– Styrk uavhengigheten til regionlagene ⋆ Kontekst
Creo-effekter
Creo Oslo har kommet med en rekke forslag til vedtektsendringer i forkant av landsmøtet, som kan føre til endringer for regionlagene de neste fire årene. Foto:Kontekst
Kommentar

– Styrk uavhengigheten til regionlagene

Dårlige vedtekter har lagt opp til at bukken av og til skal passe på havresekken, skriver Creo Oslos regionlagsleder Jan Koop.

Basert på erfaringene i løpet av de siste årene, har Creo Oslo sendt inn noen forslag til å endre Creos vedtekter på Landsmøtet i november.
Vedtektene er grunnfjellet organisasjonen er bygget på og limet som også i krisetider skal holde den samlet.

De viktigste forslagene har som formål å sikre at Creo er en fagforening, å sikre medlemsdemokratiet og medbestemmelse, å sikre at Creos forbundsstyre følger vedtektene og å sikre samholdet i Creo.

En styrking av regionlagene

Dette oppnås ved å styrke uavhengigheten til regionlagene, der medlemmene har mulighet til å påvirke Creo direkte gjennom årsmøtene (medlemsdemokratiets fundament i Creo), ved å vedtektsfeste at regionlagene skal være selvstendig juridiske personer, ved å sikre regionlagets medbestemmelse før det evt. blir oppløst og styrke representantskapet for at regionlagene kan påvirke Creos handlingsplan og økonomi.

I tillegg skal representantskapet få muligheten til å passe på at Creos forbundsstyre og den politiske ledelsen ikke handler eller fatter vedtak i strid med vedtektene. Sikringen blir forsterket ved å innføre ankemekanismer og gi flere fullmakter til kontrollkomiteen.
Vi trenger tydeligere vedtekter som hindrer autokratiske tendenser og forplikter alle til åpenhet og samarbeid. Vedtak må forankres bedre og på denne måten forhindre splittelse.

Bakgrunnen for endringsforslagene:

Ved siste landsmøte i 2018 hadde Creo ti regionlag som alle var selvstendig juridiske personer. I dag er det 11: To av regionlagene (Creo Oslo/Akershus/Østfold og Creo Vestfold/Buskerud/Telemark), ble til Tre (Creo Oslo, Creo Viken og Creo Vestfold/Telemark).

Denne endringen var i utgangspunktet lite kontroversiell. Forbundsledelsen, delvis støttet av vedtak i forbundsstyret, valgte å bruke denne grenseendringen til å prøve å frata de nye regionlagene sin selvstendighet, spesielt den økonomiske.

Forbundsledelsen viste til en endring av vedtektene på landsmøtet 2018 til tross for at denne besto av omformuleringer med samme betydning.
I stedet for bare å endre grensene til regionlagene, ble de gamle regionlagene lagt ned uten ‘forutgående behandling i årsmøtet’, slik regionlagenes normalvedtekter viser til skal gjøres når det er mulig. Og det hadde vært mulig.

Fordelen for forbundsledelsen ved å legge ned regionlagene var å kunne få tak i de oppsparte midlene til de oppløste regionlagene. Behovet for mer penger i kassen er blitt tydelig. Alt dette ble gjennomført uten å kommunisere med styrene i de berørte regionlagene.

Store protester fra regionlagene

Men det sluttet ikke der. De nye regionlagene skulle ikke lenger være registrert som selvstendige enheter. I Creos vedtekter står det at ‘til drift av regionlagene tilbakeføres en årlig andel av forbundets budsjetterte kontingentinntekter’.

Uten registrering var dette ikke lenger mulig. De nye regionlagene skulle søke om penger til drift.

Styrene ble satt i en umulig situasjon: på den ene siden står de iht. til vedtektene ansvarlig overfor medlemmene i årsmøtet og på den andre siden kunne de bli detaljstyrt fra Creo sentralt. Dette og mer førte til store protester fra regionlagene, da vedtakene etter hvert ble kjent for dem.
I stedet for å gå i dialog med de berørte for å prøve å finne gode omforente løsninger og løse de praktiske problemene, ble endringene banket gjennom uten å forberede noe som helst. Det førte til et stort kaos i oppstartsfasen av regionlagene.

Reverserte endringene

Etter noen måneder der problemene som endringene hadde ført til, ble mer og mer synlige, innkalte forbundsledelsen til et ekstraordinært representantskapsmøte. Det besluttet å reversere alle endringene, unntatt grensene for regionene. En fornuftig avgjørelse, men veien dit kunne ha vært så uendelig mye enklere.

Underveis var det mange harde diskusjoner. Kontrollkomiteen ble involvert. Så viste det seg at forbundsstyret iht. vedtektene kunne avgjøre tolkningen av vedtektene. Slik kan det bli med dårlige vedtekter som legger opp til at bukken av og til skal passe på havresekken.

Prosessen ble en stor belastning for mange. Tillitsvalgte i regionlagene og forbundsstyret som var uenige med forbundsledelsen ble kjørt hardt av politisk ledelse. Situasjonen var uholdbar. Med vedtekter med bedre mekanismer for kontroll hadde striden muligens kunne blitt avverget tidligere. Det hadde vært bra for samholdet i Creo.

Landsmøtet 2022 har en stor oppgave: å legge grunnlaget for fire år med samarbeid der Creo kan vokse sammen og på denne måten stå sterkere i 2026 enn i dag.