Podkastmusikk: – Det hender jeg må krangle litt med de som bestiller oppdraget

Men det er ikke alltid de store aktørene tilbyr de gunstigste betingelsene.

– Det hender jeg må krangle litt, men jeg har med årene blitt flinkere til å forhandle.

– Noen ganger forestiller jeg meg også at jeg er en annen komponist jeg ser opp til, og tenker at «dette ville hen aldri takket ja til!». Det hjelper meg litt når jeg prissetter eget arbeid, sier Aune.

De kreative rammene

Hvor mye musikk en podkast trenger, avhenger helt av stilen og dramaturgien.

– En vanlig pratepodkast krever ofte ikke mer enn intro, outro og noen korte overganger eller lyder som for eksempel markerer et temaskifte i samtalen, sier Aune.

– Andre podkaster har en mer fortellende stil. Det krever underlagsmusikk i ulike stemninger som bygger opp under narrativet, i tillegg til kortere overganger og intro/outro.

Enkelte ganger har hun også fått kunstnerisk frihet til selv å klippe i selve podkastmaterialet, og leke med å lage lengre musikkpauser og ellers tenkt mer som hun gjør når hun jobber med film.

Når Aune jobber med podkaster er det gjerne slik at hun har en bestilling på å lage en rekke ulike temaer som podkastskaperne selv plasserer ut etter behov.

– Som oftest bruker man mindre tid på en podkast enn for eksempel en tv-serie som gjerne krever fullt engasjement over lengre tid. Derfor kan honorarene ligge på et noe lavere nivå fordi det tar rett og slett mindre tid, forteller Aune.

Hun sier at mye av skapergleden ligger i å lete frem lyder på synthesizeren og leke med analoge effekter.

Ofte fyller hun deretter lydbildet ut med akustiske pianoopptak eller forskjellige små akustiske strengeinstrumenter.

– Det er kanskje ikke den mest effektive måten å lage musikk, men den måten jeg får mest glede ut av det på. Og det er jo hele poenget med å jobbe med musikk.

Fortellerstemmen påvirker musikken

Ådne Riis Hallås er redaksjonssjef i Filt Oslo – den norske avdelingen av et skandinavisk produksjonsselskap for podkaster og audioguider. De har blant annet brukt Therese Aune til flere prosjekter.

– Hvordan tenker man når musikken til den enkelte podkast skal defineres?

– De fleste av våre podkaster er historiefortellende. Da vil vi komme med ønsker til komponisten om hva slags stemning vi er ute etter. Er det mystisk, oppstemt, morsomt …

– Musikken går som oftest igjennom hele podkasten og underbygger det som blir fortalt. Hvem som er forteller på podkasten, setter også en del premisser for musikken fordi de gjerne har innspill på hva de synes er bra.

Men ikke alle produksjoner har budsjetter til egen komponist.

– Filt er et produksjonsselskap som lager podkaster til forskjellige utgivere som for eksempel NRK, VG og Nationaltheatret. Disse bruker nesten alltid egen musikk, men for utgivere med lavere budsjetter brukes det ofte kilder som for eksempel Epidemic Sounds. Der kan utgiverne abonnere på royalty-fri musikk. Men det er ikke vi som står for den. Det overlater vi til den enkelte utgiver.

– Hva med såkalt innkopiert – allerede innspilt – musikk?

– Av våre kunder er det nesten bare NRK som bruker innkopiert originalmusikk. Det har nok med å gjøre at de har gode rammeavtaler, men som sagt er ikke dette noe vi legger oss opp i. Det er utgiverne som sitter på ansvaret for åndsverkrettigheter og alt knyttet til det.

– Hvordan jobber dere opp mot komponistene og utgiverne?

– Det er tre-fire komponister som vi har et løst samarbeid med. Vi har fem til seks serier gående med rundt åtte episoder i hver serie. Noen ganger kommer utgiverne til oss og vil ha oss til å lage en serie, ellers så pitcher vi inn en idé til dem. Det siste er nok mest vanlig.

– Har dere noen gang avvist musikk som er bestilt?

– Nei, men ofte vi har en liten tilbakemeldingsrunde bakt inn i bestillingen, hvor vi kan komme med ønsker til justeringer.

