I dette innlegget på musikkultur.no kritiserer komponist og scenekunstner Erik Dæhlin Music Norway for å mangle interesse, kunnskap og vilje til å jobbe for og med samtidsmusikkfeltet. Samtidig etterlyser Dæhlin en spesifikk strategi for det samtidsmusikalske feltet.

Music Norway har ingen spesifikk strategi for det samtidsmusikalske feltet. På samme måte som Music Norway ikke har spesifikke strategier for populærmusikk, jazz eller tradisjonsmusikk. Music Norway jobber for å bygge nettverk, heve kompetanse, og innrette de tilskuddsordningene vi rår over, slik at disse skal fungerer best mulig for de respektive sjangrene.

Ulike behov i ulike bransjer

Derfor jobber vi med spesifikke programmer og prosjekter, som er rettet mot behov som de forskjellige deler av bransjen spiller inn. For det populærmusikalske feltet har vi for eksempel Master, et bransjerekrutteringsprogram for yngre profesjonelle bransjeaktører med behov for å heve kompetansen på internasjonalisering. For jazz- og tradisjonsmusikkfeltene har vi BAKFOLK-programmet. Her er formålet å rekruttere innenfor booking og management, som kan jobbe internasjonalt innen respektive felt.

Bidratt til bestilling av nye verk

Innenfor samtidsmusikken har vi ennå ikke et dedikert bransjerekrutteringsprogram à la Master og BAKFOLK, men Music Norway tok initiativet til KUPP, et utviklings- og nettverksprogram for unge, lovende komponister under 35 år, sammen med Komponistforeningen og Talent Norge. Seks orkestre fra hele Norge var med på programmet, som alle valgte én komponist hver som de forpliktet seg til å bestille et helt nytt verk av. Ambisjonen er at verkene skal nå et stort publikum, og bringe unge norske komponisttalenter ut til et internasjonalt marked. Som en del av KUPP-programmet var representanter fra Ensemble Musikfabrik, direktøren for BBC Symphony Orchestra og Ultimafestivalen til stede for å høre på KUPP-komponistenes presentasjoner av seg selv og sitt virke.

I tillegg til orkesterbestillingene, som svarer på et definert behov fra feltet, nemlig at orkestrene framfører ny norskskrevet musikk, inneholdt KUPP-programmet det samme som tilpassede programmer for de andre sjangrene. Komponistene var med på bedriftsbesøk hos etablerte musikkselskaper innen sitt felt i utlandet, som for eksempel plateselskapet Deutsche Grammophon, forlaget Music Sales, og managementet Karsten Witt, for å lære mer om hvordan de jobber, bygge nettverk og kontakter, samt at de fikk møter med etablerte komponister som Eivind Buene, Simon Steen-Andersen, Jan Erik Mikalsen, Cecilie Ore og Maja Ratkje. Disse delte av sine erfaringer, som blant annet innebærer hvordan de innretter samarbeidet med internasjonale aktører og den norske bransjen.

Legger til rette for å skape egen inntekt

Music Norway jobber for å legge til rette for at de komponistene som kan, og vil, knytter til seg partnere. Disse partnerne kan gjøre den administrative jobben i Norge og internasjonalt, og samtidig jobbe for å øke interessen for og bruken av komponisten og verkene som skapes. Målet er at de økte inntektene dette kan generere vil frigjøre mer tid for komponistene til å skape nye verk. Her er Music Norway helt på linje med Komponistforeningen, slik foreningen formulerer det i sitt innspill til Kunstnermeldingen: Vi anerkjenner at det kunstneriske resultatet er en mer grunnleggende motivasjon enn det økonomiske utbyttet, samtidig som det er i alles interesse at kunstneren i størst mulig grad kan skape sin egen inntekt.

Skeptisk til statlig promoteringsselskap

Dæhlin viser til Komponistforeningens innspill til Kunstnermeldingen. I innspillet går Komponistforeningen tilbake til sammenslåingen av MIC og MEN, som ble til Music Norway, og at notetrykk ble flyttet til NB Noter. Det tas opp at NB Noter ikke gjør aktivt formidlingsarbeid, og Komponistforeningen tror at en styrking av NB Noters mandat og økonomi, eller å opprette egne promoteringsselskap for feltet, vil ha stor betydning for feltet.

Music Norway er skeptisk til at det opprettes et statlig promoteringsselskap. Årsaken til det er at dette er en funksjon som allerede finnes i markedet, gjennom musikkforlag. At staten skal konkurrere med disse, kan vanskeliggjøre arbeidet til å videreutvikle en bærekraftig forlagsbransje, som forstår verdien av et verk, som kan forvalte det på en god måte, kan finne nye måter å presentere det på, og skape nye inntekter for komponisten.

