Han er luttenist og flyttet utenlands for å bli det

– Hva kaller man en som spiller lutt? Luttist?

– Jeg kaller det luttenist. Luttist låter som en sykdom, sier Thomas Boysen.

– Jeg byttet instrument midt i studietiden. Jeg begynte med elektrisk gitar som tiåring og spilte i band gjennom hele ungdomstiden. Det viste seg at det var umulig å studere dette instrumentet i Norge på den tiden.

Boysen er født i 1970 og på den tiden var det kun jazzlinjen i Trondheim som tilbød noe som helst i elgitar retningen.

– Så da ble det klassisk gitar i stedet ved Norges musikkhøgskole. Men det valget var jeg ganske ulykkelig med for jeg savnet samspillet fra tida jeg spilte i band.

Men så ble det en åpning i renessanseensemblet på høgskolen. Der fant Boysen mye av det samspillet han hadde savnet.

– Og da Rolf Lislevand senere kom og holdt et kurs for oss var det gjort.

Boysen fant samtidig en lutt i lageret i kjelleren på skolen. Derfra så han seg aldri tilbake.

– Det var et skrekkelig dårlig instrument, men bra nok til å bli bitt av basillen.

Måtte regne med å flytte utenlands

– Når flyttet du til Tyskland?

– I 1995 begynte jeg å studere med Rolf Lislevand i Trossingen i Tyskland. Etter det har jeg bodd her.

– Og hvor er her?

– Det er en by som heter Staufen, ikke langt fra Freiburg. Et fint sted å bo.

Grunnen til at Boysen forlot Norge, var at det ikke var mulig å overleve økonomisk som luttenist og tidligmusiker på den tiden.

– Erik Stenstadvold på høgskolen sa til meg at hvis jeg valgte dette instrumentet, så måtte jeg regne med å måtte flytte utenlands. Forholdene har endret seg ganske mye med tiden, men da var det slik.

Det var naturlig for Boysen å søke seg mot Sentral-Europa fordi der er det større miljøer og flere institusjoner.

– Jeg har jobbet frilans hele tiden, men jeg underviser noe. Men det siste er kun en liten del av det hele.

Boysens kommer fra en musikalsk bakgrunn. Hans far var orgelprofessor og en tid var han rektor på Musikkhøgskolen i Oslo.

Europa og tidligmusikk

– Kan du si noe om forskjellen mellom Norge og Tyskland når det gjelder tidligmusikk? Jeg regner med det var slike grunner som gjorde at du flyttet?

– Tja, for min del dro jeg hit for å studere, men så fikk jeg familie her og ble værende mest av den grunn. Men opprinnelig var drømmen å flytte til Barcelona eller noe slikt.

– Hvorfor Barcelona?

– Det er fint der og, sier han og smiler.

– Det var ikke noe dypere enn det. Man har tanker om hvordan livet skal bli når man er ung. Også blir det som regel litt annerledes enn man tenkte.

Boysen har riktignok bodd lenge i Tyskland, men spiller sjelden i området han bor i.

– Det har vært mye reising. Nesten alle jobber er slik at man setter seg på et tog, eller fly og reiser et sted.

– Hvor stor er din aksjonsradius?

– Hva skal jeg si? Jeg har spilt i Bodø, Hongkong, Japan, Cuba, Mexico, USA, over hele Europa, altså hele verden i prinsippet. For å overleve som tidligmusiker, må man ha bredt nedslagsfelt.

– Så du kunne bodd i prinsippet nesten hvor som helst i Europa? Må ikke nødvendigvis være Tyskland for jobben sin del?

– Nei det er ganske riktig. I fjor bodde jeg og familien ett år i Oslo og det fungerte bra. Jeg så også at mengden jobber i Norge har økt, selv om pandemien endret markedet jeg opererer i ganske mye.

Etter at alle koronaordningene ble avviklet er det merkbart mindre penger i bransjen sammenlignet med før pandemien, forteller han.

– Lønningene går delvis ned og det blir arrangert færre prosjekter.

Norge er blitt bedre for tidligmusikere

For å kunne spille lutt og tidligmusikk må man altså være forberedt på å reise en del, men det gjør en ganske fri i forhold til hvor man bor. I hvert fall når man er etablert.

– Men i starten av karrieren er det viktig å bo nær jobbene fordi man bør si ja til så mye som mulig og samtidig være i stand til å steppe inn på kort varsel. Og da var sentrale Europa bedre enn Oslo. Her nede er markedet større.

Selv om det norske markedet ikke har vært Boysens fremste arbeidsplass, så har han vært med i Norsk Barokkorkester, spilt på operaen i Oslo og undervist på Ringve sommerkurs i tidligmusikk og lignende.

– Jeg pleier å spørre om hva som er den største forskjellen mellom det å jobbe i Tyskland og Norge, men siden du jobber over hele verden, så har du kanskje ikke så mye å si om det?

– Det er nok sant, men jeg opplever at Norge har kommet etter når det gjelder tidligmusikk. Mange unge musikere interesserer seg mer og mer for det. Men nivået er nok noe høyere her sør i Europa. Eller; Kanskje ikke høyere, men det er flere som spiller. Og miljøene er større her på kontinentet.

– Du sa du hadde bodd i Oslo i ett år. Hva var grunnen til det?

– Det har seg slik at jeg nok har en liten dragning tilbake til Norge, så dette var et eksperiment i samråd med min kone. Det er mange grunner til at jeg føler på lysten til å flytte tilbake.

Det var særlig etter pandemien at Boysen følte på en endring.

– Det er litt vagt og det kan hende det har mer med meg å gjøre, men det er liksom blitt en litt mer urolig, nærmest stresset stemning. Det er alltid godt å komme til Norge å føle på at ting går litt roligere.

Boysen tenker seg om.

– Også er det godt å bare snakke morsmålet. Selv om jeg snakker tysk flytende, så har alltid snakket norsk med barna mine.

Han merket at jentene hans plukket opp norsk og ble tospråklige bare på det ene året de bodde i Oslo.

– Og med tanke på dem, så er nok vårt skolesystem noe mykere enn det tyske. Det er mange ting som spiller inn, sier han ettertenksomt.

– Kan man si du har nådd en slags metning på å bo utenlands?

– Vel, kanskje. Men det hører med at vi alltid har delt oss mellom de to landene. Min kone er tysk, så vi vil alltid tilbringe mye tid her. Men det kan hende at vi kanskje bytter slik at Norge blir hovedsetet? Dette er på ingen måte klart enda.