Gladmelding på 8.mars ⋆ Kontekst

Gladmelding på 8.mars

Jeg ser tegn på at holdningene til likestilling i musikkbransjen er i endring, skriver MFO-leder Hans Ole Rian.

Ja, så var den her igjen, den ene dagen da vi er programforplikta til å snakke om kjønn. Ja altså, ikke kjønn i bevegelse som Joacim Lund så fint sa det under by:Larm, men likestilling. Eller balanse som noen av oss har begynt å kalle det. Dette var nemlig tema på årets bransjetreff, etter initiativ fra prosjektet Balansekunst. Balansekunst er et nettverk av musikkorganisasjoner som på eget initiativ arbeider for å få fortgang i arbeidet med å jevne ut kjønnsforskjeller i musikklivet. MFO har vært stolt medlem i prosjektet siden starten i 2009.

Foxy Bass

Jeg må innrømme at det å jobbe med likestillingsspørsmål i musikkbransjen i mange år har vært som å stange hodet i en massiv betongvegg. Kvinnelige utøvere som har turt å si noe blir kalt surmaga (og det som verre er), mens en kjent kvinnelig bassist seinest på tirsdag denne uka ble kalt for Foxy Bass på et populært tv-program. Thom Hell ble i samme program beskrevet som Melankolsk Mester. Og vi veit jo alle hvor mange «jenteband» det finnes her til lands…

Changes?

De siste månedene er det akkurat som om vinden har snudd. Først ut var Kompetanseformidlingen, et slags hodejegerbyrå hvor det i stor grad handler om å rekruttere mer enn hvite, middelaldrende menn til musikkbransjen, offentlige debatter eller hva det måtte være. Så kom Månefestivalen. Festivalprogrammet for 2014 skal bare bestå av kvinner sa de. Jeg trodde det var en spøk, men ikke bare var det sant, festivalen har aldri noensinne solgt så mye billetter på forhånd. På det nevnte seminaret under årets by:Larm var det endring å spore i salen. For det første var det nesten 40 prosent menn tilstede. Det tror jeg må være mannsrekord, tidligere var det nesten bare damer på sånt. Dessuten var stemninga god, ja tilnærmet euforisk. For første gang kan det virke som at alle er enige om at den manglende balansen er et problem. Og et problem er jo til for å løses, er det ikke?

Revolusjon, nå?

De siste månedenes begivenheter tar jeg som et tegn på at holdningene til likestilling i musikkbransjen er i endring. Jeg har ikke fasiten på hvordan vi kan gjøre dette om til konkrete tiltak, men jeg vil oppfordre alle i bransjen til å smi mens jernet er varmt. Sammen må vi både fortsette å arbeide mot gamle inngrodde vrangforestillinger og for reelle endringer. Jeg håper at vi allerede neste 8. mars kan melde om et gjennombrudd for balansekunsten.

God 8. mars, alle sammen, uansett kjønn!