Venstre: Penger til KI-utredning skal ikke gå på bekostning av kulturmidler

– Opphavsretten ligger fast. Første regel for politikere er å respektere dette, sier Grunde Almeland (V).

Innen det mye omtalte og foruroligende lite konkrete temaet KI og åndsverk dette den første og største prioriteten, mener Almeland.

På borgerlig side er det Venstre som har det mest å si om emnet. At partiet ønsker å være mye tettere på EU, lar seg også til kjenne i dette spørsmålet.

– Norge har særegenheter og sterke tradisjoner innen kulturpolitikk – disse må ivaretas når ny regulering utformes, både nasjonalt og på europeisk nivå, sier Almeland.

Norge knytter seg til EUs KI-lovgivning, selv om denne nå skaper bekymring hos blant andre Tono (se faktaboks).

Almeland mener like fullt at det er avgjørende at norske kunstnere og bransjeaktører får beslutningsmakt på dette nivået.

– Vi må ha en regjering som fungerer som døråpner for norsk deltakelse i europeiske prosesser, sier han.

– Norge har allerede gode modeller for kompensasjon til kunstnere – ordninger som sikrer både inntekter til statsbudsjettet og rettferdig fordeling fra kulturbudsjettet. Disse modellene kan inspirere europeisk regelverk.

Men hvor skal pengene komme fra?

Venstres partiprogram er – som de fleste andre partiprogrammer – lite konkret når det kommer til opphavsrett og KI.

«Utrede hvordan blant annet åndsverksreglene … anvendes i lys av bruk av kunstig intelligens», er det som står.

Hvorfor så ullent?

– Fordi det er ullent. Dette er et uoversiktlig felt som skifter veldig fort, svarer Almeland.

Å gjøre det mer konkret i et partiprogram som dekker flere år, kan fort virke utdatert.

Men en slik utredning vil Venstre ha, og det krever sine midler.

Hvor skal pengene komme fra? Hvem sitt departement? Er dette en digitaliseringsaffære eller skal kulturbudsjettet tynes ytterligere for å gjøre plass til teknologien?

Almeland mener at pengene må komme fra kulturbudsjettet, men at man da må sikre at potten til kulturbudsjettet økes tilsvarende.

– Men det er egentlig likegyldig for meg hvor på statsbudsjettet pengene kommer fra, så lenge kunstnere faktisk får kompensasjon når verkene deres brukes. Staten skal ikke subsidiere fri bruk av kunstverk fra KI-leverandører.

– Vi trenger et regelverk som sikrer at de som tilbyr KI-tjenester betaler inn – og at det finnes mekanismer for rettferdig fordeling til opphavspersonene, sier Almeland.

… og hvordan skal pengene komme inn?

– Åpenhet om hvilke data som brukes i KI-modeller er et nødvendig første skritt, sier Almeland.

Med denne åpenheten kan man utvikle kompensasjonsmodeller som bygger på «norske tradisjoner og rettferdighet».

– Men det krever politisk vilje. At vi har en kulturminister, en digitaliseringsminister og en regjering som tar opphavsrettsspørsmålene på alvor.

Ifølge Almeland er det også forskjell på privat bruk og kommersiell utnyttelse.

– Det som haster mest er å sørge for regelverk og kompensasjon for kommersielle utnyttelse. Da er det tilbyderne vi må prioritere å gå etter, ikke de som leker seg meg et bildeverktøy eller musikktjenester i egen stue.

– Når enkeltpersoner bruker KI-verktøy til hverdagsformål, er det én ting. Når bedrifter lager KI-genererte bilder og bruker dem i reklame – ofte basert på kjente kunstneriske stiler – uten å betale for det, er det misbruk. Det må vi være tydelige på.

Han bruker en nylig farsott der både privatpersoner og bedrifter brukte streken fra Studio Ghibli til portretter på sosiale medier som eksempel.

– Kunstig intelligens skal ikke være en snarvei til gratis utnyttelse av andres kunst. Derfor må vi sikre at kompensasjon kommer på plass – og at det ikke går utover andre viktige formål på kulturbudsjettet.

– Det handler om rettferdighet, respekt for opphavsrett, og om å bygge et regelverk som tar kunstnernes rettigheter på alvor i en digital tid.