«God næringspolitikk er god kunstnerpolitikk» ⋆ Kontekst
Å overleve over tid: «Virkemidler som hjelper gründere i gang og selskaper ut i verden, er viktig og bra, men like nødvendig er det at staten har rammebetingelser som gjør det enklere å drive over tid», skriver Liv Runesdatter i dette innlegget.
Å overleve over tid: «Virkemidler som hjelper gründere i gang og selskaper ut i verden, er viktig og bra, men like nødvendig er det at staten har rammebetingelser som gjør det enklere å drive over tid», skriver Liv Runesdatter i dette innlegget. Foto: Marte Bjerke

«God næringspolitikk er god kunstnerpolitikk»

INNLEGG: Vi trenger en næringspolitikk som fungerer for både store og små næringsaktører. MFO forventer at selvstendig næringsdrivende settes på den politiske dagsorden foran valget, skriver Liv Runesdatter.

I Europa jobber sju millioner mennesker i kreativ og kulturell sektor. Bare bygg- og anleggsbransjen og serveringsbransjen sysselsetter flere. I Norge er over to tredjedeler av selskapene innen kreativ næring organisert som enkeltpersonforetak.

Selv har jeg livnært meg som musiker, komponist og musikkpedagog i 15 år, og i likhet med svært mange kunstnere er jeg selvstendig næringsdrivende. For meg, som for folk flest, er trygghet i jobben viktig. Særlig dreier det seg om forutsigbarhet når det gjelder sykepenger, fødselspenger og pensjon.

Investeringer gir mindre sykepenger

Det er en utfordring for selvstendig næringsdrivende at alle fradrag fører til redusert beregningsgrunnlag for sosiale ytelser. Investerer man i egen produksjon eller virksomhet, gir det redusert sykepengegrunnlag i flere år. Blant kunstnere er det også vanlig å veksle mellom ulike tilknytningsformer til arbeidslivet. Noen arbeidsgivere insisterer på å utbetale lønn, andre honorar. Mange arbeidsforhold er prosjektbaserte, der rettighetene faller bort idet vikariatet løper ut. Det gir stor grad av uforutsigbarhet.

MFO ønsker:

• Minstefradrag for enkeltpersonforetak: Minstefradraget reduserer ikke beregningsgrunnlaget for

sosiale ytelser. Det vil ha særlig stor betydning for dem med lav og middels lav inntekt. Hvis vi tar utgangspunkt i størrelsen på minstefradraget til lønnsmottakere, vil enkeltpersonforetak med lav eller middels lav inntekt kunne få et beregningsgrunnlag for trygdeytelser som er rundt 90 000 kroner høyere enn i dag.

• 100 prosent sykepenger fra dag 17: De første 16 dagene, arbeidsgiverperioden, må de selvstendig næringsdrivende dekke selv, eller gjennom forsikring. De selvstendige betaler 3,2 prosent mer i trygdeavgift enn lønnsmottakere, likevel får de bare 75 prosent sykepengedekning fra dag 17. Det er urettferdig.

• Billigere pris på forsikring mot korttidssykdom for enkeltpersonforetak: Denne er i dag dobbelt så dyr som for ansatte i eget AS og tre ganger så kostbar som for frilansere som får lønn fra arbeidsgiver.

• Opptjening av sosiale rettigheter uavhengig av om man er fast ansatt, vikar, frilanser eller selvstendig næringsdrivende. Det du betaler inn i form av skatt skal alltid inngå i beregningsgrunnlaget for sosiale ytelser.

• Privat pensjonssparing: I revidert nasjonalbudsjett for 2017 forbedret regjeringen ordningen for

skattefavorisert pensjonssparing. Mange selvstendig næringsdrivende opptjener ikke rettigheter utover folketrygdens minstepensjon. Reglene for skattefavorisert pensjonsspareordning for selvstendig næringsdrivende bør sørge for at også de med lave inntekter har mulighet til pensjonssparing. Selvstendig næringsdrivende bør ha fradrag på samme nivå som arbeidstakere, og i tillegg bli kompensert for at de ikke har tjenestepensjonsordning. Arbeidsgivere bør kunne sette av pensjonssparing for arbeidstakere med korte ansettelser.

Hva mener partiene?

Norge trenger mennesker som våger å satse selv. Nå og i framtida. Vi trenger en næringspolitikk som fungerer for både store og små næringsaktører. Virkemidler som hjelper gründere i gang og selskaper ut i verden, er viktig og bra, men like nødvendig er det at staten har rammebetingelser som gjør det enklere å drive over tid.

Hva mener de politiske partiene om dette?

Styrk opphavsretten!

Kunstnere, komponister, forfattere og filmskapere lever av å skape kunstverk, og som alle andre vil vi ha betalt for den jobben vi gjør. Opphavsretten garanterer oss retten til åndsverk. Når vi skaper et verk, får vi ofte et honorar fra en arbeidsgiver. Men hoveddelen av betalingen kommer i det lange løp, når verket brukes.

Opphavsretten er enormt viktig. Den er grunnlaget for hele den globale musikkindustrien. I 2015 innkrevde forvaltningsorganisasjonene i Norge cirka 1,3 milliarder kroner i vederlag. Det er dobbelt så mye som det Statens kulturfond (Kulturrådet) distribuerte til kulturlivet i samme periode. Markedet er med andre ord en av de viktigste finansieringskildene til kulturlivet.

Åndsverkloven er utdatert og skal revideres. Det er vi alle enige om. I mai la regjeringen fram et forslag til ny åndsverklov som ville overføre opphavsretten til arbeids- og oppdragsgiver (paragraf 71). Konsekvensene av denne endringen kunne blitt dramatiske. Alle som skaper noe på profesjonelt vis kunne ha mistet råderetten over egne verk. Forslaget var en gavepakke til store internasjonale distributører på bekostning av oss som lager musikk og åndsverk i Norge. Vi finner ikke noen tilsvarende lovtekst i noe annet europeisk land. Det er en svært viktig og prinsipiell sak. I et felles opprop, sammen med mange andre kunstnerorganisasjoner, klarte vi å få behandlingen av ny åndsverklov utsatt.

MFO ønsker en forsikring fra de politiske partiene om at de vil verne om kunstnernes eierskap til eget åndsverk!

Liv Runesdatter er sanger, komponist og produsent og medlem av MFOs forbundsstyre og næringsutvalg.