Dette er noe av det hun vil ta tak i som statsråd for kultur, å vri støtten over fra produksjon til framvisning.

– Svakheten ved støttesystemet i Norge er at mye av den offentlige støtten har gått til produksjon. Vi har mange kjempegode, spennende og nyskapende forestillinger som bare blir vist noen få ganger på norske scener, fordi produksjonen støttes, men ikke framsyninga, sier Trine Skei Grande.

Hun mener det er et paradoks at man må til New York for å se det norske kompaniet Verdensteatret.

– Hvordan skal du vri støtten fra produksjon til framvisning?

– Vi forsøkte å gjøre et grep da vi i forrige statsbudsjett løfta Black Box Teater i Oslo. Vi har tre slike scener i Norge, som bidrar til å få en spesiell type kunstuttrykk ut til flere. Om dette er riktig virkemiddel framover, veit jeg ikke, men tanken er at flere skal få oppleve gode produksjoner, forklarer Skei Grande, og henviser til en gammel partifelle for å si noe om en mulig ideell kulturpolitikk:

– Han sa at Innovasjon Norge egentlig burde være en dame som kjører rundt i hele landet, og hvis hun ser det lyse i en garasje, så bør hun knuse vinduet, kaste inn noen penger, og kjøre videre. Litt mer av kulturpolitikken skulle kanskje ha vært sånn, at vi forfulgte kunstnerne tettere. Når vi har et virkelig godt dansekompani eller en god teatergruppe, så skulle vi ha gjort det enklere å følge dem opp.

Vil lytte til Kunstnernettverket

Vi møter kulturministeren på hennes kontor i Grubbegata i Oslo sentrum. Hun har nøyaktig en halvtime på seg, før hun skal møte Kunstnernettverket som skal overrekke henne 2200 underskrifter og et brannslokkingsapparat. Budskapet til den nye ministeren er at kunstnerorganisasjonene må få beholde retten til å oppnevne medlemmer til komiteene i Statens kunstnerstipend. Skei Grandes forgjenger, Linda Hofstad Helleland, foreslo å frata organisasjonene denne retten. Slikt blir det bråk av. Hva mener Skei Grande?

– Vi har ikke et system som er ideelt i dag, fordi det samler veldig mye makt på ett sted, nemlig hos organisasjonene. Jeg har i dag ingen god løsning på hvordan dette kan gjøres, men jeg skal lytte til hva Kunstnernettverket har å si. Jeg er opptatt av at vi skal beholde den faglige kompetansen i komiteene, og her forstår jeg Kunstnernettverkets innvendinger. Men jeg er også opptatt av å spre makt på kunstfeltet, og vi har vel alle hørt historier om dem som er på utsiden av det etablerte. Noen kunstfelt har vært flinke til å ta disse inn, mens på andre felt ser vi at det nesten ikke er noen uten organisasjonstilknytning som får stipend, sier kulturministeren.

Og for å understreke sin holdning, siterer hun Churchill:

– Poenget med et demokrati er ikke at flertallet har makta, men at mindretallet har noe å si.

Selvstendig næringsdrivende – vil jobbe for forenklinger

Da Musikkultur før valget spurte Venstre og Skei Grande om hva de ville for kulturfeltet, var et av svarene: «Den viktigste satsingssaken nasjonalt er å løfte det frie feltet.»

– God næringspolitikk er god kulturpolitikk. Kulturpolitikken ligger i brytningsfeltet mellom børs og katedral, og det går ikke an å si at det ene har høyere verdi enn det andre. Vi må ha en politikk som gjør det mulig å være gründer, samtidig som man skaper kunst og kulturuttrykk. Jeg vil bryte ned barrieren om at det ene er edelt og det andre ikke er det. Slik har det tradisjonelt vært i norsk kulturpolitikk, og det mener jeg har vært ødeleggende.

Skei Grande håper at arbeidet hun nå skal i gang med knytta til kunstnerøkonomi og en egen kunstnermelding kan være med på endre holdningene til kultur som næring.

Men én ting er holdninger, en annen ting er brød på bordet og retten til å bli syk uten å miste inntekt. Skei Grande lover å jobbe for forenklinger for de selvstendig næringsdrivende kunstnerne.

– Vi har gjort en del de siste åra, med sykelønn og foreldrepermisjon for frilansere, men det er fortsatt mye som gjenstår. Vi ønsker oss et felles minstefradrag eller bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, slik at kunstnere kan velge mellom et slikt flatt fradrag, eller føre fradragene for de reelle utgiftene de har. Dette ville ha gjort det enklere for mange. Forenkling og mindre byråkrati er noe vi må jobbe for i budsjettprosessene. Jeg vil at de kreative prosessene skal være knytta til kunsten, ikke til regnskapet, understreker Skei Grande.

