Svært positive til regjeringens nye kulturstrategi

Tidligere denne måneden meldte kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery at regjeringen skal jobbe fram en ny kulturarenastrategi. Den skal lanseres i 2027. Målet er å lage rammer for å bedre utnytte allerede eksisterende tomme lokaler rundt om i landet.

Kontekst har bedt Kulturrom, Norske Konsertarrangører (NKA) og Norske Kulturhus om deres syn på initiativet.

Må bygge på eksisterende strategier

Karen Sofie Sørensen, daglig leder i Kulturrom, sier i en e-post at Kulturrom er positive til initiativet.

Kulturrom ønsker ifølge Sørensen å bidra med kunnskap og innspill i det videre arbeidet for å sikre kulturlivet gode vekstvilkår i hele landet.

Sørensen sier videre at Kulturarenastrategien bør følge opp kulturfrivillighetsstrategien Rom for deltakelse og anbefalinger i NOU-en Musikklandet, samt arkitekturstrategien Rom for kvalitet.

– Dette kan samle flere fagområder om en felles strategisk retning som sikrer flere kulturaktører, mener Sørensen.

Ved å løfte dette inn i den politiske agendaen, sendes det ifølge Kulturrom-sjefen tydelige signaler til ildsjeler, kunstnere og kulturarbeidere som skaper og fyller kulturarenaer over hele landet.

– Gjennom søknadsmengden som vi mottar til vår egen satsing Gjenklang, ser vi at det er et behov – og et potensial – i nettopp det kulturministeren trekker fram: å ta i bruk og videreutvikle byggene vi allerede har.

Lenge vært opptatt av problemstillingen

Siri Haugan Holden, daglig leder NKA, forteller at de har lenge vært opptatt av behovet for forbedring av eksisterende kulturlokaler.

NKA er glade for at regjeringen nå vil se på hvordan regelverk og statlige virkemidler kan innrettes for å støtte kulturarenaer lokalt og regionalt, sier hun videre.

Kulturarrangementer bør finne sted i egnede lokaler som ivaretar helse, miljø og sikkerhet for både arrangører, utøvere og publikum.

– Så lenge dette er på plass er det et fint at tomme, velegnede lokaler kan fylles med kulturaktivitet, sier Holden.

Hun peker samtidig på flere praktiske hensyn som må tas.

– Det å holde et lokale åpent for bruk inneholder forpliktelser og kostnader, knyttet til for eksempel sikkerhet, renhold og ansvar.

Ambisjoner og virkemidler

Nina Hodneland, daglig leder i Norske kulturhus synes også at dette er svært positivt initiativ.

Hodneland mener at hvis eksisterende lokaler skal brukes bedre, må ambisjonene etterfølges av virkemidler. De må kunne håndtere drift, teknisk støtte, sikkerhet og administrasjon innenfor rammene som kulturhusenes eiere, altså kommunene, setter.

– Uten dette blir gode intensjoner vanskelig å gjennomføre lokalt, sier Hodneland.

Men hun påpeker også at rom i seg selv løser ikke utfordringen. Uten tilrettelegging, kapasitet og tydelig ansvar så vil lokaler sjelden bli fungerende kulturarenaer i praksis.

Mange kulturhus fungerer allerede i dag som øvingsrom, møteplasser og produksjonsarenaer for lokale aktører, langt utover det som vises i programmet.

– Utfordringen er ofte ikke vilje, men kommunale rammer og kapasitet, sier Hodneland.

Norske Kulturhus har, parallelt med regjeringens initiativ, utviklet konkrete løsninger for hvordan rom i kulturhus kan deles mellom flere aktører på en strukturert og bærekraftig måte. Veilederen kalles Prosjekt Sambruk og lanseres i mars.

– Vårt arbeid viser at potensialet i eksisterende bygg kan tas ut dersom rammene er på plass.

Hodneland understreker at regjeringens nye strategi er et viktig og riktig politisk initiativ.

– Dette er et viktig arbeid, og vi ser fram til å bidra aktivt inn med erfaring fra praksis og konkrete løsninger. Vi ønsker å være en del av løsningen.