Kontratenorens barbariske fortid har skapt en unik mannsstemme
Daniel Sæther synger en stemme som få andre kan, og som har rot i en av musikkens mørkeste tradisjoner.
– Å være kontratenor er å synge med en velutviklet falsettstemme, sier Daniel Sæther.
Sæther er en av tre aktive kontratenorer i Norge.
Den relativt lite utbredte stemmegruppen holder i live klangen av en umenneskelig tradisjon; kastratsangernes repertoar, som i dag gjerne blir fremført av kontratenorene.
En smertelig innføring
Historien til kontratenoren er derfor også historien til en grusom sangtradisjon.
– Man antar at på det meste ble hele fire tusen gutter kastrert i året, forteller Sæther.
Bakgrunnen for kastratsangeren var å beholde den lyse stemmekarakteren til en gutt videre i en voksen mann. Kvinner hadde ikke lov til å fremføre musikk i den katolske kirke. Tradisjonen med kastratsangere stammer helt tilbake til 1400-tallet.
Kastratsang gikk av moten mot slutten av 1700-tallet med unntak av i Vatikanet. Derfor levde fenomenet i Italia helt til det ble forbudt i 1870.
På Youtube ligger det eneste opptaket med en kastratsanger. En opptreden av Alessandro Moreschi, som døde i 1922.
– Det er ganske spesielt å høre ham synge i den stilen og med slik klang. Kastratsangerne hadde et enormt register fordi de hadde store lunger, en voksen kropp og stemmebåndene til et barn, sier Sæther.
Kastratsangtradisjonen ble primært utviklet i Italia og Spania, men sangerne arbeidet over hele Europa.
– På den tiden, altså rundt barokken, så var et slikt inngrep selvsagt farlig, og selv om du overlevde, så ble ikke mange av sangerne stjerner.
I løpet av puberteten strekker stemmebåndet seg (dette gjelder begge kjønn, skjønt det mannlige stemmebåndet øker med 63 %, kontra kvinnenes 34 %). Utskillelse av testosteron og økt muskelvev bidrar til å gjøre den mannlige stemmen mørkere. Ved å fjerne testiklene vil imidlertid strupehodet ikke utvikle seg normalt, og vil være begrenset i størrelse.
Resultatet blir en stemme en av samtidens kritikere av kastratsang beskrev som «like klar og gjennomtrengende som den av en korgutt, men mye høyere og med noe tørt og surt over seg, men likevel strålende, lett, full av kraft».
En av inngrepsmetodene var å knuse testiklene for hånd og kutte sædlederne med tang.
– Man hadde ikke bedøvelse utover alkohol og opium på den tiden, påpeker Sæther.
Gutter kom senere i stemmeskiftet
Sæther kan fortelle at det også var andre forhold som må ha påvirket de unge sangernes klang: En del gutter på den tiden kom i puberteten trolig noe senere enn i dag ettersom kostholdet var annerledes.
Er det rimelig å tro at kastratsangerne på den tiden ble «fikset» da de var eldre enn de ville ha vært i dag hvis tradisjonen fremdeles hadde vært i bruk?
Foto:Erika Hebbert/Nationaltheateret
– Vi må anta at en del gutter kom senere i stemmeskiftet da enn nå. Det vil igjen bety at for eksempel Bach ville ha hatt eldre guttesangere. Hva slags klang hadde de? Det er ikke godt å si. Vi kan forsøke å pusle sammen et bilde av musikkens klang, men vi vil aldri få vite helt om det stemmer, sier Sæther.
Kontratenoren frem i lyset
Kontekst snakker med Sæther i barokkhagen til Oslo Ladegård en solrik høstdag. Hagens stramme oppbygging står som en kontrast til den kaotiske byggeplassen som er Oslo S.
Sæther forteller at det nærmest er en tilfeldighet at kontratenoren, som den «femte» stemme, ble dratt ut i lyset.
– Den engelske komponisten Michael Tippet oppdaget sangeren Alfred Deller i 1942. Kontratenoren hadde da nesten forsvunnet som solosanger, men hadde overlevd i mannskor.
– Deller sang kontratenorstemme i Canterbury-katedralens kor. Tippet sa at han gjennom Dellers sang kunne høre hvordan den engelske barokkomponisten Henry Purcells stykker måtte ha klinget en gang i tiden.
Sæther begynte selv med sang i Oslo domkirkes guttekor, et kor som følger den engelske guttekor-tradisjonen.
En annen klang
Siden kastratsangtradisjonen oppsto i barokken, var tidligmusikk en naturlig vei for Sæther etter endte studier.
