– Ikke alle kan danse ballett, men alle kan danse

Danserne står i en sirkel, det er spenning, kanskje forventning å føle i luften, mens alles blikk retter seg mot én person – Tone Kittelsen.

Hun er på Spin Off Forstudium i dans for å lære danseelevene der årets Dansens dager-dans.

Kittelsen er ambassadør for Dansens dager 2026, en oppgave hun både tar som en stor ære, men som også føles naturlig. For på ett vis føler hun seg alltid som en person som representerer dansen.

– Dans har vært en stor del av livet mitt fra jeg var veldig liten. Det er noe jeg har veldig stor glede av selv, og jeg har lyst til at andre skal få oppleve gleden ved bevegelse.

Flaut å danse?

Kittelsen kan ikke huske da hun begynte å danse. Det er noe som alltid har vært der. Selv om dansen ble mer organisert gjennom danseskole og etter hvert utdanning, så har dans som uttrykk alltid vært til stede i livet hennes.

Mange barn danser fritt, men de aller fleste slutter på et punkt med dette uttrykket. Syntes folk det er flaut å danse?

– I vår kultur så får systemet oss raskt til å sitte stille. Du beveger deg i gym, eller når du får lov til det, men det er kanskje ikke like naturlig å danse. Det er mindre rom for det, sier Kittelsen.

– Det er også veldig mange som sier: «Jeg kan ikke danse», men alle kan jo danse. Alle kan ikke danse ballett, men alle kan danse.

Kittelsen beskriver dans som en naturlig bevegelse i kroppen. Hun sammenligner med treningsstudio, som kanskje er en mer vant form for bevegelse for de fleste.

– Det er flere bevegelser der, hvis du hadde satt det på en scene, er dans.

Vil hjelpe folk å oppdage egen dans

På Spin Off beveger danserne de seg fritt. Hun får dansestudentene til å slippe seg løs, se bevegelser i et nytt lys. Hvordan armer og bein går er ikke gitt, men kan drives av følelse. Kittelsen oppmuntrer danseelevene til å sette selvbevisstheten til side og føle seg fram.

– Jeg har laget en dans basert på solodansen. Alle skal finne sin måte å danse på. Er du profesjonell danser så er det det vi jobber mye med – å finne vår signatur.

Hennes overordnede mål som ambassadør for dansens dager er både å hjelpe folk å finne sin egen stil, men også å skape bevegelse hos folk:

– Jeg vil hjelpe folk å oppdage sin egen dans.

Kittelsen har alltid vært interessert i å skape sitt eget uttrykk – gjøre ting på sin måte.

Slik fant hun også sin måte å jobbe med dans på, hun måtte improvisere.

– Det er sånn jeg jobber fortsatt: Ved å improvisere og finne bevegelser som kanskje ikke eksisterer allerede.

Hun beskriver det som å bryte mønstre. Både de vi har i kroppen, men også i forventninger til hva dansen skal være.

– Ved å finne min vei, følte jeg det åpnet seg en helt ny verden.

Dans er viktigere nå

– Hvorfor er dans viktig?

– Jeg tror det er viktig å være til stede i sin egen kropp slik dans gjør, og å være i øyeblikket. Det gir en slik glede og mestring, sier Kittelsen.

Hun kjenner raskt på at noe ikke er som det skal om hun ikke har danset på en stund.

– Dans rører noe dypere i meg og det tror jeg det kan gjør hos andre mennesker.

Hun trekker også fram hvor viktig det er for mennesker og komme sammen og føle på et fellesskap.

– Det er en egenskap du får gjennom mange andre kunstformer, men i dansen så må det rent kroppslig begynne innenfra, sier hun og fortsetter:  

– Jeg tror det er viktigere nå, i den tiden vi lever i, med tanke på alt som er digitalt og telefoner. Dans har en total tilstedeværelse – det er det jeg synes er så utrolig rørende og vakkert med dans.

Det frie feltets frihet

Kittelsen jobber både i Norge og utlandet, i det vi gjerne beskriver som det frie feltet.

– Når man har jobb og kan få skape så er det helt fantastisk, sier Kittelsen.

Hun peker på at vi er privilegert i Norge fordi vi har støtteordninger vi kan søke på, selv om det er ekstremt stor prosent som får avslag.

– Jeg synes at det å jobbe i det frie feltet er den største gleden, men også ekstremt hardt når det er vanskelig å få jobbet.

Hun beskriver likevel friheten som en gode, så lenge man får eller gir seg selv nok oppdrag.

Likevel:

– Det er en veldig tøff bransje. Og for meg en livsstil. Jeg jobber ekstremt mye, og det gjør mange av mine kolleger også bare for å få det til.

– I statsbudsjettet for 2026 ble dans trukket fram som en prioritering, med foreslåtte 10 millioner ekstra til dans. Hva ville hun brukt dem på?

– 10 millioner ekstra til dans, det er jo ikke så mye. Jeg ville prioritert å bruke det på stipender eller prosjektmidler. Det finnes ekstremt mange dyktige dansere og koreografer, så jeg ville brukt det til å gi til enda flere slik at de kunne skape mer, sier hun og fortsetter:

– Jeg hadde også ønsket at dansere hadde et sted der de kunne fått enda mere hjelp med den administrative delen av virket. Det blir veldig mye administrasjon i det frie feltet. 

Og til slutt:

– Jeg drømmer om et studio som alltid kan gå til å skape når jeg føler for det. Kontinuitet er viktig i et kunstnerskap og jeg tror på at som danser blir man bare bedre med alderen.