Kan en app bli den nye, store sangboken?

I sommer lanseres sangappen Trall. Appen er utviklet av en forskergruppe ved Oslomet, og er laget for å gjøre det enkelt og inspirerende å synge, enten man tidligere har sunget mye eller lite.

Til appen har flere kjente, norske artister og orkestre spilt inn allsangbare sanger som brukeren kan synge med på.

Ideen fikk musikkpedagogene Elisabeth Anvik og Liv Anna Hagen og tre andre av deres kollegaer (Ingrid Danbolt, Siri Haukenes, Nina Engesnes) fra barnehagelærerutdanningen ved Oslomet, da de fant ut at studentene kunne få av de samme sangene.

– Det var mange av studentene som var glade i å synge, men fellesrepertoaret har skrumpet inn. Vi spurte oss selv hva vi kunne gjøre med det, og svaret ble til slutt denne appen, sier Anvik.

En sangkanon med like sanger

I perioden 2011–2015 gjennomførte Hagen og kollega Haukenes en større kartlegging av hvilke sanger barnehageansatte i Oslo og Viken sang med barna. Det viste seg at det stort sett var de samme sangene som gikk igjen.

– Vi fant en sangkanon på 20 sanger som synges i nesten alle barnehager i Oslo og Viken. Og vi tror dette funnet er overførbart på barnehager i resten av landet, sier Hagen.

Mange av disse sangene er gamle, flere over hundre år.

– Alle som har gått, og går i barnehage kan disse sangene. Det er veldig verdifullt, men det er også litt musikalsk begrenset. Sangene ligner på hverandre, og de er veldig norske. Eller oversatt til norsk.

Både Anvik og Hagen understreker at det er viktig å bevare denne musikkarven.

– Men vi har lyst på mer musikalsk rikdom i barnehagene. At det skal bli flere forskjellige sanger, både i barnehage og skole, sier Hagen.

Musikken først

Utvelgelsen av låter har vært gjort av en kunstnerisk redaksjon på fem personer. Hovedkriteriet har vært musikalsk mangfold.

– Det handler om ulike tonearter, ulike taktarter og ulike ensembler for å få et klanglig mangfold. Det kulturelle mangfoldet er selvfølgelig en del av dette. Men primært har vi tenkt musikken først, og deretter kulturell opprinnelse, sier Hagen

Anvik legger til at flere musikere har kommet med innspill til sanger de har hatt et forhold til fra barndommen. Musikerne har også stått for arrangeringen av låtene, men med noen føringer fra prosjektlederne.

– Vi har bedt folk være tydelige i overgangene i musikken, for eksempel fra intro til vers og vers til refreng. Det må gjerne være fantastiske ideer i versene, men akkurat overgangene, idet man skal trekke pusten og begynne å synge, må være tydelige og forståelige slik at det ikke blir for vanskelig å komme inn.

– For hvis folk føler seg dumme og ikke klarer henge med, så har ikke dette noen verdi, sier Hagen.

Begge er veldig fornøyd samarbeidet med musikerne som har stått for det kunstneriske, mens de selv altså har spesialkompetanse på målgruppen.

Hvis folk føler seg dumme og ikke klarer henge med, så har ikke dette noen verdi

– Utgangspunktet vårt har hele tiden vært at barn fortjener kvalitet. Høy kvalitet på innspillinger. Høy kvalitet på arrangementer. Høy kvalitet på musikerne. Jeg tror det også vil inspirerer de ansatte i barnehager og skoler, sier Anvik.

Representerer flere

Multi-instrumentalist Saleh Mahfoud i bandet Majaz roser prosjektet. Særlig er han positiv til hvordan sangappen kan bidra til at flere får kjennskap til ulike musikalske uttrykk, fra hele verden.

– Det er viktig at innbyggerne i Oslo blir representert. Rundt 10 prosent av byens befolkning snakker arabisk. Jeg spiller mye arabisk musikk. Men jeg tenker ikke på denne musikken bare som arabisk eller syrisk. Jeg tenker på det som en del av den moderne norske kulturen. Fordi jeg lever her, og familien min og mange andre bor her som norske også.

Mahfoud og bandets bidrag var derfor flere arabiske og kurdiske sanger fra Midtøsten.

