Slik skal du oppføre deg når pianostemmeren kommer

– Hei pianostemmer Torkil! Oppfører folk seg greit når du kommer hjem til dem?

– Ja! Siden vi er som en luksusvare å regne, opplever vi nesten alltid kunder som imøtekommende, hyggelige og takknemlige for jobben vi gjør. Jeg tror folk flest foretrekker å få besøk av en pianostemmer heller enn en rørlegger – kakofonien under stemminga til tross.

– Hender det at de ikke er greie?

De ytterst få unntakene er besserwisserne. De som ikke stoler på fagkunnskapen vår, men setter lit til sine egne ufunderte teorier. Ellers noen stalltips:

• Bestill gjerne ulike håndverkere til ulike dager, eller så ender det opp med olme blikk oss i mellom og konkurranse om hvem som bråker mest. 

• Hushjelpen din kan godt la støvsugeren ligge.

• Rydd gjerne av instrumentet før vi kommer. Jeg vil helst slippe å bruke tid på det selv, og potensielt knuse vaser eller rote i familiebilder underveis. 

– Hva er det rareste du har opplevd når du har stemt et piano?

– Jeg vil trekke fram to historier: En gang ble jeg spurt om jeg hadde noe imot at stuegrisen var til stede under stemming. Det må vel gå bra, svarte jeg. Det viste seg dog at denne stuegrisen ikke var en søt krabat à la Heldiggrisen Babe, men et stort beist. Da jeg begynte å stemme, ble grisen mer og mer utilpass. Heldigvis kom eieren til unnsetning, roa ned grisen og passa på den helt til jeg var ferdig.

– Så må jeg nevne den gangen jeg stemte pianoet til en dame i 90-årene som satte seg ned med iPaden rett bak meg mens jeg stemte. Det tok ikke lang tid før hun flekka opp en Dagbladet TV-video om «myter om analsex» på FULLT volum. Og neida, hun ble ikke flau og skrudde av – hun valgte å se hele uten å virke brydd i det hele tatt. Jeg derimot …

– Er det noen som føler seg forpliktet til å «small talke» mer enn nødvendig?

– Small talk er et sosialt smøremiddel jeg er både kompetent på og innforstått med at er nødvendig i en slik jobb, uavhengig av graden. Men det er klart det er visse samtale-gjengangere som gjør at jeg går litt på autopilot. Eksempelvis: «Må man ha absolutt gehør for å være pianostemmer?»,
«Dette pianoet har tilhørt min bestemor!»,
«Jeg spilte da jeg var barn, men …»

– Føler du at folk respekter tiden det tar og kunnskapene som trengs for å stemme et piano?

– Det vil jeg si. Men det hender noen påstår at de skal stemme selv neste gang. Da sørger jeg for å legge igjen kortet mitt.

– Er det noen som absolutt skal pushe på deg noe å drikke eller spise mens du er på jobb?

– Det skjer litt for sjelden, egentlig. Som regel sluker vi tørre brødskiver i hui og hast i bilen på vei mellom jobber, så å få nyte føde på en tallerken er luksus. Vi takker ofte ja til kaffe – særlig vi som er småbarnsforeldre i tillegg. Det skal dog sies at distriktene er hissigere på cateringa enn storbyene.

– Kan du beskrive en perfekt stemmekunde?

– Det er ikke til å stikke under en stol at pianostemmere ofte er introverte, så en fraværende kunde kan kanskje sies å være den beste. Gi oss en dørkode eller legg ut nøkkel og vær tilgjengelig på telefon, så er vi kjempehappy. Da slipper vi også å stresse med å rekke et eksakt tidspunkt. Om du i tillegg gir instrukser til kaffemaskinen og setter fram en pakke kjeks, er vi i himmelen!

– Er det noen pianomerker du misliker å stemme mer enn andre?

– Merker er et minefelt i et så lite miljø som pianostemmer- og pianobutikkmiljøet i Norge er, så jeg avstår fra å nevne spesifikke merker. Men kvalitet er kvalitet, uansett fabrikant. Jeg kan dog med trygghet si at sånne brune, billige pianoer og flygler som fant veien til de tusen hjem i etterkrigstiden da tangentinstrumenter ble allemannseie, er det få pianostemmere som er glade i. 

– Uten å bli for teknisk er også pianoer med overdempere – et system som ble utfaset for lenge siden – både kronglete og vanskelig å stemme. For ikke å snakke om de bittesmå pianoene som ser mer ut som et skrivebord enn et piano.