Hva er «høyt nivå»? ⋆ Kontekst
Foto: Kontekst
Nyheter

Hva er «høyt nivå»?

Man kan undre seg, som en Kontekst-leser gjorde, hva som menes med «høyt nivå» i søknadsordninger. «Det er ingen eksakte parametere», er et av svarene.

Blant myriadene av søknadsordninger for kunstnerisk aktivitet, både nasjonalt og regionalt, er det et begrep som går igjen: «Høyt nivå».

Eventuelt «høy kvalitet».

Noen eksempler:

Formålet med støtteordningen er å gi kor og vokalensembler på et særlig høyt kunstnerisk nivå bedre betingelser for drift, produksjon og formidling.
(Norges Korforbund, Produksjons- og driftsstøtte)

Tilskudd skal stimulere til økt aktivitet og deltakelse i kulturlivet, styrke samspill mellom profesjonelt og frivillig kulturliv og bidra til høynet kvalitet på kunst- og kulturtilbudet lokalt og regionalt.
(Innlandet fylkeskommune, Regionalt kulturfond Innlandet)

Vi gir tilskudd til kunst- og kulturtiltak av høy kvalitet. 
(Oslo kommune, Løpende tilskudd til kunst- og kulturtiltak)

Kontekst fikk en hyggelig henvendelse fra en leser om temaet, og spør på leserens vegne hva betyr dette, hvordan defineres dette og hvem definerer det?

Vi bruker eksemplene over.

– Det er ikke lett å måle kvalitet

Først Norges Korforbund, som i år har 5 920 000 kroner å dele ut i ordningen Produksjons- og driftsstøtte for kor.

Støtten henvender seg til «de beste amatørkorene», svarer spesialrådgiver Martin Borgnes.

Støtten vedtas ifølge Borgnes via fagfellevurderinger i et kollegium. Dette er styrt av kunstnerisk skjønn, sammenlignende helhetsvurderinger og et økonomisk rammeverk.

– Det er ikke så lett å måle kvalitet; det er en sammensatt skjønnsvurdering av utvalgsmedlemmene, basert på deres erfaring og høye – og dels ulike – musikkompetanse, sier Borgnes.

Det viktigste kriteriet er det musikalske: Hvordan koret låter i tilsendte opptak.

– Musikalske elementer som samklang og homogenitet, intonasjon, rytmeforståelse, vokalteknisk vanskelighetsgrad, sjangerforståelse er noen stikkord i den musikalske vurderingen, sier Borgnes.

Også aktivitetsnivå, evne til samarbeid og andre økonomisk tilskudd, er faktorer i vedtaket.

Teknikk, sjangerforståelse og intonasjon er med på vurderingene av «høyt nivå», sier Martin Borgnes i Norges Korforbund. Foto:Norges korforbund

– Det er utvalget som gjennom fagfellevurdering diskuterer seg fram til hvilke kor de mener fyller kriteriene for å være på et «særlig høyt kunstnerisk nivå».

– Alle utvalgsmedlemmer får lyttet gjennom alle lydfiler og lest søknader, regnskap/budsjett og handlingsplaner for koret. På heldagsmøtet lytter man sammen gjennom aktuelle kor, og blir enig om hvem som skal få og hvor mye. Vedtakene blir i etterkant publisert på tilskudd.no, sier Borgnes.

Formålet definerer kvalitet

Over til Innlandet fylkeskommune, hvor den anonyme «kulturavdelingen» via e-post kommenterer at «kvalitetsbegrepet innen kultur er en krevende øvelse å drøfte, men mange prøver».

«Kvalitet vil i første rekke knyttes til å oppnå formålet med ordningen», skriver kulturavdelingen om den statlig initierte (og mye diskuterte) ordningen Regional kulturfond.

Økt kvalitet kan ha med profesjonalitet i planlegging, organisering og gjennomføring. Det kan også være et krav om utøvere med god faglig kompetanse og som livnærer seg av sin virksomhet.

«I denne sammenhengen kan kvalitet også ha å gjøre med mengde kulturtilbud på et sted, variasjon, bedre samarbeid, god tilrettelegging for publikum eller annet», skriver kulturavdelingen til Kontekst.

Vurdering av søknader vil i stor grad være basert på faglig skjønn.

Når det gjelder tilskuddsordninger på kulturområdet blir søknader vurdert av fagpersoner innad i organisasjonen og/eller fagkomiteer.

«Dette er rekrutterte kunstnere eller fagpersoner med relevant kompetanse», skriver Innlandet.

– Ikke en vurdering tuftet på objektivitet

«Vi gir tilskudd til kunst- og kulturtiltak av høy kvalitet», skrev altså Oslo kommune dulgt på sine nettsider.

For hovedstaden er det Inger-Johanne Molven, seksjonsleder for tilskudd i Kulturetaten, som utdyper:

– Høy kvalitet er et begrep, som i denne sammenhengen, innebærer en vurdering av kunstnerisk særpreg og uttrykk, som vurderes opp mot gitte kriterier for tildeling.

Inger-Johanne Molven, seksjonsleder for tilskudd i Kulturetaten. Foto:Utdanningsetaten

– Når vi bruker formuleringen «kunst- og kulturtiltak av høy kvalitet», dreier det seg derfor om en skjønnsmessig vurdering av hvordan søknadene oppfyller krav i de ulike tilskuddsordningene, sier Molven.

Kunstnerisk kvalitet vurderes ut fra feltets faglige rammer og praksis. Molven legger ved noen kulepunkter for hva som kan vektlegges:

  • Kunstnerisk og faglig nivå i henhold til sjanger
  • Om prosjektet fremstår gjennomarbeidet, ambisiøst og målgrupperelevant.
  • Kunstnernes utdanning, erfaring og tidligere arbeid.
  • Prosjektets evne til formidling, nyskaping og ønske om å utvikle eget fagfelt. 

Saksbehandlerne som vurderer søknadene, har ifølge Molven solid kunst- og kulturfaglig bakgrunn og erfaring.

– Vi er bevisste på at kunst- og kulturfeltet er i kontinuerlig utvikling og vurderer ut fra fagfeltets etablerte normer, nytenkning, relevans og evnen til utvikling av kunst- og kulturfeltet i Oslo.

– Når vi støtter tiltak av «høy kvalitet» mener vi, i tillegg til det ovenfor nevnte, prosjekter som på ulike måter bidrar til et mangfoldig, profesjonelt og levende kulturtilbud for byens publikum, sier Molven.

Hun understreker at alle saksbehandlerne har solid kunstnerisk erfaring og kompetanse i vurderingen av tilskuddsordningene.

– Noen fellestrekk som faglig teknisk nivå, kunstnerisk egenart og uttrykk, formidlingsevne og relevans i kontekst (sjangerspesifikt og målegruppeforståelse) inngår i kvalitetsvurderingen.

– På samme tid er kunsten og diskusjonen om den i kontinuerlig utvikling. Tidligere arbeid, utdanning, ambisjoner for omsøkt prosjekt, grad av nyskapning og bidrag til å utvikle fagfeltet kan også være grunnlag for høy kvalitet, sier Molven.