemien jobber jeg mer i Norge enn tidligere, merker jeg. Vet ikke helt hvorfor det er blitt slik.

For å gjøre hverdagen enklere har Augestad og mannen kjøpt seg leilighet i Holmestrand.

– Det er mye som skjer når man jobber så bredt som jeg gjør. Men jeg har vært frilanser nesten hele livet, så jeg er vant til at karrieren kan ta nye retninger hele tiden. Kalenderen er heldigvis full med spennende prosjekter og det er et privilegium.