Kunsten å flytte et kirkeorgel ⋆ Kontekst
Olav Rune Bastrup ved kirkeorglet i Grønland kirke
Olav Rune Bastrup, kantor i Grønland kirke, foran kirkens nyeste orgel. Dette har blitt flyttet fra en annen Oslo-kirke. – Et nytt orgel ville kostet fem millioner kroner, sier Bastrup. Foto:Even Finsrud
Nyheter

Kunsten å flytte et kirkeorgel

En av Oslos største kirker har blitt en slags gjenbruksstasjon for etterlatte orgler. Det nyeste tilskuddet er «astronomisk mye bedre».

Hovedorgelet i Grønland kirke, en av Oslos største kirker, har ikke fungert på nærmere førti år. Da Lilleborg kirke skulle bli nedlagt benyttet derfor Grønland kirke sjansen til å overta kirkens gamle barokkorgel.

– Grønland kirke har formidabel akustikk. Det ligger maksimalt til rette for musikkutfoldelse med kor og orgel. Kirken har rett og slett en katedralklang, sier Olav Rune Bastrup, kantor i Grønland kirke.

Kirkens opprinnelige orgel – et gammelt Walcker-orgel fra 1878 – ble også flyttet fra sin opprinnelige boplass, Johannes kirke da denne ble revet for snaut hundre år siden.

Å restaurere dette, ville ifølge Bastrup være en internasjonal begivenhet.

– Men økonomien til kirkene i Oslo er katastrofal.

Forelsket i klangen

Bastrup hadde imidlertid for flere år siden forelsket seg i det svenskbygde Åkermann & Lund-orgelet fra 1981 som sto i Lilleborg kirke.

– Da kirken skulle nedlegges tenkte jeg at dette orgelet må hit, ellers ville det bare stått og forfalt.

«Den nye Kirke paa Grønland i Kristiania», xylografi fra 1869
«Den nye Kirke paa Grønland i Kristiania», xylografi fra 1869. Foto:Oslo Museum

– Men hvordan har dere løst det musikalske uten orgel i så mange år?

– Vi har et digitalt kirkeorgel som vi fortsatt kommer til å bruke. Det har reddet oss i mange år.

Siden orgelet i Lilleborg kirke allerede var i Kirkelig fellesråds eie, så behøvde kirkerådet, etter å ha fått velsignelse fra Riksantikvaren, bare å betale for flyttingen.

– Noe av det dyreste var å få det malt på nytt. Man må ha spesialister, som i dette tilfellet kom fra Dresden.

– Totalt kom flyttekostnadene på 250 000 kroner og heldigvis var det stemning i fellesrådet for å flytte instrumentet. Et nytt orgel ville kostet fem millioner kroner.

God HMS og erfaring underletter flytting

Det var orgelbygger Marius Lyngø fra Fredrikstad som fikk i oppdrag å flytte orgelet ned til Grønland kirke.

– Flytting av et slikt orgel er en utfordring, sier Lyngø. Han har utdanning som Orgel- und Harmoniumbauer fra Tyskland og har jobbet med restaurering av orgler i 25 år.

Fra demonteringen i Lilleborg kirke
Fra demonteringen i Lilleborg kirke. Foto:Marius Lyngø

Lyngø forteller at alle orgler er unike.

– Instrumentet er bygget for plassen det står. Det har veldig mange deler som skal passe sammen og disse skal det helst skades minst mulig.

Fra installasjonen i Grønland kirke
Fra installasjonen i Grønland kirke. Foto:Marius Lyngø

– Jeg tar bilder underveis og kjenner instrumenttypen veldig godt. Akkurat dette orgelet er et såkalt sløyfelade-orgel, bygget etter samme prinsipp som instrumentene i barokken.

Sløyfelade vil si at hver stemme har en sløyfe, en tynn brett med hull for hver pipe. Når sløyfen er i hvilestilling, hindrer det lufttilgang til orgelpipen. Dette kan organisten lukke eller åpne mekanisk for å aktivere de ønskede pipene, eller stemmene, det som kalles registrering.

– Hva var den største utfordringen i flyttingen?

– Galleriet i Lilleborg kirke er svært høyt og ganske trangt. Det var krevende å få det ned uten å miste noe, eller falle ned selv. Det er viktig med HMS i slike prosesser. I Grønland kirke står det på gulvet med mye større plass rundt.

Det er ikke ofte man flytter orgler på denne måten, forteller Lyngø.

Orgelbygger Marius Lyngø, her foran orgel i Høvik kirke, som han også har jobbet med.
Orgelbygger Marius Lyngø, her foran orgel i Høvik kirke, som han også har jobbet med. Foto:Høvik menighet

– Det er første gang jeg gjør det i Norge. Det er ikke uvanlig at orgler tas ned her i landet, men som oftest blir de fraktet til utlandet. Det som har skjedd her er et eksempel til etterfølgelse.

Tre orgeltyper

Orgelet fra Lilleborg kirke er et barokkorgel. Det gamle Walcker-orglet er et såkalt romantisk orgel.

– Det kan være vanskelig å forklare forskjellen uten å lytte, men enkelt sagt skal et romantisk orgel illudere en symfonisk orkesterklang. Det har et større spekter og dynamikk enn et barokkorgel, sier kantor Olav Rune Bastrup.

– Et barokkorgel har en mer transparent og fargerik klang og er mer overtonerikt.

Olav Rune Bastrup ved kirkeorglet i Grønland kirke
Første måned i bruk. – Et akustisk orgel eier rommet og brer seg i det. Særlig i et rom med så mye etterklang som her, sier Olav Rune Bastrup. Foto:Even Finsrud

– Hva skjer med det digitale orglet?

– Det blir beholdt fordi vi trenger det. Barokkorglet har et noe mer begrenset repertoar. Det digitale er fint å bruke blant annet på de monumentale anglikanske katedralsalmene, samt en del romantisk repertoar.

Men Bastrup sier at et digitalorgel aldri vil kunne erstatte et akustisk orgel.

– Det nye barokkorglet er astronomisk mye bedre enn det digitale. Digitalt tar ikke rommet på samme måte som et akustisk. Det er mer statisk. Et akustisk orgel eier rommet og brer seg i det. Særlig i et rom med så mye etterklang som her.

– Dårlig orgelforvaltning

Hvis man har et orgel som i utgangspunktet er et godt instrument, kan det med riktig vedlikehold vare nesten uendelig lenge.

– Det er dessverre en del dårlig forvaltning av orgler. Uvettug fyring som tørker ut instrumentet kan ødelegge mye, sier Bastrup.

Han mener imidlertid den største trusselen er skiftende moter.

Interiør av Grønland kirke, ca 1869-1883
Interiør av Grønland kirke, ca. 1869–1883 Foto:Oslo museum

– Orgler blir bygget om og endret med ujevne mellomrom, da mister instrumentet den særegne klangen det en gang hadde.

Han håper derfor at kirken får midler til restaurering og utvidelse av det gamle Walcker-orgelet også.

– Da hadde vi komplementert det musikalske landskapet i kirken.