Fest- og skjebneår for korps ⋆ Kontekst
Musikkulturs redaktør Mona Askerød.
Musikkulturs redaktør Mona Askerød. Foto: Rune Eriksen

Fest- og skjebneår for korps

LEDER: Sorgen og gleden, de vandre til hope, heter det i den gamle salmen.

For den som har hjertet sitt i korpsnorge, er antakelig 2018 et fest- og jubelår, med en viss bismak av usikkerhet.

Det festlige først: Det er et digert korpsjubileumsår! Norsk Musikkorps Forbund er 100 år, og Forsvarets musikk er 200 år, og det skal feires med galla og stor stas.

Vi hyller korpsene på side 12 i papirutgaven av Musikkultur. Der har vi spurt fem profilerte musikere om deres forhold til korps. De er alle tidligere korps-medlemmer, og flere peker på korpset som den direkte grunnen til at de er musikere i dag. Og dette er musikere fra alle kroker av bransjen. Det er de færreste av dem som i dag spiller korpsinstrumenter – unntatt i ett og annet spontant 17. mai-tog. Alle er de enige om at korpset lærte dem noe om det å spille sammen og fungere i et sosialt og musikalsk fellesskap.

Men 2018 er også et skjebneår for den store korpsmotoren og 200-åringen Forsvarets musikk. Det er riktignok ikke det første skjebneåret for den gamle institusjonen, men det er i år det må letes fram penger til å drive i framtida. Allerede i år knaker det i sammenføyningene, og for neste år er finansieringen uviss.

Det store slaget om framtida for forsvarsmusikken står når statsbudsjettet for 2019 skal legges. Det er tidligere besluttet at Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet skal dele på utgiftene, og hvordan det går, vet ingen.

Men nå først skal det festes. Så får vi ta bekymringene når de blir mer konkrete. Godt korpsår!

Lederen sto først på trykk i Musikkultur nr 3/2018, som kom ut 27. april.