MENING: Framtidas musikk i Innlandet ⋆ Kontekst
DØDSDOM: Telemarksforskning anbefaler at musikklivet på Innlandet organiseres på frilansbasis. Dødsdom for Sinfonietta Innlandet, sier bratsjist Angelika Karsrud.
DØDSDOM: Telemarksforskning anbefaler at musikklivet på Innlandet organiseres på frilansbasis. Dødsdom for Sinfonietta Innlandet, sier bratsjist Angelika Karsrud. Foto: Juliana Borrisova

MENING: Framtidas musikk i Innlandet

Dersom Hedmark og Oppland i framtida organiserer musikklivet slik Telemarksforskning anbefaler, får vi både et kunstnerisk og et demokratisk problem, skriver Angelika Karsrud.

«Kultur skal bygge regionene», sies det i ekspertutvalgets innstilling til regionreformen. Men skal grunnmuren bygges ovenfra og ned eller fra bunn av?

Les om Telemarksforsknings anbefaling her

Sinfonietta Innlandet (SI) har i snart 30 år produsert kulturelle opplevelser i regionen. Det er i møtet mellom publikum og orkester kultur oppstår, her det skjer, her jobben blir gjort. Levende musikk som beveger våre hjerter og gir næring til sjelen. SI har sin egen klangkropp, sin egen stemme, sitt eget kunstneriske budskap. Hvis politikerne vedtar Telemarksforsknings anbefaling om en ny satsing på musikk i Oppland og Hedmark, vil ikke bare SI måtte legge ned virksomheten, men hele musikkfeltet vil bli underlagt nye spilleregler. Og spilleregelen heter «fylkeskultursjefen bestemmer alt». Riktignok skal ordningen organiseres som fylkeskommunalt AS med styre, egen kunstnerisk sjef og et faglig råd. Men fylkene har eierskapet og kontrollen. Armlengdes avstand-prinsippet, som er selveste merkevaren i norsk kulturpolitikk, blir til skyggeteater. Men makten er ikke bare sementert i de foreslåtte vedtektene til Musikk i Innlandet. Makt følger pengestrømmen.

Alt på ett sted

I dag er orkesteret finansiert i et spleiselag med støtte fra Gjøvik kommune, mange lokale sponsorer, prosjektordninger fra Norsk kulturråd og egeninntekter. Den nye modellen spekulerer i at det i lys av den varslede regionreformen vil komme en omfordeling av nasjonale midler fra Norsk kulturråd til fylkene. Videre er det foreslått at alle kommunene i Region Innlandet bidrar etter en fordelingsnøkkel og dermed binder opp «musikkpengene» til dette. Når alle offentlige støtteordninger konsentreres ett sted, og dette stedet først og fremst legger sin ambisjon i å lyse som et fyrtårn, så har vi både et kunstnerisk og et demokratisk problem!

Les også: Orkester lagt på is

Hva med kulturutredningen?

Telemarkforskning påpeker at de kjenner norsk kulturpolitikk godt. Da er det underlig at de henviser overraskende lite til kulturutredningen 2014. Det ventes en ny kulturmelding til høsten, som kommer til å bygge på dette omfattende dokumentet. Svaret på hvorfor kulturutredningen 2014 er så lite sitert må finnes i at det rett og slett ikke passet så godt med anbefalingene i den. Her står innhold og verdier sentralt for den kommende kulturpolitikken. Den setter fokus på kulturens egenverdi og samfunnsskapende kraft. Ytringsfriheten som kjerneverdi for demokrati, rettferdighet og mangfold. Fra kulturell infrastruktur til kulturelt innhold og kunstnerisk kvalitet. Det skal bygges en kulturell grunnmur, i befolkningen, i menneskene, i oss!

For rask behandling

Rapporten, derimot, leverer på bestillingen om tydelig eierskap av fylkene til en prislapp på 1,2 millioner kroner. Til og med tidligere enn opprinnelig planlagt, for å sikre budsjettbehandling til høsten. Den skal klubbes gjennom i ekspressfart uten høring, før den nasjonale kulturmeldingen er på plass og før regionreformen er vedtatt. Det har ikke blitt foretatt en konsekvensanalyse, men sannsynligheten for at den kommer til å rasere det eksisterende musikklivet som vi kjenner det i dag er stor. Ingen faste ensembler skal stimuleres. Den er dødsdommen for Sinfonietta Innlandet. Den gir ikke noen garantier for noen av de profesjonelle musikerne i regionen og ligner i beste fall et bemanningsbyrå.

Det er musikerne i samspill med publikum som er dynamikken, katalysatoren og kraften som bygger Region Innlandet – fra bunn av.

Angelika Karsrud, bratsjist