– Opplever du å få gehør for disse innspillene i regjeringen?

– Ja, jeg føler vi har godt gehør, men så spørs det om det er rom i budsjettet. Mye av dette handler riktignok ikke om kroner og øre, men om forenklinger.

– Kunst er ytring

Kulturministeren er tydelig på at ikke all kunst kan eller skal lønne seg.

– Jeg mener at kunst er ytring, derfor skal du ikke ha en produksjonstilnærming til kunst. Et samfunn skal ikke ha som mål å produsere ytringer, og det skal heller ikke ha som mål å ha en strømlinjeforma tilnærming. Du skal ikke være effektiv i produksjonen av ytringer. Ytringer er selve basen for demokratiets dialog, og det er kunsten også. Derfor må vi legge til rette for alle typer av ytringer, breie og smale, og at ytringer kan brytes. Dét er grunnlaget for all kulturpolitikk, mener jeg.

Virkemidlene for å få ytringene fram, må tilpasses kunstneren, ifølge kulturministeren.

– Kygo sin tilnærming er kanskje mindre byråkrati, at det er lett å etablere seg som gründer, at det finnes forretningsmodeller som er enkle å overta. I den andre enden har du den smale teatergruppa som må gis muligheten til å vise fram det de produserer til flest mulig.

– Kulturfondet bør opp

Den smale teatergruppa vil mest sannsynlig være avhengig av offentlig støtte.

– Mange, også Norsk kulturråd selv, har tatt til orde for å øke bevilgningene til Kulturfondet. Hva mener du om det?

– Hvis jeg skal forholde meg til en ideell verden, som jeg mener enhver kulturminister skal, så vil jeg ha fondet opp. Men hva man klarer i budsjettforhandlingene dreier seg om det store bildet økonomisk, og hva man prioriterer å løfte skritt for skritt. Den nye kulturmeldinga kommer til å si noe om de langsiktige målsettingene, og budsjettene vil si noe om hva vi får til år for år. Kanskje får vi ikke løfta alt samtidig, men kanskje ulike deler i ulike faser framover.

– Forsvarets Musikk – viktig for kulturpolitikken

Før hun satte seg i ministerstolen, viste Skei Grande seg som en engasjert forkjemper for Forsvarets Musikk.

– Kan du garantere at ingen korps blir nedlagt mens du er på post?

– Nei, det kan jeg ikke, men jeg tror at Forsvarets Musikk veit hvor viktige jeg mener korpsene er.

– Vi skal ha en nasjonal kulturpolitikk

Regionreformen vil få konsekvenser for kulturlivet. Tidligere i år kom rapporten fra Hagen-utvalget, som foreslår at flere kulturinstitusjoner i framtida skal finansieres over fylkeskommunale budsjetter, i stedet for statsbudsjettet. Bergen Filharmoniske Orkester er en av institusjonene som kan miste sin nasjonale status.

– Hva tenker du om vurderingene til Hagenutvalget?

– Jeg synes det er litt leit at de har brukt budsjettstrukturen til kulturbudsjettet som indikasjon på hva som er nasjonalt og ikke nasjonalt. Men i perspektivet å spre makt, synes jeg diskusjonen er interessant, det å bygge opp miljøer som kan være en motmakt. Dette skal vi se på. Det kommer en kulturmelding, og jeg tror ikke engstelsen trenger å være så stor der ute. Vi skal ha en nasjonal kulturpolitikk.

Barne- og ungdomskultur – et viktig område

Det er fortsatt uklart hva som skjer med de framtidige lønns- og arbeidsavtalene til kunstnerne som turnerer i Den kulturelle skolesekken (DKS). Kulturministeren kan ikke forhandle lønn, men kan hun sende en oppfordring til Kulturtanken og DKS?

– Dette må jeg få komme tilbake til, men jeg tror det på generelt grunnlag er lurt å ha standardavtaler i bunn på alle områder, gode standarder som siker de svakeste og gir muligheten til å forhandle andre ting for dem som trenger det. Dét er min prinsipielle tilnærming.

– Du har også åpna for muligheten til å innlemme barnehagene i DKS-ordninga. Er dette noe du kommer til å jobbe aktivt for framover?

– Vi har varsla en egen melding om barne- og ungdomskultur, og da kommer vi tilbake til dette. Jeg tror barn og kultur blir enda viktigere framover, dannelsen blir viktigere i en verden med falske nyheter og digital informasjon som flommer over de unge. Det å sørge for at unger har et godt dannelsesnivå, så de kan finne fram til hva de liker seinere i livet, blir bare viktigere.