«Jeg ville bli politi»: Tre unge skuespillere om å endre kurs

Kom ikke inn på dramalinjen

Valter Bernardo Jonas er en 24 år gammel skuespiller fra Mjøndalen.

Han er utdannet ved NSKI (Norsk skuespillerinstitutt), men veien dit var ikke helt enkel.

Skuespillerdrømmen kom litt sent, innrømmer Jonas, som lik mange andre unge gutter drømte om å bli fotballspiller.

– Jeg innså senere at det ikke var noe for meg, og det var da jeg oppdaget skuespill.

Jonas forteller at han alltid har vært glad i filmer. Da han skulle velge linje til videregående, kom tanken om skuespill: «Det virket kult og interessant».

Han søkte på skuespillerlinjen, men kom ikke inn.

– Det var ikke så rart, jeg hadde ingen erfaring. Jeg skjønte at det ikke var bra, sier Jonas.

Han endte til slutt på danselinjen, men ga ikke helt opp skuespillerdrømmen. Mye av fritiden gikk med til å lære. Han så masse filmer, studerte hvordan skuespillere jobber, hvilke valg de tok. Da han senere søkte, og kom inn, på NSKI var det seieren han trengte for å satse videre på skuespill.

– Det føltes veldig bra, men jeg prioriterte mest å få erfaring utenfor skolen.

Han innrømmer at han fortsatt mangler noen fag for å bestå, grunnet alt fraværet.

– Dette betyr så mye for meg

Den store overraskelsen kom da han fikk en audition for kommende teatersjef Aunes oppsetning av «En sporvogn til begjær» ved Christiania teater.

– Jeg dukker opp på audition, vet ikke så mye på forhånd, og der har vi Marit og Maria Bonnevie, som jeg husker fra «Et glass til» (2020).

Stjernemøtet satte han ut, innrømmer han, men til tross for nerver, og at regissøren egentlig så for seg en yngre skuespiller, fikk han jobben.

– Jeg hadde en veldig liten rolle, men fortsatt: Det er erfaring. Jeg koste meg veldig med den jobben. Han jobbet med Aunes igjen på «Fruen fra havet» i Grimstad, da i en større rolle.

– Da jeg søkte på NyeNational var jeg veldig nervøs, men jeg stoler på meg selv og jeg gir alt, uansett.

Etter siste runde fant han ut at han ikke ble valgt ut, men sto i toppen av kandidatene på «ventelisten». Heldigvis for Jonas var det noen som trakk seg.

– Hele auditionprosessen var helt fantastisk. Det å kunne vise seg fram.

Nå gleder han seg til å «ha det gøy med mine kollegaer og lage gode minner».

– Jeg tror på det at som en skuespiller så blir man aldri ferdig med kunsten. Jeg tror ikke på det at man kan meste skuespill. Jeg vil vokse som skuespiller og som person gjennom dette programmet, sier Jonas.

Ingen roller er for store eller små for Jonas: «Gi meg hva som helst, jeg kommer til å jobbe uansett hva».

– Hva tror du er den største utfordringen for unge skuespillere i dag?

– Det er vanskelig å komme seg inn i yrket. Jeg har jobbet veldig hardt for å komme dit jeg er nå, men det er fortsatt vanskelig å komme seg til det punktet man vil. Flere direktører burde være åpne for å ta inn nye folk.

– Og drømmen?

– For meg så spiller det ingen rolle hva jeg får. Jeg er bare veldig glad i det jeg gjør, og kommer til å gi alt jeg har uansett rollen. Dette betyr så mye for meg og det er viktig for meg å uttrykke meg selv og vise hva jeg kan.

– Jeg vil tørre å stå i hvem jeg er

Anna Filippa Hjarne (24) er født og oppvokst på Nordstrand i Oslo, og går siste året på Teaterhøgskolen.

I likhet med Valter hadde hun også en plan om å bli fotballspiller, eller kokk da.

Hjarne fikk være med i TV-serien «Alle sammen» som gikk på NRK, da hun var elleve år gammel. En venninne hadde meldt seg på, og Hjarne ville også være med, «så jeg dro hjem og søkte på det uten å fortelle mamma og pappa». Dette ble hennes første skuespillererfaring, og ga mersmak.

– Jeg tror det var en kjempeerfaring. Jeg husker jeg syntes det var så merkelig å møte voksne mennesker som hadde skuespill som jobb. Det var superinspirerende.

Hun sluttet på fotballen, og gikk dramalinjen på videregående. Siden har hun hatt en rekke roller både på TV, film og teater. Og nå NyeNational. 

