Fagfornyelsen er en omfattende og ambisiøs reform på vei inn i siste innspurt, med store omveltninger for musikklinjene på de videregående skolene. Det er utfordrende å forestille seg hvordan læring og profesjon vil se ut i overskuelig framtid, i en digital tidsalder der det går fort i svingene. Ett element er imidlertid åpenbart: Musikkteknologien er kommet for å bli og har for lite og tydelig definert plass i læreplanene. Det må til om vi skal lykkes i å bygge en skole for optimal læring og kompetanse. Noter er for så vidt også musikkteknologi, med flere hundre års tyngde bak seg. Datamaskiner og software har kun fulgt oss i noen få tiår, men har hatt en enorm utvikling, og i disse asymmetriske tidslinjene ligger problemstillingens kjerne.

• Les også: Stabile søkertall til MDD-linjene – fortsatt 70 prosent jenter

Noters nytteverdi bør ivaretas i andre fag

Noter representerer i tillegg til betydelig nytteverdi, også kulturarv og dannelse, noe elevene på musikklinjen slett ikke har vondt av å lære seg. Derfor bør dette ivaretas i andre musikkfag, men ikke som obligatorisk disiplin i komposisjon. Dersom det skal være noen kulturarv å forandre og bevare må elevene tilbys oppdatert kunnskap om hva det betyr å være yrkesaktiv musiker og komponist i praksis. Da kommer vi ikke utenom at kunnskap om dagens teknologi, med nærmest grenseløse muligheter for musikkproduksjon og komponering, kommer til å være helt avgjørende.

• Les også: Sangerne dominerer musikklinja

Sammenheng mellom arbeidsliv og utdanning

Det trengs ikke tunge utredninger eller høringer for å ta stilling til dette. Vi trenger bare se på utviklingen i høyere utdanning, arbeidslivet og skue utover egne klasserom.

Norsk Komponistforening har flere høyt profilerte yrkesaktive medlemmer som ikke jobber med noter, men blant annet med lydkunst og elektroakustisk musikk. NOPA (forening for komponister og tekstforfattere) har enda bredere sammensetning og større variasjon.

Det utvikles nå et notefritt teoretisk program tilknyttet det frie kandidatstudiet på Musikkhøgskolen. På Universitetet i Oslo er musikkteknologi og musikkvitenskap i betydelig grad overskridende felt. Universitetet i Agder ansatte nettopp DJ Strangefruit på rytmisk linje. En historisk milepæl som etablerer en større bevissthet om at høykulturelle opplevelser ikke er forbeholdt partiturmusikk i konsertsalene, men også kan oppstå på dansegulvet til suggererende og rytmiske driv. Dette minner om at det heller ikke er så veldig lenge siden folkemusikk, jazz, pop og rock var utelatt fra akademia. Men det var da. Nå er nå, og når klasserommene domineres av elever på vei ut i verden med konsentrerte blikk ned i laptoper smekkfulle av software, må det tenkes nytt og fort.

• Les også: – Musikklinja gjør at jeg virkelig digger å gå på skolen

Ulike holdninger på musikklinjene

På Utdanningsdirektoratets hjemmesider ligger utkast til fagfornyelsen, med svar fra 20 musikklinjer, der problemstillingen rundt noter og teknologi berøres med både interesse og motpoler. På den ene ytterkanten er Kongsbakken videregående skole i Tromsø, som promoterer åpenhet og skriver:

«Det virker som at man prøver å presentere én framgangsmåte for komponering av musikk, noe vi synes er for snevert i en verden der musikk kan komponeres ved hjelp av mange ulike framgangsmåter.»

På den andre ytterkanten er Rud videregående skole i Bærum, som skriver:

«Det er viktig at faget inneholder notebasert komposisjon og arrangering, og at det ikke skal være mulig å gjennomføre faget uten dette. (…) Vi ønsker mer forpliktende formuleringer om notasjon inn i kompetansemålene, slik at notebasert komposisjon og arrangering blir en faglig standard på MDD. Vi ønsker ikke at dette skal være opp til lokal tilpasning.»

Samtidig er det oppsiktsvekkende at Rud mener læreplanen står godt i forhold til andre sentrale kompetansemål som «relevans for elever og behovene i samfunnet og arbeidsliv» og at den er «tilfredsstillende framtidsrettet».

• Les også: Bekymret for lavt nivå på elevene

I utakt med musikklivet

Som lektor og komponist midt i karrieren med lang erfaring fra et sammensatt musikkliv, oppfatter jeg Ruds innfallsvinkel som en lite farbar vei med betydelig diskrepans. For når noter ikke er en forutsetning eller garanti for suksess som komponist i arbeidslivet, hvorfor skal det da være det på skolen? Og dersom det insisteres på å lukke læreplanen på tross av realitetene i arbeidsliv og høyere utdanning, hvordan kan den da være framtidsrettet? Å låse kreativiteten til ett verktøy er destruktivt og ekskluderende for et rikt mangfold av høyt kvalifiserte elever, og vi risikerer at musikklinjene kommer i utakt med musikklivet utenfor. Det er uheldig som første instans til musikkutdanning og profesjon. Vi står derfor ved et veiskille, og debatten må tas nå mens det fortsatt er tid og rom. Helst i går.

Julian Skar er komponist og lektor ved Kongsberg videregående skole