Koronakrisa åpna for ny konsertarena ⋆ Kontekst
Injeksjon av glede: – Dette betyr så mye i en sykehushverdag. Det er en opplevelse for både små og store, sier barnesykepleier Cathrine Iversen. Her sammen med toåringen Jonathan Dahl Strandhus.
Injeksjon av glede: – Dette betyr så mye i en sykehushverdag. Det er en opplevelse for både små og store, sier barnesykepleier Cathrine Iversen. Her sammen med toåringen Jonathan Dahl Strandhus. Foto: Ida Christin Foss

Koronakrisa åpna for ny konsertarena

Da koronapandemien slo beina under spillejobbene til bandet Plopp, ble løsninga å finne nye konsertarenaer. Å spille for sykehusenes barneavdelinger gir ikke bare inntekt, men også mening i tilværelsen.

– E dokker klaaar?!

Trommeslager Knut Lothe roper inn i mikrofonen.

– Ja, kommer det spakt fra gressplenen.

Vi er en eksklusiv gjeng. Det er ikke hvemsomhelst som får komme på konsert med bandet Plopp utafor barne- og ungdomsklinikken på Sykehuset Østfold Kalnes.

– Nei, nå hørtes dere ut som en gammel dame på 35, klager Lothe ertende, før han slår i gang første låt.

– Pizza, pølser – yeah, yeah, yeah! Gode ting, de starter på P!

Bak de mørke vindusrutene skimter vi resten av publikum: Barn og sykepleiere som er klare for en litt annen form for unntakstilstand.

Å forbinde sykehus med noe hyggelig

Strategisk plassert foran bandet finner vi Jonathan Dahl Strandhus. Toåringen er på sin første konsert.

– Jeg var veldig spent, medgir mamma Ina Dahl Strandhus.

Skal vi dømme etter entusiasmen, er konsertdebuten en ubetinget suksess.

– Han er litt redd for å dra hit, så dette er kjempeviktig, sier Dahl Strandhus om konserttilbudet.

Jonathan er på behandling ved sykehuset annenhver uke.

– Han er egentlig ganske frisk, men skal ha et forhold til sykehuset gjennom hele barndommen, da er det hyggelig å kunne dra hit og gjøre noe annet, sier mamma.

• Les også: Hvordan skaffe en sponsor? Her er sponsorsjefens tips til kulturlivet

Mindre besøk og mer isolasjon

Denne søndagen er det 17 barn og unge innlagt på barne- og ungdomsklinikken på Kalnes. Barnesykepleier Cathrine Iversen forteller at antallet varierer mye. Våren har vært rolig, på grunn av lav smittespredning både av korona og andre virussykdommer blant barn. Nå har antallet pasienter tatt seg opp.

I likhet med resten av sykehuset, er barne- og ungdomsklinikken underlagt strenge smittevernrestriksjoner. Kun én forelder får være med barnet, søsken og besteforeldre får ikke komme på besøk. Ved fare for smitte, må pasientene isoleres og kan ikke hente mat sjøl. Det blir mer innetid på rommet.

– Både barna og de pårørende merker nok dette godt, tror Cathrine Iversen.

Injeksjon av glede: – Dette betyr så mye i en sykehushverdag. Det er en opplevelse for både små og store, sier barnesykepleier Cathrine Iversen. Her sammen med toåringen Jonathan Dahl Strandhus.
Injeksjon av glede: – Dette betyr så mye i en sykehushverdag. Det er en opplevelse for både små og store, sier barnesykepleier Cathrine Iversen. Her sammen med toåringen Jonathan Dahl Strandhus. Foto: Ida Christin Foss

– Frister det til gjentakelse?

– Absolutt, sier Iversen begeistra.

– Vi er supertakknemlige for besøk.

– Og konsertene er jo «koronasikre», i og med at vi spiller utendørs, kommenterer Knut Lothe.

Det meningsfulle i å spille mot en vegg

Å spille for barn som er i en spesielt vanskelig situasjon er meningsfylt, synes musikerne i bandet Plopp:

– Det er ekstra fint å spille her nå, i denne tida.

Dessuten er de glade for å være tilbake på scenen igjen, etter en vår med nesten total konserttørke.

– Vi har kanskje hatt fire konserter denne våren. Det er en dramatisk nedgang fra normal aktivitet, forteller Lothe.

Han er frilanser og har hatt et inntektsfall på 75 prosent under pandemien.

Ideen om å spille for barn på sykehus kom da musikerne ble hyret til en pop up-konsert på Ahus i mai.

– Det var så fint, og en veldig spesiell jobb: Vi spilte jo mot en vegg. Samtidig så vi barna fra balkonger og vinduer som vinka til oss. En jente hoppa og var så begeistra at hun besvimte, forteller vokalist og gitarist Henning Waaler Kemp.

– Kjedelig å ligge på sykehus

På gressplenen foran barne- og ungdomsklinikken stiger stemningen i takt med at bandet spiller seg ned i settlista. Ingen rockeklisjé skal stå uprøvd. Her er hender i været, hyling med gitar og unison synging av refreng. Ved et bord foran scenen sitter to jenter og følger oppmerksomt med. Johanne Edvardsen (8) har hørt bandet før.

– Jeg har vennen min på besøk i dag. Jeg har fått kreft, og det var lov til å ta med seg en venn på konserten, forteller Johanne.

Hun har vært innlagt både på Rikshospitalet og Kalnes.

– Hvordan er det å ligge på sykehus?

– Det er kjedelig, sier hun.

– Under koronatida har det ikke vært så mange tilbud, forteller mamma Pia Gudesen.

Johanne var sist innlagt i mai, og da var ikke lekerommet på sykehuset åpent. Det ble mye tid på rommet med én forelder.

Ute på plenen står barnesykepleier Cathrine Iversen og gliser. Det er ikke bare barn, mammaer og pappaer som setter pris på å trå ut av alvoret i en drøy halvtime.

– Dette betyr så mye i en sykehushverdag. Det er en opplevelse for både små og store. Noen er her over lang tid. En slik konsert er en injeksjon av glede, sier barnesykepleieren.