– Jeg føler meg kjempeprivilegert som får denne muligheten. Jeg håper jeg kan fortsette å videreutvikle mitt skuespillerarbeid på en så ærverdig institusjon som Nationaltheatret.

Hun tror den beste læren er erfaring. Selv håper også at hun tørr å komme med det hun har å by på:

– Jeg håper jeg tør å bidra med det jeg kan, og den skuespilleren jeg ønsker å være på et institusjonsteater. Det tror jeg blir veldig viktig for meg.

– Hva slags skuespiller er det du vil være?

– Jeg håper jeg kan bidra med humor, intuisjon, lekenhet og åpenhet. At jeg kan prøve og feile. Jeg håper jeg feiler masse. Jeg gleder meg til å lære av de andre på teateret.

Manifesterer Hamlet

For Hjarne er det noe unikt i den følelsen det er å spille teater. Ikke bare det å spille noen andre enn seg selv, men også den kollektive opplevelsen fellesskapet og samarbeidet som må til.

– Det er veldig verdifullt, sier hun, og fortsetter:

– Og så er det muligheten til å spille foran fremmede folk og prøve å skape noe som ikke bare nødvendigvis speiler samfunnet, men som også kan være med på å endre det litt.

Hun tror den største utfordringen for unge skuespiller i dag er konkurransen. Flere blir utdannet som skuespillere, samtidig som hun tror konkurransen er positiv, fordi det gir et mer nyansert repertoar av skuespillere.

– Og så gis det mindre penger til kulturen, som gir færre muligheter.

Og drømmen?

Jeg vet ikke! Nationaltheatret var drømmen!

Men drømmerollen vet hun:

– Det hadde det vært kult om jeg fikk spille Hamlet en gang. Jeg manifesterer det nå.

– Samfunnet vårt er så mangfoldig, vi trenger å vise det i teateret

Bendu Hammervold, 26, fra Trondheim og vokst opp på Heimdal.

Hun er utdannet fra NSKI, men heller ikke Hammervold hadde en original plan om å bli skuespiller:

– Jeg ville bli politi, og hadde en hel plan lagt opp. Jeg trente masse og var veldig klar for å gå den veien.

Skiftet kom etter skolerevyen ved Thora Storm VGS. Interessen meldte seg, og med støtte fra foreldre og venner gikk hun i gang med å søke på dramaskolene. Sånn endte Hammervold på NSKI. Siden da har hun jobbet både på Vestlandet, gjort film, TV, og jobbet ved Trøndelag Teater. 

Og nå NyeNasjonal.

– Jeg søkte faktisk i 2024 også, men fikk avslag.

Avslaget kom imidlertid godt med viser det seg. I mellomtiden tok Hammervold blant annet et kurs ved den prestisjetunge skolen London Academy Of Dramatic Arts, noe hun fikk støtte til fra Trøndelag fylkeskommune.

Mye av grunnen til at hun søkte på NyeNational igjen var at hun visste det skulle skiftes ut teatersjef. Hammervold har også tidligere jobbet med den nye teatersjefen:

– Jeg opplevde henne som en regissør som utfordrer skuespillerne sine. Jeg ønsker å være et sted som krever mer av meg kunstnerisk.

Heldigvis skal hun nå også det. Hun tror opplevelsen vil gjøre mye, men kanskje viktigst er det at hun får jobbe mye med klassiske teatertekster, noe Hammervold forteller hun hadde lite av i utdanningen.

– Å gå i tradisjonen og dybden av faget gleder jeg meg veldig til, sier hun og fortsetter:

– Det er en ære å få jobbe på en av Norges største institusjon er å få utvikle meg der. Jeg vil være en del av det.

Hun beskriver også et ønske om å representere minoriteter. Hammervold understreker at hun først og fremst er skuespiller. Samtidig ønsker hun kunne å fortelle historier for de barna som ikke alltid føler seg representert:

– Samfunnet vårt er så mangfoldig, og vi trenger å vise det i teateret.

Hammervold tror pandemien fortsatt henger som en skygge over hennes skuespiller generasjon. Hun gikk selv på skolen under pandemien og merker hvordan fysikalitet, tilstedeværelse og kontakt har blitt påvirket.

– Vi har blitt mye mer private. Jeg ser at det er en barriere der.

Men hun jobber med det. Og i fremtiden drømmer hun om å spille en antihelt.

– Jeg blir nok oppfattet som varm og trygg, og castes ofte i moderlige roller, så jeg har en drøm om det motsatte. Å kunne være skurken, eller den komplekse karakteren som er vanskelig å bli glad i – den vil jeg spille.