– Jeg opptrer som oftest med tidligmusikkensembler. Siden disse faktisk spiller på barokkinstrumenter, så er det «enklere» for dem å klinge slik man antar det gjorde under barokken.
– Strykerne har sine tarmstrenger og barokk-buer, blokkfløytistene har sine modeller eller man benytter andre blåse- eller tangent instrumenter, som for eksempel cembalo, og sinke.
Sæther må utelukkende lene seg på manuskripter og kilder.
– Vi vet for eksempel at man ikke brukte så mye vibrato på den tiden og at kammertonen var annerledes. Den var opptil en halvtone lavere enn i dag, avhengig av hvor i Europa man var. Det har mye å si for klangen.
– Det er mye info i selve notematerialet og det er også grundig beskrevet i flere historiske kilder om hvordan klangen var på den tiden.
Stort tolkningsrom
Men det var ikke bare én måte å synge på – det var lokale, regionale stiler som også gjorde seg gjeldende.
– Forholdet mellom tekst og musikk, påvirkning fra den etter hvert svært populære italienske operaen og de italienske sangerne gjør det vanskelig å enes om en stil.
– I dag, grunnet eksempelvis innspillinger, favoriseres «en» klang til fordel for et rikere spekter av vokale klanger. Det er synd, men det er jo håp for at mangfoldet i dette forandrer seg etter hvert, sier Sæther.
Vi kan heller ikke vite helt hvordan man forholdt seg til notematerialet på den tiden. Å tolke materialet er i seg selv en stor studie.
– Hvor frie var man? Hvor mye improviserte de? Vi vet at improvisasjon var en del at uttrykket, men på hvilken måte? Lekte de seg med musikken mye? Det kan hende at vi er for bokstavtro i dag. Vi bør våge å gå utenfor rammene og kanskje se på materialet med nye innfallsvinkler.
– Hvordan arter kontratenorklangen seg opp mot tilsvarende kvinnestemmer i samme register?
– Det er klart at mye av det som var skrevet for kastratsangere blir i dag sunget av kvinnelige alter eller mezzosopraner. Men fremveksten av kontratenorer som synger kastratrepertoaret er voksende.
På nittitallet gjorde man et forsøk på å gi folk et inntrykk av hvordan klangen til en kastratsanger på 1700 tallet var.
Under innspillingen av filmen Farinelli om kastratsangeren Carlo Broschi, som levde fra 1705 til 1782, ble stemmen hans satt sammen av at den polske sopranen Ewa Malas-Godlewska og den amerikanske kontratenoren Derek Lee Ragin.
De to sang de samme stykkene, før stemmene ble satt sammen digitalt.
En løsning
Da interessen for tidligmusikk økte her i landet på 60- 70-tallet, ble kontratenoren gjenoppdaget. I Norge var det avdøde Carl Høgset som lenge bar tradisjonen alene.
For Sæther ble det å synge kontratenor en løsning på en utfordring etter stemmeskiftet.
– For meg var det litt tungt å komme i stemmeskiftet. Jeg hadde et stort register over flere oktaver som guttesopran og sang Allegris Miserere som har en berømt høy C. Etter stemmeskiftet endret de fysiske forutsetningene seg og jeg satt igjen med én oktav. Det var tøft. Identiteten var knyttet til sangen.
– Hva slags register er vanlig for en kontratenor?
– Mitt register har høyde omtrent som en alt, det vil si opp til tostrøken F. Men siden jeg også har mannlig brystklang, så kommer jeg ned til liten C og litt til. Mange lurer på om det er slitsomt å synge i falsett, men jeg har trent på det så mye at for meg er det mer slitsomt å synge i barytonregister. Det er falsett som er sangstemmen min.
Om å komponere for kontratenorer
– Det er ikke annerledes å skrive for kontratenor enn å skrive for en alt eller mezzosopran, sier komponist Gisle Kverndokk som blant annet har skrevet musikk til Sæther.
– Det er omtrent det samme stemmefaget, men mezzosopraner har ofte et litt høyere register enn kontratenorer.
Kverndokk mener at utfordringen ligger mer i det stemmedramatiske.
– Det spennende med kontratenorer er når man skriver musikkdramatikk og skal utforske den sceniske karakteren. Hva slags karakter er det? Skal man utforske det androgyne, for eksempel?
Sæther mener det har vært en stor glede å få et nytt repertoar, skrevet for stemmefaget hans.
– Musikken ivaretar fagets kvaliteter, men også utvikler det og fornyer repertoaret til glede for meg som utøver og forhåpentligvis også publikum, sier Sæther.
