Et varslet kuppforsøk
Det hadde vært globale og nasjonale samfunnsveltende hendelser siden denne regionlagsreformen (og forrige landsmøte) fant sted for fire år siden. Men bitterheten og sårheten var tilsynelatende den samme.
– Jeg føler ikke at jeg har fått en unnskyldning, sa regionleder fra Creo Oslo, Jan Koop under landsmøtet.
(fortsetter under)
Stemningen i salen var trykket. I hver pause ble det diskutert i klynger. Rygger som snudde seg mot bord bak. Murring.
Det ble snakket om en epost som hadde blitt sendt til valgkomiteen. Det var ifølge eposten flere regionlags oppfatning at det ville medføre utfordringer å få flertall for valgkomiteens innstilling for politisk ledelse – Rian, Thomassen og nyinnstilte Cathrine Nyheim.
Ledelsen i Creo hadde sådan hørt rykter om et benkeforslag allerede før sommeren.
De fleste ansatte visste ikke hva som var i vente, selv om også noen av dem hadde hørt rykter:
Én ansatt mente det ville komme benkeforslag på ny forbundsleder, en annen at det var Thomassen som ville få skylden for alt, en tredje sa at både Rian og Thomassen ikke ville bli gjenvalgt.
– Alt kan skje, sa Rian før landsmøtet, uten å røpe at han faktisk hadde en anelse om hva som skulle skje.
Sak 16
På gulvet i konferanserom 1 lå skjøteledningene tre i bredden rundt bordene. Ingen forgreninger var ubrukte. Det var sukkertøy og kaffekopper overalt.
Sekretariatsleder Geir Grønnestads tidvis desillusjonerte oppgitthet over gjentagende tekniske problemer og sedvanlig trenering av tid, var kilde til mye humring.
Saker ble klubbet og applaudert.
En laptop kræsjet klokken fem om morgenen og en komité var således fraværende dagen etter, noe alle hadde forståelse for.
(fortsetter under)
Dag to, og ganske sent på dagen sådan. Da Grønnestad sa at vi var kommet til Sak 16, satte ryggene seg til rette. Valg av forbundsledelse, Creos styre, kontrollkomiteen og vederlagsfondskomiteen.
De fleste tenkte kun på det første, og mange tenkte på festmiddagen som bare var et par timer unna. Den kunne bli en nedstemt affære.
– Jeg tok bare med meg svart kjole, sa en bekymret Creo-ansatt.
Uttalelser
Styremedlem Eirik Raude tok talerstolen og snakket om en krise knyttet til regionlag og en krise rundt tillit til ledelsen. Han innstilte et annet styremedlem, Wenche Høidal Husom, som nestleder i plassen til Christine Thomassen.
Summing og murring. Talerlisten, som ellers disse dagene hadde nølende blitt fylt av en gjentagende sirkel av de samme navnene, ble straks fylt av mange nye.
En oppildnet Pål Rullestad (Creo Oslo) sa at Hans Ole Rian og Creos politiske ledelse hadde fått til utrolig mye. Han siterte sin egen far:
– Hvis det ikke gjøres feil, så gjøres det enten ingenting eller for lite, sa Rullestad.
Tove Bøygard (Creo Viken) sa at hun ikke skjønte noen ting da hun hørte at det var opprør i organisasjonen.
– Jeg ville sannsynligvis ikke vært musiker om det ikke hadde vært for Creos tiltak [gjennom pandemiens kompensasjonsordning]. Hans Ole og Christine er et megateam, sa Bøygard.
Hun sa vi måtte løfte blikket.
Styremedlem Mari Giske oppfordret også til det samme:
– Dette vil oppleves som et kupp for de fleste medlemmer, sa Giske.
Flere delegater støttet valgkomiteens innstilling, men ikke alle.
Jan Koop fra Creo Oslo snakket om en tillitskrise til ledelsen.
David Scott Hamnes fra Creo Trøndelag snakket om en tillitskrise til ledelsen.
Det kom flere opp på talerstolen. Både støtteerklæringer og mistillitserklæringer.
Avtroppende nestleder Anders Hovind svarte på kritikken mot regionlagsreformen:
– Dessverre er det noen som ikke evner å legge ting bak seg. Det gjør meg trist.
