– Jeg vet veldig godt hva som er feil med det jeg lager

Bigbang åpner Øya-lørdagen, eventuelt kan man si at dere varmer opp til debatten «Trenger vi musikkanmeldere?» Trenger vi dem?

– Det er kjempeviktig med musikkanmeldere. Det har jeg nytt veldig godt av hele livet. Faren min abonnerte på Rolling Stone og flere andre magasiner, og var veldig viktig for meg da.

– Det er fremdeles noe liker godt, spesielt om det er skribenter som jeg stoler på og liker stemmen til. Da er det litt som å lese kapitler en bok av en forfatter man elsker. De beste delene av Bret Easton Ellis’ American Psycho er jo hans forsøk på å være musikkanmelder.

– Handler en anmeldelse mest om utgivelsen eller anmelderen?

– Jeg tror uansett hva man driver med så er det viktigste at noe blir gjort. Og det er rom for alle former. Det tenker jeg også som låtskriver og produsent; at man skal prøve å gjøre mot andre som andre gjør mot deg. Eller som en omskriving av Proust: Det er ikke hva man gjør, men hvordan man gjør det.

– Smaken varierer jo fra person til person, og det er forskjellige ‘skoler’ av anmeldelser. For eksempel Audun Vinger kan skrive om musikk som sannsynligvis ikke vil gi meg noe, men jeg leser det likevel fordi jeg elsker det han skriver.

– Så du har respekt for anmeldelsesyrket? Mange kan jo tro at det bare er å rable ned noe mens man er på konsert eller hører på noe …

– Jeg tenker det er plass til alt. Og at folk bør forstå at selv om det ikke er interessant for deg, så kan det være akkurat hva noen andre trenger.

– Jeg skjønner at enkelte redaksjoner har et enormt press for å skaffe klikk og sånn. Det er ikke en virkelighet jeg forholder meg til men jeg har stor aksept for det likevel,

– Leser du anmeldelser av deg selv?

– Nei, og det har jeg aldri gjort. Ikke fordi det er noe galt med anmeldelsene, men fordi det er noe galt med meg.

– Jeg har snakket med andre utøvere om det også, og det er mange som har det på samme måten. For positive tilbakemeldinger glemmer man, mens de negative er slikt man går og kverner på. Jeg vet veldig godt hva som er feil med det jeg lager. Jeg tror ikke jeg har så store problemer med det nå, men da jeg var ung var det verre.

– Husker du noen anmeldelser som skiller seg ut, både positivt og negativt?

– En som mange fra min generasjon husker er Natt & Dag-anmeldelsen av Anne Grete Preus hvor det bare sto «hold kjeft, drittkjerring». I dagens lys er det helt forferdelig så klart, men i 90-talls-samtiden trengte det ikke være så politisk korrekt. Jeg mener at det var litt flott, den gang da. Og jeg tror også at Preus lo av det og tok den humoren. Hun sto ganske støtt i seg selv.

– Jeg husker også veldig godt det som Thomas Seltzer skrev under navnet Anita Håland. Det var spennende å lese, og viste spor av humanisme. Og som jeg nevnte, nesten alt Audun Vinger skriver.

– Tenker du at en god anmeldelse bør vise til en slags kulturhistorisk kontekst?

– Jeg er ikke så opptatt av det. Jeg tenker at gode kunstverk klarer seg på egne ben. Det beste jeg vet er når en god venn eller venninne bare sier «fy flate den låta der …». Jeg trenger egentlig ikke noe mer enn det.

– Jeg liker at folk tør å være subjektive. Når vi spiller, så snakker jeg til publikum som om vi er ganske like, at vi har mye til felles. Og det er en stil jeg liker i alle kunstuttrykk. Vi har mer til felles enn vi tror.

– Anmeldelser er kunst?

– Yes.

Bigbang spiller på Øyafestivalen lørdag 12. august. Albumet Le Californie er ute nå.