Classical:Next er en arena der dette kan skje, og der var vi i mai sammen med fem komponister fra Komponistforeningen, Musikkforlagene og plateselskapet Lawo. Komponistene fikk tilbud om å møte Jantje Röller fra PR-selskapet Amphitryon Media, slik at de på best mulig måte kunne forberede seg til å møte internasjonale kjøpere og mulige samarbeidspartnere.

Norske komponister står fritt til å jobbe med norske og internasjonale forlag, og vi har forsøkt å formidle hva forlag kan gjøre for komponister gjennom eksempelet til Gisle Kverndokk.

En digitalisert musikkbransje

Dæhlin etterlyser litt mindre slapphet og en mer konkret begrunnelse for å trekke inn Alan Walker i Ballade-artikkelen. Aller først må det ligge til grunn en erkjennelse om at tradisjonelle medier som radio og TV ikke lenger er tilstrekkelige kanaler å drive formidlingsarbeid gjennom, hvis man skal nå ut til publikum. Her har det populærmusikalske feltet kommet lenger enn samtidsmusikkfeltet, og Alan Walker har lyktes i ekstrem grad med å nå ut gjennom plattformer som Spotify og YouTube. Det er ikke skjedd ved tilfeldigheter, men apparatet rundt ham har benyttet seg av mulighetene som ligger der på en målrettet måte.

Alan Walker – hva er overføringsverdien?

Hva er så overføringsverdien til det samtidsmusikalske feltet?

Det kan Music Norway finne ut av sammen med feltet. Music Norway har sammen med Oslo-Filharmonien og Det Norske Kammerorkester hatt flere samlinger med Music Ally, et selskap som har spesialisert seg på å hjelpe musikkselskaper til å utnytte mulighetene i en digitalisert og teknologidrevet musikkbransje. Innholdet i samlingene har dreid seg om teknologi og medietrender som kommer til å påvirke den klassiske sektoren, Facebook, YouTube og Instagram-optimering, digitale markedskampanjer, marketing case-studies, data/analyse, kundesegmentering, digital publikumsutvikling, med mer.

Her er det muligheter for å utvikle kompetanse. Men det er først når man har en grunnleggende kompetanse og gjort forsøk på å benytte seg av den i konkrete tiltak, at man kan finne ut av hva som gir resultater for den enkelte aktør eller institusjon.

Festivaler og nettverksbygging

Én av plattformene Music Norway er til stede på er festivalene. Vi samarbeider med en rekke norske festivaler om å lage møteplasser for norsk og internasjonal bransje tilpasset sjangrene de respektive festivalene opererer innenfor. Music Norway samarbeider med Øyafestivalen og Bylarm, men også Borealis og Festspillene i Bergen, og Ultima i Oslo. Prinsippene og ambisjonene vi jobber etter der, er de samme som for alle nettverksfestivalene. Vi henter presse og bransje fra utlandet for at de skal oppleve verk av norsk opphav, møte norske bransjerepresentanter, og bygge nettverk. Formålet er at noen av relasjonene som bygges eller vedlikeholdes på disse arenaene, kan resultere i omtale i internasjonal presse og avtaler med internasjonal bransje, som kan føre komponister og verk utover landets grenser. For å lykkes ute må man være en del av den internasjonale, globale musikkbransjen, og kjenne dem som hjelper norske kunstnerne å manøvrere i nye farvann og nye markeder.

På samme måte bidrar vi til å ta norske komponister, utøvere og bransjerepresentanter til utlandet, til arenaer som CTM i Berlin, Huddersfield Contemporary Music Festival, og Big Ears i USA, i samarbeid med Ultima. Music Norway leter stadig etter de arenaene som på best mulig måte kan representere det samtidsmusikalske feltets interesser. Derfor faller noen ut og nye kommer inn. Disse vurderingene gjøres i dialog med feltet, og her er Music Norway åpne for innspill til enhver tid.

Se framover – ikke bakover

Zappa-eksempelet som Dæhlin trekker fram er interessant. En annen gammel helt, Jim Morrison, kom med sin framtidsanalyse omtrent på samme tid, skulle jeg tro. Men skal vi se bakover eller framover? Det er vanskelig å si hvordan Zappa og Morrison kan hjelpe oss i dag. Det som er viktig er å forholde seg til de verktøyene og ressursene man har til rådighet og finne sin egen vei gjennom den tette vegetasjonen som musikkbransjen står i nå.

https://www.youtube.com/watch?list=RDOWmMVmiGJD0&v=OWmMVmiGJD0

Kathrine Synnes Finnskog er direktør i Music Norway