– Vi ville ha med sanger som representerer bredden i sjangre og tradisjoner i musikk i Midtøsten. Vi valgte ut sanger fra Irak, Syria, Palestina, Egypt og Kurdistan; både folkedans-, tradisjons- og barnesanger, og en moderne ballade fra egyptisk musikks gullalder.

I det kurdiske materialet har han for øvrig forsikret seg om at tekstene har et innhold som egner seg for barn. Han snakker ikke språket selv, men kjenner den musikalske tradisjonen til kurdere i Syria godt, så han er trygg på at sangene er egnet.

– Tekstene forandret vi lite, men musikken jobbet vi mye med. Vi arrangerte alle låtene for instrumentene vi har her, som gitar, saksofon og synth. Noen av arrangementene var enkle, men vi forenklet ikke mye. Barn kan både høre på og føle komplisert musikk.

Noe måtte imidlertid tilpasses målgruppen. Dette gjaldt særlig toneart. Majaz tilpasset sangen til barns toneregister, med støtte av dem som holdt i prosjektet på Oslomet.

Karaokefunksjon

I Trall ligger det nå over 100 innspillinger. 75 innspillinger er enda ikke lagt inn, men vil komme med i løpet av året, og det vil bli kontinuerlig oppdateringer. Over 250 musikere har vært involvert i innspillingene, og alle sangene er klarert med opphavere.

Innspillingene har hovedsakelig foregått i studio hos NRK på Marienlyst, samt ved enkelte av NRKs distriktskontor. Noen av musikere har også spilt inn i eget studio, men alt er mikset og mastret av lydtekniker Øystein Halvorsen i NRK.

Musikken er kjerneinnholdet i appen. I tillegg kommer tekster på 21 språk, og dialekter fra hele landet. Samtlige sanger har også informasjon om opphavsland, opphaver og datering.

Utformingen er enkel, men funksjonell til både vanlig karaoke fra telefonen, og til formidling fra storskjerm i klasserom.

– Vi håper at også folk som ikke er vant til variert musikk vil finne noe de kan kjenne seg igjen i. Det kan være en dialekt, et språk, en stemme, et lydbilde, en rytme, et instrument og en måte vi kan danse på, sier Hagen.

Fonetisk teksting

For at brukere med ulik bakgrunn kan bruke karaokefunksjonene vil det være et tilvalg med fonetisk karaoke. Dette vil for eksempel gjøre det mulig for brukere som ikke kan lese arabisk å synge arabiske sanger. Denne brukerfunksjonen vil for øvrig inngå i et nyoppstartet forskningsprosjekt. Forskerne skal følge responsen på funksjonen.

Dipha Thiruchelvam i bandet 9 grader nord, er en av utøverne som har skrevet fonetisk tekst. Bandet fremfører tre sanger i appen, i tillegg til at Thiruchelvam synger «På loven sitter nissen» sammen med Kork.

Sangen hun har tekstet fonetisk er den tamilske «Yalpanam».

– Jeg skrev fonetiske tekster til alle låtene da vi ga ut albumet Jaffna. Så det hadde jeg allerede gjort. Det er veldig vanskelig, fordi det er noen lyder på tamilsk som ikke fungerer når det er korrekt oversatt. For eksempel er det en L på tamilsk som da skal skrives zh. Siden det er for barn skriver jeg bare L, sier Dipha.

Diphas søster Mira forklarer at melodien har elementer av portugisisk, fra den gang Sri Lanka var koloni. Mens teksten er en hyllest til de ulike tamilske regionene.

I motsetning til «Eventyrvisa», som Mira måtte forenkle arrangementene på, spilte bandet «Yalpanam» som de pleier fremføre den. Det vil si at den går både vokalt og rytmisk fort. Men erfaringsmessig fungerer det komplekse spillet til allsang på 9 graders skoleturneer.

– Det er en stor ære for oss at vi får være med på et prosjekt som dette, at vi får lov til å fremføre en sang på tamilsk. Den er kanskje heller ikke så lett å synge med på. Men den har stemning, og den er en fin inngang til en sjanger som kanskje ikke lenger kan kalles verdensmusikk men bare hete musikk, sier Dipha.