Emma Langmoen (Creo Oslo) påpekte hvor synlige Creo hadde vært i media gjennom pandemi og streik.
– Politisk ledelse har kanskje ikke sovet siden mars 2020, sa Langmoen.
En synlig opprørt Hedda Haaland (Creo Oslo) sa at Christine Thomassen er kjempeviktig for Creo.
– Vi trenger henne, sa Haaland.
Hans Ole Rian mente det var helt avgjørende for hans rolle som fremtidig forbundsleder at de innstilte kandidatene, Christine og Cathrine, velges.
– Dere skjønner hva jeg mener, sa Rian. Og gikk av talerstolen.
(fortsetter under)
Den siste taleren, ny-foreslått nestleder Wenche Høidal Husom, sa at den siste perioden har vært tung. At Creo trenger en ledelse som respekterer demokratiet i organisasjonen.
Christine Thomassen sa ingenting.
Prioriteringer
Hva har et nestlederverv i Creo å si?
LOs utøvende kunstnerfløy er forsvinnende liten sammenlignet med sine forbundsfeller. Men på landsmøtet ønsket Creo – uten å levne noen tvil – at hovedsammenslutningstilknytningen, altså at Creo skal være en del av LO, skulle forbli også de neste fire årene.
De som argumenterer for, sier det gir større innflytelse. For en nestleder fra Creo kan dette bety å stå i spissen for streikende. Eller initiere nettverksbygging innen kulturfelt som har potensial til å danne et nasjonalt kunnskapsgrunnlag og sysselsette tusenvis av mennesker.
Et skifte av nestleder ville også være et skifte av prioriteringer. Noen andre som får jobbene. Noen andre som får kunnskapen og pengene.
(fortsetter under)
For et slikt verv stemmer man både på person og prioriteringer. Men man stemmer også på taktikk.
Var tillitskrisen dyp nok? Ble benkeforslaget presentert på en overbevisende måte? Ville Rians dårlig tilslørte hint om sin egen avgang i tilfelle nestlederskifte være avgjørende?
Eller kunne brevet ha hatt noe å si?
Brevet
Dagen før landsmøtet:
Flere klubber tilknyttet prominente utdanningsinstitusjoner, scenetekniske leverandører og kulturorganisasjoner sender et støtteopprop for den sittende politiske ledelsen.
Brevet nevner at flere regionlag vil ta initiativ til å melde benkeforslag. Alle klubbene som signerer brevet, tar avstand fra dette.
«Vi er redd for at initiativet om å kaste nåværende ledelse og måten dette er tenkt utført på, vil skape unødvendig splittelse», står det.
Brevet blir sendt til samtlige delegater på landsmøtet.
Stillhet
I konferansesalen, i sekundene før stemmene ble vist på den store skjermen, var det stillheten som stengte alle lyder ute, før den ble avløst av tunge utpust og sukk.
Thomassen vant med 50 mot 22 stemmer. I applausen klemte hun Rian og så lettere skjelven ut. Rian hadde også fått flertallet av stemmene. Cathrine Nyheim ble enstemmig vedtatt som den andre nestlederen.
Sekretariatsleder Grønnestad fortsatte prosedyren. Resten gikk som forventet.
(fortsetter under)
På festmiddagen kun en times tid etter valget, var alle partene samlet. Noen delegater, rundt 22 av dem, forsvant raskt etter desserten.
Men på slutten av kvelden, i hotellobbyen, sa en av dem:
– Det er sånn det er.
Og lo.
(fortsetter under)
Noen dager etter landsmøtet medga den fortsatt sittende forbundslederen Hans Ole Rian at landsmøtet hadde vært spennende, men at det hadde bikket over i det ufine til tider.
De ansatte snakket fremdeles om valget. Men partene som hadde stilt benkeforslag hadde i hovedsak lagt landsmøtet bak seg. Noen forsoninger hadde blitt gjort allerede dagen etter valget.
Jeg spurte om Rian faktisk ville gått av dersom Thomassen ikke hadde blitt gjenvalgt.
– Absolutt, sa Rian. Han smilte.
I faktaboksen om Creos regionlag sto det at «enkelte regionlag mente at forbundsstyret har gått ut over sitt mandat i håndteringen av regionlagsreformen». Dette har blitt endret til «alle regionlag …».