Tono: Gjør klare avtaler

Når du skal ha musikk til podkasten din, kan du gjøre det på to måter: Få noen til å komponere musikk, eller man kan bruke innkopiert musikk.

– Hvis du lager en podkast og vil ha bestillingsmusikk må du først kontakte en komponist og ha klare avtaler med denne, sier Willy Martinsen, kommunikasjonsdirektør i Tono.

Komponisten bør også registrere musikken hos Tono slik at den er underlagt deres regime.

For de som ikke har fått det med seg: Tono forvalter opphavsrettigheter i musikk på vegne av de som skrevet og komponert den.

– Hvis du derimot skal bruke allerede innspilt musikk [innkopiert], må du også ta kontakt med eierne av innspillingen, ikke bare Tono.

Ikke be om tilgivelse

Men her er bildet noe mer komplisert. Den som driver på egen hånd, må som regel gjøre avtaler direkte med plateselskaper. De store mediebedriftene har gjerne egne rammeavtaler for bruk av innspilt musikk.

– Plateselskapenes interesseorganisasjoner, Fono og Ifpi, gjør kun i enkelte sammenhenger avtaler på vegne av sine medlemmer.

Alt dette virker som selvfølgeligheter, men det er mange som trår feil.

– Vi sier at du alltid må be om tillatelse og ikke tilgivelse. Ta derfor alltid kontakt med oss og plateselskapet i forkant hvis du bruker innkopiert musikk, presiserer Martinsen.

– Tono har offentliggjorte tariffer som skal være veldig greie å forholde seg til.

Ikke all musikk er underlagt et rettighetsregime. Etter et visst antall år går vernetiden ut.

– Musikkverk har opphavsrettslig beskyttelse i 70 år etter komponistens og tekstforfatterens dødsår. Så gamle verk er dermed ikke del av Tono forvaltning. Dermed kreves det ikke tillatelse fra Tono for å bruke dem.

Dersom musikk er innspilt, har innspillingen et vern som gjelder i 70 år etter opptaket ble utgitt eller offentliggjort.

– Det betyr ganske enkelt at innspillinger først blir frie 70 år etter opptaket ble gjort.

«Men to sekunder er vel greit?»

Tonos kollektive forvaltning betyr at en bruker med én TONO-tillatelse får tilgang til å velge fritt i mange millioner verk, og den dekker fullt ut levende fremføringer.

– Prisen avhenger av antallet som strømmer og laster ned podkasten. Det er og avhengig av hvor mye musikk man bruker i hver podkast. Er det få som laster ned og strømmer podkasten, blir prisen lav, sier Martinsen.

Tono må få informasjon om musikkbruk i podkasten, én gang i året.

– For hver episode må du oppgi låttittel, låtskriverne, spilletid og antall nedlastinger og strømminger. Dette gjør man for alle låtene man har benyttet i podkastepisodene. Du må også oppgi prisen ut til brukerne. Hva du skal betale, er basert på denne informasjonen. De store og mer kommersielle aktørene rapporterer oftere

Det snakkes innimellom om at man kan bruke korte snutter av allerede innspilt musikk lovlig. Dette står på Tonos egne sider:

Den kanskje mest seiglivede myten om gratis bruk av musikk er det at man kan bruke et visst antall sekunder før man må betale for det. Det stemmer ikke.

Altså: Man skal betale for musikk i podkast, uansett hvor kort tid musikken varer, med mindre noe annet er spesifikt avtalt med den som eier musikken.

Ikke utarbeidet satser

For de som skriver originalmusikk for podkast, er det imidlertid mindre etablerte betalingsstrømmer.

Som komponist for podkastmusikk, står man ofte alene i forhandlingssituasjoner. Therese Aune sender derfor alle kontrakter til Creo før hun underskriver.

Nopa og Norsk Komponistforening har laget komponistsatser man kan bruke som utgangspunkt for forhandlinger, men Aune forteller at det ikke er utarbeidet klare satser for podkast- eller filmmusikk der.

– Jeg vet riktignok at det er på deres agenda. Foreløpig må man bruke litt skjønn og se hvilken kategori man føler man hører mest hjemme i.